Fakta om Forsvaret 2000

A. NAVN OG ADRESSER

Det kongelige forsvarsdepartement (FD)

Myntgt. 1
Postboks 8126 Dep, 0032 OSLO
Sentralbord: 23 09 80 00
Telefaks: 23 09 23 23
Teleks: 21605

Saksbehandlervakt:
Mobiltlf.: 9110 5882
Pers. søker: 9671 2014

Politisk og administrativ ledelse:
Statsråd Bjørn Tore Godal
Statssekretær Øystein Singsaas
Politisk rådgiver Tonje Westby
Departementsråd John Lunde
Stabsdirektør Morten Tiller

Pressetalskvinne Kirsti Skjerven 23 09 23 10
Pers.søker: 9660 0935
Telefaks: 23 09 23 02

Fellesavdelingen:
Eksp.sj. Elisabeth Bødtker Larsen 23 09 20 20

Informasjonsseksjonen:
Underdirektør Kåre Helland-Olsen 23 09 23 12
Mobiltlf.: 90 94 70 71

Sikkerhetspolitisk avdeling:
Eksp.sj. Svein Efjestad23 09 22 70

Plan- og økonomiavdelingen:
Eksp.sj. Finn Landsverk23 09 22 40

Ressursavdelingen:
Eksp.sj. Leif Lindbäck23 09 21 60

Forsvarets overkommando (FO)
Oslo mil/Huseby, 0016 Oslo
Sentralbord: 23 09 80 00
Telefaks: 23 09 83 12

Militær ledelse:
Forsvarsjef (FSJ): General Sigurd Frisvold
Stabssjef (STSJ): Viseadmiral Eivind Colin Hauger-Johannessen
Generalinspektør for Hæren (GIH): Generalmajor Roar I. Haugen
Generalinspektør for Sjøforsvaret (GIS):Kontreadmiral Kjell Birger Olsen
Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL): Generalmajor Per-Oscar Jacobsen
Generalinspektør for Heimevernet (GIHV):Generalmajor Odd Frøise Tangen
Sjef for Etterretningsstaben (SJFO/E):Generalmajor Jan Fredrik Blom
Sjef for Sanitetsstaben (SJFO/SAN):Generalmajor Leif Sverre Rosén

Presse- og informasjonsavdelingen (FO/P&I):
Sentralbord: 23 09 82 36
Telefaks: 23 09 84 83
Sjef/pressetalsmann: Brigader Kjell Grandhagen 23 09 82 26
Mobiltlf.: 99 20 84 93
E-post: sjefpogi@fo.mil.no

Sjef Talsmannskontoret:
Kom kapt Per Høiby 23 09 82 34
pers.søker: 9652 8479
Mobiltlf.: 99 20 84 94
E-post: sjef.talsmann@fo.mil.no

Assisterende Talsmann, major Tom Hjertholm23 09 81 02
Priv.: 32767273
Pers.søker: 9652 8478
Mobiltlf.: 99 20 84 95
E-post: ass.talsmann@fo.mil.no

Sjef Informasjonskontoret:
Kom kapt Stig M. Karlsen 23 09 72 06
Pers.søker: 9650 3329
Mobiltlf.: 99 20 84 91
E-post: skarlsen@fo.mil.no

Sjef Pressekontoret:
Kontorsjef Odd Sverre Knutsen 23 09 82 33

Forsvarskommando Nord-Norge (FKN)
8002 Bodø
Sentralbord: 75 53 60 00
Telefaks: 75 53 61 17 (P&I)

Øverstkommanderende (ØKN):
Viseadmiral Einar I. Skorgen

Presse- og informasjonsavdelingen:
Sjef/pressetalsmann:
Oblt John Espen Lien 75 53 61 12
Priv.: 75 58 24 64
mobiltlf.: 9015 5769
E-post: pio@fkn.no

Presseoffiser:
Kapt Erlend Rånes 75 53 61 14
Priv.: 75 58 24 64
Mobiltlf.: 9076 8379
E-post: pio@fkn.no

Forsvarskommando Sør-Norge (FKS)/
Headquarters Allied Forces North Europe (HQ North)
Postboks 8080, 4068 Stavanger
Sentralbord: 51 57 20 00
Telefaks: 51 57 61 05

Øverstkommanderende (ØKS):
Gen lt Thorstein Skiaker

Presse- og informasjonsavdelingen:
Sjef/pressetalsmann: Oblt Brynjar Nymo 51 57 24 05
Priv.: 51 67 80 34
Mobiltlf.: 9013 7077
E-post: pio@neurope.nato.int

Presserådgiver:
Grethe Skundberg Lövvig51 57 24 06
Priv.: 51 66 81 15
Mobiltlf.: 9013 7075
E-post: pio@neurope.nato.int

AFNORTHWEST
PI Command Group
HQ Allied Forces North Western Europe
Naphill, High Wycombe
Buckinghamshire
HP 14 4TZ United Kingdom
Telefaks: 00 441 494 495526

AFCENTPHQ
Operativt fra 1. mars 2000
Regionalt HQNorth
Brunnsum, Nederland
Norsk informasjonsoffiser:
Oblt Tore Idsøe
Tlf.: Int. + 31 45 526 33 43

Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM)
Oslo mil/Akershus – 0015 Oslo

Sjef (FRM): Oblt Jack Johansen 23 09 34 10
E-post: rekruttering@frm.mil.no

Rekrutteringsavdelingen:
Kontorsjef, OK Arne Rønneberg Nilsen23 09 34 39
Leder Planseksjon23 09 34 45
Leder Markedsseksjon23 09 34 34
Leder Driftsseksjon23 09 34 41
Forespørsler/rekrutteringsinformasjon 81 00 02 22
Telefaks: 23 09 34 66
E-post: rekruttering@frm.mil.no

Audiovisuell avdeling:
Kontorsjef, John Charles Kvam23 09 35 42
Markeds- og utlånsseksjonen, leder23 09 34 27
Bestilling av spillefilm 23 09 34 27
Bestilling av instruksjons- og
informasjonsvideo 23 09 34 29
Videoproduksjon, leder23 09 35 95
Fotoseksjonen, leder 23 09 34 22
Fotoarkiv23 09 34 23
Telefaks: 23 09 33 20
E-post: av@frm.mil.no

Forsvarets Forum
Sjefredaktør, Tor Eigil Stordahl23 09 34 17
Redaksjonen23 09 34 15
Abonnement og annonser23 09 34 53
Telefaks: 23 09 35 10
Avdelingskontor, Bardufoss77 89 60 30
E-post: desken@forsvaretsforum.no

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)
Sandakerveien 12
Postboks 8136 Dep, 0033 Oslo
Sentralbord: 22 35 84 00
Telefaks: 22 35 17 81
Informasjonssjef Claus Hagen22 35 84 64

Landsrådet for Heimevernet (LRHV)
Oslo mil/Huseby, 0016 Oslo
Generalsekretær Trond K. Tollerud 23 09 86 89
Telefaks: 23 09 71 14
Priv.: 22 67 01 61
E-post: lrhv@fo.mil.no

Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret/Sekretariatet (LTF/S)
Myntgt. 1
Postboks 8126 Dep, 0032 Oslo
Vernepliktig saksbehandler23 09 21 45

Byråsjef Viggo Johansen23 09 22 53

Ombudsmannen for Forsvaret
Karl Johans gt. 25
0159 Oslo
Telefaks: 22 41 00 08

Ombudsmann: Per A. Utsi 23 09 56 83

23 35 64 70
23 09 38 95

Andre institusjoner i Forsvaret

I Forvaltninger og fellesinstitusjoner
under Forsvarsdepartementet:
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD)
Forsvarets bygningstjeneste (FBT)
Forsvarets boligtjeneste (FBOT)

II Fellesinstitusjoner og forvaltninger m.v.
under Forsvarets overkommando:
Hærens forsyningskommando (HFK)
Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK)
Luftforsvarets forsyningskommando (LFK)
Feltprestkorpset (FPK)
Forsvarets høgskole (FHS)
Institutt for forsvarsstudier (IFS)
Vernepliktsverket (VPV)
Norges idrettshøgskole/Forsvarets avdeling (NIH/F)
Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT)
Forsvarets skole i E- og S-tjeneste (FSES)
Forsvarsmuseet (FMU)

Organisasjoner

Akademikerne (A)
Kristian Augusts gate 922 36 86 00
0164 Oslo
Telefaks: 22 36 86 10
E-post: akademikerne@oslo.online.no

Leder: An-Magritt Aanonsen

Generalsekretær: Tove Storrødvann

Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
Tollbugt. 35
Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo
Tlf.: 21 02 33 00
Telefaks: 21 02 34 50

Informasjonssjef: Anne Marie Storli21 02 34 69

Befalets Fellesorganisasjon (BFO)
Karl Johans gate 12 J (inng. Kirkegata)
Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo
Sentralbord: 23 10 02 20
Telefaks: 23 10 02 25
E-post: post@bfo.no

Leder: Jan W. Smidt23 10 02 30
Pressekontakt: Morten Kristiansen23 10 02 42

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK)
Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo
Telefon: 22 40 36 00
Telefaks: 22 40 36 10
E-post: post@atlanterhavskomiteen.no

Generalsekretær: Chris Prebensen

Fellesforbundet
Lilletorget 1, 0184 Oslo
Sentralbord:23 06 31 00
Telefaks: 23 06 31 01
Mil. tlf: 0510 5695

Sekretær: Jakob Eitrheim

FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF)
Bygning 22 Akershus festning
Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo
Telefon: 23 09 38 40
Mil. tlf.: 0510 3840
Telefaks: 23 09 37 77

Generalsekretær:Erling Hoëm23 09 35 20
Forbundssekretær: Berit Magnussen

Folk og Forsvar
Arbeidersamfunnets plass 1, oppg. C, 0181 Oslo
Sentralbord: 22 42 04 99
Mil. tlf.: 0510 5677
Telefaks: 22 11 44 59
E-post: folkogforsvar@online.no

Generalsekretær: Esten Haaker

Forsvarets Pensjonistforbund (FPF)
Bygning 7, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo23 09 39 19
Telefaks: 23 09 35 34
Mil. tlf.: 0510 3919
Mil. telefaks: 0510 3534
Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund (FSTL)
Grønland 6-8, 3. etg., 0188 Oslo
Sentralbord: 23 00 20 73
Telefaks: 23 09 31 44
E-post: Post@fstl.no

Leder: Liv Brørby23 00 20 73

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL)
Tollbugt. 35, 0157 Oslo
Telefon: 21 02 33 00
Telefaks: 21 02 33 81
Mil. tlf.: 0510 5688.
Mil. telefaks: 0510 5672
E-post: kol@os.telia.no

Generalsekretær: Bendik Grønhaug21 02 33 82

Kvinners Frivillige Beredskap (KFB)
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
Telefon: 23 09 34 58/22 42 49 12
Telefaks: 22 42 85 52
Mil. tlf.: 0510 3458

Organisasjonssekretær: Turid Haave Bentsen

Norges Forsvarsforening (NFF)
Sporveisgaten 29
Postboks 5235 Majorstua, 0303 Oslo
Telefaks: 23 19 62 70
Mil. tlf.: 0510 5678
E-post: foreningspost@forsvarsforening.no
Internett: http://www.forsvarsforening.no

Generalsekretær: Tormod Sleppen23 19 62 60

Norges Lotteforbund (NLF)
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
Telefon: 22 47 82 52/22 47 82 54
Mil. tlf.: 0510 3682
Besøksadresse: Skippergt. 17
Telefaks: 22 33 27 23

Forbundsleder:Toril Talåsen22 47 82 54

Norges Offisersforbund (NOF)
Møllergt. 10, 0179 Oslo
Sentralbord: 23 06 15 72
Telefaks: 23 06 15 77

Leder: Peter Andre Moe23 06 15 70
Pressekontakt: Staale I. Reiten23 06 15 71

Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Møllergt. 10, 0179 Oslo
Sentralbord:23 06 15 99
Telefaks: 23 06 15 55
E-post: post.ntl@loit.no
Internett: www.ntl.no

Leder: Turid Lilleheie

Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF)
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
Besøksadresse: Skippergt. 17, 6. etg.
Telefon: 23 09 32 38
Telefaks: 22 33 27 23
E-post: sekretariat@nrof.no
Internett: www.nrof.no

Generalsekretær: Kjell Tormod Pettersen

B. FORSVARET

1. Sikkerhetspolitiske mål

Det er et overordnet mål for norske myndigheter å ivareta våre nasjonale interesser innenfor de ulike sikkerhetspolitiske samarbeidsstrukturer. Det er bred enighet om de overordnede mål for norsk sikkerhetspolitikk, som fortsatt vil være:

• å forebygge krig og medvirke til stabilitet og fredelig utvikling
• å beskytte norsk handlefrihet overfor politisk og militært press og ivareta norske rettigheter også i internasjonale samarbeidsprosesser

• å trygge norsk suverenitet

2. Forsvarets hovedoppgaver

Norsk forsvarspolitikk hviler på fire gjensidige forsterkende prinsipper:

• et nasjonalt balansert forsvar

• alliert militært samvirke og internasjonalt samarbeid

• totalforsvar

• verneplikt

Forsvarspolitikken utgjør den sentrale del av regjeringens sikkerhetspolitikk, og Forsvaret er vårt viktigste sikkerhetspolitiske virkemiddel. Ut fra forsvarskonseptet deles Forsvarets oppgaver inn i ni hovedgrupper:

• invasjonsforsvar
• territorialforsvar
• krisehåndtering
• suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
• etterretningstjeneste
• sikkerhetstjeneste
• internasjonalt militært engasjement
• redningstjeneste

• annen samfunnsnyttig bruk av Forsvaret

3. Totalforsvaret

Alle deler av samfunnslivet er forpliktet til å ta del i forsvaret av Norge. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom sivile og militære myndigheter innenfor et totalforsvarskonsept.

En rekke oppgaver som i mange andre land ivaretasav den militære sektor dekkes i Norge av den sivile sektor. Dette gjelder spesielt forsyninger og transport. Ved krig kan Forsvaret rekvirere sivile fly, skip, kjøretøy o.l.

Evnen til omfattende mobilisering av hele det norske samfunn er av vesentlig betydning for landets samlede forsvar. Man må derfor se Forsvaret og det sivile beredskapsapparat i sammenheng for å få et fullstendig bilde av Norges forsvarsevne.

Langtidsplanen for den sivile beredskap (St. meld. nr. 25 (1997-1998)) er utarbeidet i nært samarbeid med Langtidsmeldingen for Forsvaret (St. meld. nr. 22 (1997-1998) og St. meld. nr. 23 (1998-1999)) og omfatter nå den samme tidsperioden 1999-2002.

4. Myndighet i fred og krig

Kongen er ifølge Grunnloven den høyeste militære befalingsmann i landet. Denne myndighet utøves i statsråd, dvs av Regjeringen. Regjeringen treffer beslutninger i egne regjeringskonferanser uten Kongens nærvær. Avgjørelser i viktige saker vedtas deretter formelt av Kongen i statsråd. Såkalte militære kommandosaker, dvs saker som gjelder mobiliseringsplaner og forsvarsplaner, behandles utenom statsråd. Forsvarsministeren foredrar slike saker for Kongen med bare statsministeren og utenriksministeren til stede.

Det er Regjeringen som har det øverste utøvende ansvar både for den militære og sivile forberedelse i fredstid og for ledelsen av totalforsvaret i krig. Den militære kommandomyndighet er delegert til militære sjefer.

Forsvarsministeren leder Forsvarsdepartementet og er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for Forsvarets virksomhet. Alle saker som ikke behandles i statsråd avgjøres av ham eller på hans vegne.

Ansvaret for å samordne den sivile beredskapsplanlegging er tillagt Justisdepartementet. Forøvrig har alle departementer beredskapsansvar innen sine fagfelt.

Forsvarssjefen er landets høyeste militære embetsmann og Regjeringens og forsvarsministerens rådgiver i militære spørsmål. Forsvarssjefen er sjef for Forsvarets militære organisasjon (FMO). Han har ansvaret for den utøvende virksomhet som er fastsatt på grunnlag av rammer, mål og politikk utformet av departementet. I fred fører han, med visse forvaltningsmessige begrensninger, alminnelig kommando over Norges forsvar.

I krig fortsetter forsvarssjefen å være Regjeringens nærmeste militære rådgiver, mens kommandomyndigheten er forutsatt overført til NATOs integrerte kommandostruktur (se del F NATO).

5. Forsvaret

Styrke i fred:
Ca 35 800 (inkl. befal, sivilt tilsatte og vernepliktige).

Styrke ved mobilisering:
Ca 227 000.

Langtidsmelding for Forsvaret 1999-2002
Langtidsmeldingen for Forsvaret ble lagt frem for Stortinget i februar 1998. Den omhandler årene for perioden 1999-2002. Det var bred politisk konsensus i Stortinget om hovedlinjene i meldingen.

Meldingen trekker opp hovedretningslinjene for Forsvarets virksomhet og utvikling inn i det nye årtusen. Et nasjonalt balansert forsvar som bygger på alliert samarbeid og verneplikt skal videreføres. Forsvaret skal utvikles mot et langsiktig mål som er nøye avstemt i forhold til de oppgaver Forsvaret kan og vil bli stilt ovenfor i fremtiden. Nøye avstemte forsvarsbudsjetter kombinert med særskilte bevilgninger og fortsatt omstilling legger grunnlaget for å opprettholde et troverdig forsvar og bevare den nødvendige handlingsfrihet gjennom det kommende tiår.

Planlegging og anskaffelse av nye elementer i krigsstrukturen fortsetter. I Hæren blir omorganiseringen av 6 Divisjon prioritert. Det skal legges vekt på mobilitet og fleksibilitet. Sjøforsvaret har en rekke viktige materiellprosjekter under planlegging, samtidig som eldre og uhensiktsmessig materiell fases ut. I Luftforsvaret arbeides det med implementering av vedtatt styrkestruktur. Arbeidet med utviklingen av Heimevernets rolle fortsetter, herunder etableringen av heimevernsavdelinger som en del av Luftforsvarets baseforsvarsorganisasjon. Prioriterte anskaffelserf er fregatter til Sjøforsvaret og jagerfly til Luftforsvaret.

Som et ledd i oppfølgingen av Stortingets behandling av St meld 22 (1997-98) og St meld 23 (1998-99) vil Forsvaret prioritere arbeidet med videreutvikling av styrkestrukturen. Evnen til å løse hele spekteret av Forsvarets oppgaver er basert på kvantitet i styrkestrukturen, styrkenes reaksjonsevne og deres utholdenhet. I dette er fortsatt omstilling et viktig virkemiddel. Gjennomføringen av forrige langtidsmelding har skapt visse svakheter, og stort press på driftssiden gjør det nødvendig å sette inn kraftige tiltak for å tilpasse balansen mellom drift og investering. Det er satt konkrete mål for den fremtidige krigsstrukturen og det er trukket opp retningslinjer for fredsorganisasjonen og dens virksomhet. Meldingen legger opp til fortsatt omstilling i årene fremover. Satsingsområdet i meldingen vil også bli lagt til grunn for internasjonale samararbeid av bi- og multilateral karakter. Regjeringen følger opp Stortingets vedtak i St meld 22 ved å presentere en samlet investeringsprofil i St meld 23 (1998-99) der også de viktigste investeringene framkommer. På denne måten vil de ressursmessige forutsetningene for langtidsmeldingen gjøres klarere. I denne meldingen følger også Regjeringen opp spørsmålet om finansiering av den planlagte fregattanskaffelsen slik at investeringsprofilen framstår med en enhetlig finansieringsmodell.

Organisering av Forsvarets politiske og militære ledelse
Forsvarsdepartementets rolle er basert på de oppgaver forsvarsministeren ivaretar i vårt politiske og forvaltningsmessige system. De kan grupperes i fire hovedgrupper:

– konstitusjonelle
– politiske
– forvaltningsmessige
– administrative

For departementet står alltid de framtidsrettede, politiske oppgavene i forgrunnen. I den sammenheng er departementet forsvarsministerens sekretariat.

Forsvarsdepartementet utformer Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk og hovedretningslinjene for Forsvarets samlede virksomhet. Departementet skal også drive overordnet styring, planlegging og kontroll av virksomheten. Denne del av virksomheten er styrket gjennom innføring av et styringskonsept som danner grunnlaget for utvikling av et helhetlig og sammenhengende styringssystem for virksomheten i Forsvaret basert på prinsippene om mål- og resultatstyring. Det nye økonomireglementet for staten har ytterligere forsterket og konkretisert departementets styrings- og kontrollansvar. Departementet skal også fastsette hovedprinsippene i underlagte etaters organisasjon, personell- og økonomiforvaltning og sørge for effektiv ressursbruk gjennom rasjonelle styringssystemer.

Forsvarsministeren er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for all virksomhet som utføres i de underlagte etater. Dette innebærer at departementet som en del av den utøvende statsmakten, må føre tilsyn med etatenes virksomhet, bl a gjennom en overordnet kontrollfunksjon.

Forsvarets militære organisasjon med Forsvarssjefen (FSJ) som øverste sjef og med Forsvarets overkommando (FO) som sin stab, er direkte underlagt Forsvarsdepartementet.

FO skal drive tverrprioritering og helhetlig ressursstyring og se operativ, styrkeproduserende og støtteproduserende virksomhet i sammenheng. FSJ er tillagt alminnelig kommando over alle ledd innen sitt ansvarsområde.
Denne myndighet utøver han direkte overfor Stabssjefen i FO (STSJ/FO) og de to Øverstkommanderende (ØK) og gjennom utpekte foresatte i FO til øvrige ledd i Forsvaret. FSJ, sammen med STSJ og utpekte foresatte i FO, utgjør ett kommandonivå utad.

FSJ har ansvar for den militære langtidsplanlegging og skal utarbeide forslag til budsjett innenfor sitt ansvarsområde. FSJ skal foreslå kosteffektive og resultatrettede løsninger med utgangspunkt i mål, rammer og politiske retningslinjer utformet av departementet. Han skal videre i sin kontakt med den sivile beredskap sikre god planlegging av forsyningsstøtte i totalforsvarssammenheng.

FSJ har videre ansvar for den operative/utøvende styring og skal sørge for gjennomføring av den løpende virksomhet. Han skal dessuten føre kontroll med at Forsvarets militære organisasjon arbeider målrettet, kostnadseffektivt og rasjonelt i forhold til definerte sluttprodukter av Forsvarets virksomhet i fred. FSJ avgir årlig regnskap, og en sammenfattende vurdering av Forsvarets virksomhet og operativ evne, i forhold til gjeldende forsvarskonsept og valgte strategier.

FO er organisert i en fellesstab og grenstaber. Fellesstaben består av en sentralstab, spesialstaber og fagstaber. Sentralstaben skal forestå strategisk, langsiktig og helhetlig forsvarsplanlegging, strukturutvikling og ressursanvendelse på FSJs vegne. I denne sammenheng har sentralstaben koordinerende myndighet overfor de øvrige stabene i FO.

Landet er delt i to forsvarskommandoer under ledelse av en Øverstkommanderende (ØK) i hver landsdel. ØKene har den løpende operative ledelse over virksomheten i landsdelen, og utøver operativ kommando over tildelte styrker. ØKene forestår operativ planlegging innen rammen av direktiver og oppdrag gitt av FSJ og alliert sjef.

Hæren

Styrke i fred:
Ca 18 500 (befal, mannskaper og sivilt ansatte)

Styrke ved mobilisering:
Ca 89 000 (uten svikttillegg)

Hovedoppgave:
– utgjøre landforsvarets del av invasjonsforsvaret i en landsdel, for tiden i Nord-Norge
– overvåke grensen mot Russland
– opprettholde tilstedeværelse i resten av landet for eventuell nedkjempelse av mindre styrker
– delta med en bataljonstyrke i NATOs utrykningsstyrker
– delta i FN-operasjoner med inntil 1 600 mann
– støtte det sivile samfunn

Organisering:
Under de to landsdelskommandoene FKS og FKN har Hæren fire regionale kommandoer (distriktskommandoer – DK). DK-ene har i alt underlagt 14 territorielle regimenter og 6. divisjon. (Se kommandolinjer neste side)

"Den nye Hæren" - krigsorganisasjonen
Omstillingen fra den tidligere strukturen med 13 infanteribrigader til Hærens framtidige krigsorganisasjon består i hovedsak i:

– 6. Divisjon (Div 6) i Nord-Norge, bestående av tre brigader; 5. Brigade, 6. Brigade og Brigaden i Nord-Norge.
I tillegg nødvendige divisjonstropper for taktisk og forsyningsmessig støtte.
– 15. Brigade (Brig 15) i Ofoten-område omorganiseres til mekanisert brigade. Brig 15 skal ved behov kunne inn-gå som forsterkning i Div 6.
– 12. Brigade (Brig 12) i Trøndelag omorganiseres til mekanisert brigade.
– Brigaden i Sør-Norge (Brig S) på Østlandet omorgani-seres til panserbrigade.

Brig 15, Brig 12 og Brig S settes opp som selvstendige brigader. De utstyres med nødvendige støtte- og forsyningsavdelinger for alene å kunne føre strid over noe tid. De øvrige tre brigader blir "taktiske brigader" avhengig av ulike støttefunksjoner fra divisjonen. I tillegg til divisjonen og brigadene vil Hæren sette opp 22 infanteribataljoner. Disse er følgende:

– 3 jegerbataljoner og en motorisert infanteribataljon i Finnmark
– 2 festningsbataljoner i Troms (disse skal slåss fra faste stillinger utbygd i fredstid)
– 14 feltbataljoner
– Hans Majestet Kongens Garde (HMKG)
– Telemark Bataljon (TMBN)

Brigaden

AVDELING	ENHET	OPPGAVE	VÅPEN/MATERIELL
Ledelses- avdelinger	Stab	Planlegging, ledelse, kontroll, utdanning
	Sambands-kompani	Samband innen brigaden og til høyere staber, stabstjenester, administrasjon
	Oppklaringseskadron	Oppklaring, overvåking
	Militærpolitikompani	Polititjeneste, trafikkregulering, krigsfangetjeneste
Manøver- avdelinger	Infanteribataljoner	Angripe og slå fienden, ta lende, stanse fienden, holde lende	Håndvåpen, mitraljøser, maskingevær, bombekastere, panservernvåpen, beltevogner, stridsvogner, stormpanservogner, rakettpanserjagere
	Panserbataljoner (i noen brigader)	Angripe og slå fienden, ta lende, stanse fienden
Taktiske støtte- avdelinger	Panserverneskadron	Nedkjempe fiendtlige stridskjøretøyer	Panserjagere (kanon, rakett). Selvdrevne og tauede kanoner (middels tunge)
	Feltartilleribataljon	Gi tung ildstøtte
	Luftvernbatteri	Bekjempe luftmål	Luftvernraketter
	Ingeniørkompani	Feltarbeid, minetjeneste, ABC-vern	Arbeidsmaskiner, bromateriell ABC-materiell
Administra-sjon og forsynings- tjeneste	Forsyningsbataljon	Transport og forsyning av ammunisjon, drivstoff, materiell og proviant Vedlikehold og forsyning av teknisk materiell	Lastevogner og feltvogner Spesialkjøretøyer, lagringsutstyr Verkstedsutstyr, reparasjonslager
	Sanitetskompani	Sanitetstjeneste for sårede og syke	Feltsykehus, medisinsk utstyr og ambulanser

Krisehåndtering

Hæren har enkelte avdelinger oppsatt i fredstid som er i stand til å løse oppdrag på kort varsel.
Disse avdelingene er:

AVDELING	TYPE	SOLDATTALL	PLASSERING
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV)*	Kombinert grensevakt og utdannings-avdeling	Ca 860 (hvor 1 kp er stående)	Sør-Varanger, Finnmark
HM Kongens Garde (HMKG)**	Infanteriavdeling av bataljons størrelse	Ca 900	Huseby, Oslo
Telemark bataljon (TMBN)***	Motorisert infbn forsterket med et Tren/Tekn kp kalt National Support Element (NSE)	Ca 900	Heistadmoen, Kongsberg og Sessvollmoen i Ullensaker

*) Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) består av ledelse, garnisonsforvaltning, stabskompani, ett grensekompani, ett garnisonskompani (12 mnd tj til grensen) og en sambandsavdeling.
**) Idrettskompaniet på Kolsås er underlagt HMKG. Her gjennomføres 6 måneders utdanning for to tropper pr år, à ca 70 mann i hver.
***)Telemark bataljon (TM bn) inngår i NATO-styrkene for øyeblikkelig utrykning - Immediate Reaction Force (IRF). TM bn kan også stilles til disposisjon for FN eller OSSE. TM bn skal bl a være i stand til å delta i fredsopprettende operasjoner. Både befal og mannskaper har meldt seg frivillig til denne spesielle avdelingen.

Enhetsbeskrivelse for Hærens støtte- og forsyningsavdelinger

Enhet	Antall befal/menige
Brigade (Brig)	ca 5 000
Bataljon	ca 800-960 (infanteri)
	ca 800 (artilleri)
	ca 800 (panser)
Kompani	ca 150 (geværkp)
	Andre kp varierer fra 100-300
Tropp	ca 30

Hærens viktigste materiell:

Våpen	Type	Skytskaliber
Stridsvogner	Leopard 1 A5NO Leopard 1 A1NO	105 mm 105 mm
Stormpanservogn	Nm-135 CV 9030	20 mm 30 mm
Pansrede kjøretøy	M-113 div utgaver SISU XA-186	12,7 mm 12,7 mm
Artilleri: Selvdrevet artilleri Tauet artilleri	M109-A3GN M114/39	155 mm 155 mm
Luftvern: Bakke-til-luft raketter	RB-70
Panservernvåpen: Rakettpanservogn Rakettsystem Rakettsystem Rekylfri kanon Enkeltmannsvåpen	NM142/TOW II TOW I/II ERYX Carl Gustav M-72	149 mm 127 mm/149 mm 137 mm 84 mm 66 mm
Bombekastere: BK på beltekjøretøy BK på beltevogn	M125A1/A2 BV-206 BK	81 mm 81 mm

I tillegg har Hæren andre våpen av mindre kaliber. Hæren disponerer et større antall kjøretøy, bl a Saab Scania og M-621 lastebiler, BV 202 og BV 206 beltekjøre-tøy, transportpanservogn M-113, samt Mercedes, Volvo og Landrover terrenggående feltvogner, Suzuki offroadmotorsykler, diverse snøscootertyper og Polaris 6x6 terrengkjøretøyer.

Sjøforsvaret

Styrke i fred:
ca 8 200.

Styrke ved mobilisering:
ca 22 000.

Hovedoppgaver:
Sjøforsvarets ressurser brukes aktivt hver dag for å sikre landets kyst- og havområder – og de som ferdes her. Sjøforsvarets hovedoppgaver er:
–Overvåkning og kontroll av kystfarvann samt nære og fjerne havområder.
–Myndighetsutøvelse og håndhevelse av suverenitet.
–Kystvakt og kystforvaltning.
–Deltakelse i internasjonale flåtestyrker i regi av NATO og FN.
–Forsvare sjøveis forsyningslinjer.
–Forsvar mot sjøveis invasjon.

Organisering:
Sjøforsvaret består av Marinen, Kystvakten (KV) og Kystartilleriet (KA).
Sjøforsvarets enheter står under operativ ledelse av øverstkommanderende i den respektive landsdel: FKSeller FKN.

Oppgaver
Marinens fartøyer bidrar til å løse hele spekteret av Sjøforsvarets hovedoppgaver (se over). I tillegg utgjør de sammen med Kystvakten en viktig fredsmessig beredskap for den sivile skipsfart.

Kystvaktens oppgaver kan inndeles i følgende i følgende hovedelementer: suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse i tilknytning til fiskeri- og annen ressursforvaltning, redningsberedskap, bistands- og oppsynsoppgaver for andre statlige etater og støtte til det sivile samfunn.

En fullstendig beskrivelse av Kystvaktens oppgaver er gitt i Ot.prop 41/97-98 "Lov om Kystvakten" (iverksatt ultimo 1999) med tilhørende instrukser.

Den indre Kystvakt ble opprettet i 1996 for å ivareta i hovedsak oppgaver innenfor territorialfarvannsgrensen. Andre etater skal bistås med: myndighetsutøvelse, miljøvern og oljevern, skipskontroll, kontroll av fremmede fartøy, tolloppsyn og oppgaver for politiet.

Kystartilleriets hovedoppgave i invasjonsfartøyer er å sperre fjorder som fører inn til viktige byer og havner. Derfor er kystartilleriavdelingene plassert ved innløpet av slike fjorder. Foruten å delta i invasjonsforsvaret er Kystartilleriets mobile enheter et viktig element i forsvaret av områder som er viktige eller avgjørende for forsvarskampen.

Marinen

FARTØY	ANTALL	OPPGAVE	VÅPEN	TYPE/ANTALL
Fregatter
Oslo-klassen	4	Eskortetjeneste	Luftmålsmissiler	Sea Sparrow
			Sjømålsmissiler	Penguin 1
			Kanoner	1x2 stk 76 mm 1 stk 40 mm
			Luftvernkanoner	2 stk 20 mm
			Antiubåtraketter	Terne III
			Antiubåttorpedoer	Stingray
			Synkeminer
Missiltorpedobåter
HAUK-klassen	14	Invasjonsforsvar	Sjømålsmissiler	Penguin 2
			Luftvernkanoner	1 stk 40 mm
			Luftmålsmissil	Mistral
			Antioverflatetorpedoer	TP 613
STORM-klassen	8*	Invasjonsforsvar	Sjømålsmissiler	Penguin 1
			Kanon	1 stk 76 mm
			Luftvernkanon	1 stk 40 mm
Undervannsbåter
KOBBEN-klassen	6**	Invasjonsforsvar/ forsyningslinjer	Antioverflate- og antiubåttorpedoer	TP 613 MK 37
ULA-klassen	6	Invasjons-forsvar/ forsyningslinjer	Antioverflate- og antiubåttorpedoer	DM 2 A3
Mineleggere
VIDAR-klassen	2	Minelegging	Luftmålsmissil	Mistral
			Luftvernkanoner	2 stk 40 mm
			Antiskipsminer	MK 6
			Synkeminer
Mineryddings-fartøyer
ALTA-klassen	5	Minesveiping	Luftmålsmissil	Mistral
			Luftvernkanon	1 stk 20 mm
			Luftvernmitraljøse	2 stk 12,7 mm
OKSØY-klassen	4	Minejakt	Luftmålsmissil	Mistral
			Luftvernkanon	1 stk 20 mm
			Luftvernmitraljøse	2 stk 12,7 mm
Landgangsfartøyer
REINSUND-klassen	2	Transport av hæravd.	Luftvernkanoner	3 stk 20 mm
TJELDSUND-klassen	3	Transport av hæravd.	Luftvernkanoner	3 stk 20 mm
Minekontrollfartøy
KNM Tyr	1	Farvannsundersøkelser	Luftvernmitraljøse	2 stk 12,7 mm
Støttefartøy
KNM Valkyrien	1	Assistanse MTB	Luftvernmitraljøse	2 stk 12,7 mm
Skolefartøy
KNM Horten		Utdanning/ trening	Luftvernkanoner	2 stk 40 mm
			Synkeminer
KNM Hessa		Utdanning/ trening
KNM Vigra		Utdanning/ trening

• Foreslått utfaset innen år 2000
  ** 2 båter foreslått utfaset innen år 2000

Kystartilleriet

FORT/AVD	ANT	VÅPEN/TYPE (for invasjonsforsvar)
75 mm fort	6	Sjøfrontkanon: 75 mm tårnkanon Luftvern: RBS-70 rakettluftvern, 20 mm Rh 202 luftvernkanon Nærforsvar: 81 mm bombekaster, 84 mm RFK, mitraljøser, geværtropper, støttetropp
120 mm fort	3	Sjøfrontkanon: 120 mm tårnautomatkanon Luftvern: RBS-70 rakettluftvern, luftvernkontrollsystem, 20 mm luftvern tårnkanon Nærforsvar: 81 mm bombekaster, 84 mm RFK, mitraljøser, geværtropper, støttetropp
Torpedobatterier	3	Torpedo: T1 Mod 1, TP 613 Luftvern: 20 mm Rh 202 luftvernkanon, 12,7 mm luftvernmitraljøse Nærforsvar: 81 mm bombekaster, 84 mm RFK, mitraljøser, geværtropper, støttetropp
Minefelt	3	Minesystem: Bunnminer, forankrede miner Luftvern: 20 mm Rh 202 luftvernkanon, 12,7 mm luftvernmitraljøse Nærforsvar: 81 mm bombekaster, 84 mm RFK, mitraljøser, geværtropper, støttetropp
		Ildledningssensorer på alle: Radar, laser, termisk kamera, dagslyskamera, div. optiske instrumenter
Lette missilbatterier	5	Missil: RBS 17 Hellfire Luftvern: 12,7 mm mitraljøse på S90N Nærforsvar: Egen avdeling Transport: 4 stk stridsbåt S90N

Ytterligere 4 lette missilbatterier er under anskaffelse.

Kystvakten

Kystvakten har stor aktivitet og tilstedeværelse i Norges Økonomiske Sone og Vernesonen ved Svalbard gjennom hele året. På grunn av økt sildefiske, har tilstedeværelsen i Fiskerisonen ved Jan Mayen også økt de siste årene. Foruten fartøyer, benyttes helikoptere, maritime Orion-fly samt innleide fly i overvåkningen av aktiviteten i norsk jurisdiksjonsområde.

I de internasjonale havområdene "Smutthullet" i Barentshavet og "Smutthavet" i Norskehavet, har ikke Kystvakten myndighet til å foreta inspeksjoner av utenlandske fartøyer. For å få best mulig oversikt over ressursuttaket, er Kystvakten likevel tilstede i disse havområdene når det er aktivitet der.

Innføring av et kontroll- og håndteringsregime under North East Atlantic Fisheries Commision (NEAFC) for internasjonale områder i det Nord-Østlige Atlanterhav stiller krav til norsk forvaltning og håndhevelse av regimet. Kystvakten vil ivareta tilstedeværelse i de aktuelle områdene (NØ Atlanterhav, "Smutthavet" og "Smutthullet") iht avtalen.

Kystvakten

FARTØY	ANTALL	OPPGAVE	VÅPEN	TYPE/ANTALL
NORDKAPP- klassen	3	Oppsyn/ eskortetjeneste	Kanoner	1 stk 57 mm Bofors
				3 stk 20 mm luftvern
			Missil	Mistral luftvern
			Synkeminer Kan føre torpedoer
K/V Nornen	1	Oppsyn	Kanon	1 stk 40 mm Bofors
			Mitraljøser	1 stk 12,7 mm
			Kan føre synkeminer

Kystvakten leier i tillegg 7 fartøyer for utføring av kystvaktoppgaver, hvorav 6 er utstyrt med oljevernutstyr. Videre disponeres 6 Lynx helikoptre for operasjoner fra Nordkapp-klassen samt et fastsatt antall flytimer med maritime overvåkningsfly av typen Orion og innleide sivile fly. Den indre Kystvakt disponerer 7 fartøyer, hvorav 4 er innleid. Disse fartøyene dekker hver sin sone langs kysten. Til slutt disponerer Kystvakten 7 innleide fartøyer for Bruksvakt-tjeneste langs kysten, spesielt i Nord-Norge.

Luftforsvaret

Styrke i fred:
Totalt ca 8 500 derav ca 5 800 befal og sivile og ca 2 700 vernepliktige.

Styrke ved mobilisering:
ca 33 000.

Hovedoppgave:
Overvåkning, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder. Luftoperasjoner mot invasjonsstyrker.

Organisering:
Under de to landsdelskommandoene FKS og FKN er luftforsvaret organisert i hovedflystasjoner (hflystn), flystasjoner (flystn) og luftforsvarsstasjoner (lstn).

(Se kommandolinjer nedenfor)

Luftforsvarets freds- og krigsorganisasjon er under omorganisering. Målet er bedre å tilpasse fredsorganisasjonens rolle som kompetanseprodusent til krigsorganisasjonen.

Fly

TYPE	ANT	OPPGAVE	DATA	SKV	STASJON
Overvåkingsfly
P-3N "Orion"	2	Kystvakt	Div. overvåkingsutstyr,dypvannsbomber og torpedoer	333	Andøya
P-3C "Orion"	4	Maritim overvåking
Jagerfly
F-16 "Fighting Falcon"	58	Invasjons- og luftforsvar	20 mm maskinkanoner og missiler av ulike typer *	331 332 334 338	Bodø Rygge Bodø Ørland
F-5 "Freedom Fighter"	15	EK-støtte og luftforsvar	20 mm maskinkanoner og missiler av ulike typer *	336	Rygge
Transportfly
C-130 "Hercules"	6	Transport av personell og/eller utstyr	Kan ta 92 passasjerer eller 74 bårer og 2 passasjerer	335	Gardermoen
DHC-6 "Twin Otter"	3	Transport	Tar 12-14 passasjerer	719	Bodø
DA-20 "Jet Falcon"	3	Transport/ kalibrering trening i elektronisk krigføring	Tar 5-9 passasjerer	717	Rygge
Skolefly
SAAB Safari	15	Utdanning av flyelever	To-seter		Værnes
Helikopter
Bell 412 SP	18	Transport	Tar 9-13 passasjerer	339 719 720	Bardufoss Bodø Rygge
Sea King Mk 43	12	Rednings-helikopter	Kan frakte inntil 20 nødstedte	330	Bodø Banak Ørland Sola
Lynx Mk 86	6	Kystvaktheli-kopter	Kan frakte inntil 7 personer	337	Bardufoss

P-3N brukes i kystvakten, mens P-3C er en mer avansert type som benyttes til maritim overvåking. Luftforsvarets F-16 og F-5 fly finnes i to utgaver, A og B (to-seter).

Jagerflyene F-5 og F-6 kan i Norge utstyres med følgende våpensystemer:
Luft-til-luft missiler - AIM 120 AMRAAM (ikke F_5)
Luft-til-luft missiler - "Sidewinder"
Luft-til-bakke raetter/missiler CRV 7 og Penguin MK3 (ikke F-5)
Luft-til-bakke våpen - "Rockeye" (Cluster bomb)
Konvensjonelle bomber

Luftvern

TYPE	FORKLARING	ANT	STED
ARCS	"Acquisition Radar and Control System" - 3D overvåkingsradar og kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystem (C3) for alle luftvernsystemer i Luftforsvaret.	27 stk	Bardufoss, Andøya, Evenes, Bodø, Ørland, Værnes, Rygge, Langnes, Gardermoen og Sola.
Rakett- luftvern
NASAMS	"Norwegian Advanced Surface to Air Missile System". Ett batteri har 8 ildenheter som hver har 3 rakettplattformer. Hver rakettplattform har 6 AMRAAM raketter.	6 batterier	Ved Bardufoss, Andøya, Evenes, Bodø, Ørland, Rygge.
RB70	Bofors 70 kortholds selvforsvarsrakettluftvern. Ett batteri har 8 ildenheter RB70 à en RB70 våpenplattform og en våpenterminal.	10 batterier	Bardufoss, Andøya, Langnes, Evenes, Bodø, Rygge, Sola, Ørlanf, Værnes, Gardermoen
Kanon- luftvern
FCS2000 L70	"Fire Control System 2000" og Bofors 40 mm luftnernkanoner. Ett batteri består av 4 ildenheter. På oppsatte flyplasser finnes 2 slike batterier, organisert som en avdeling.	10 batterier (organisert i 5 avdelinger)	Bardufoss, Andøya, Bodø, Ørland, Rygge.

Luftforsvarets luftvernavdelinger skal i hovedsak forsvare viktige flyplasser. Luftvernet er organisert i et nettverk av luftvernsystemer med ulike egenskaper. De viktigste flyplassene har rakettluftvern med midlere rekkevidde av type NASAMS, kortholds rakettluftvern (RB70) og kanonluftvern (L70).

Heimevernet (HV)

Yrkestilsatte i fred:
ca 600, inkludert ca 200 sivile.

Styrke ved mobilisering:
83 000.

Hovedoppgaver:
Heimevernets hovedoppgaver er å:
– sikre infrastruktur av avgjørende betydning for totalforsvaret
– overvåke prioriterte områder og sikre prioriterte kommunikasjonsakser
– støtte forsvarsgrenenes operasjoner
– bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker.

Organisasjon:
Heimevernet består av Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet.

Landheimevernet (LHV)
Ca 77 000 befal/menige. Er delt inn i 89 LandHV-avsnitt og 483 Stabs- og HV-områder. Oppdragene er hovedsakelig vakthold/sikring av viktige objekt som mob.lager, kraftstasjoner, teleinnstallasjoner etc, men LHV har også oppdrag rettet mot overvåkning/etterretning. Alle oppdrag er i avdelingenes nærområde slik at HV-soldatenes lokalkjennskap kan utnyttes for å løse oppdragene best mulig. LHVs avdelinger er bl.a. utstyrt med maskingevær, nærpanservåpen og rekylfrie kanoner. LHV underlegges Hærens territorielle regimenter ved mobilisering.

Sjøheimevernet (SHV)
Ca. 4 900. Er delt inn i 10 SHV-avsnitt og 31 SHV-områder. Oppdragene er å overvåke, identifisere, rapportere og kontrollere maritim aktivitet langs kysten.

SHV mobiliserer ca 235 fartøyer, 77 hurtigbåter og 74 kystmeldeposter. Våpenutstyret er 12,7 mm mitraljøser. SHV underlegges Kommandøren for sjøstridskreftene ihh Nord- og Sør-Norge.

Luftheimevernet (LUHV)
Ca 1 000 befal/menige. Er delt inn i 1 LUHV-avsnitt og 1 selvstendig LUHV-område. Oppdragene er vakthold/sikring, ABC- og MP-tjeneste. LUHV har 12,7 mm mitraljøser i sin oppsetning. LUHV er under omstrukturering til en baseforsvarsorganisasjon, med oppgaver i den stasjonære del av baseforsvaret ved alle hoved- og deployeringsbasene og de store luftkommando- og kontrollstasjonene. LUHV skal være ferdig omstrukturert innen 1. januar 2001. LUHV underlegges sine stasjoner ved mobilisering.

Trening
Alle HV-avdelinger skal gjennomføre trening hvert år. Treningene varierer fra test av varsling og mobiliseringsoppdrag til "tradisjonell" trening i skytefelt.

6. Samarbeidsorganer i Heimevernet

Samtidig med opprettelsen av Heimevernet i 1946 vedtok Stortinget at det skulle dannes råd og utvalg for institusjonen. Et spesielt trekk ved disse samarbeidsorganene er deltakelsen av viktige sivile organisasjoner. I kraft av samarbeidet i landsrådet, distriktsråd, områdeutvalg og kommunale HV-nemnder, fungerer Heimevernet som bindeledd mellom det sivile samfunn og Forsvaret.

Landsrådet for Heimevernet
Landsrådet for Heimevernet oppnevnes av Forsvarsdepartementet for fire år av gangen og teller 33 representanter, hvorav 18 er valgt av HV-personellet i distriktene. De sivile representantene oppnevnes fra følgende organisasjoner: Det frivillige Skyttervesen, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Idrettsforbund, Norges Lotteforbund, Norges Røde Kors, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, Direktoratet for sivilt beredskap, Norske Reindriftssamers Landsforbund, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (2 repr) og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Landsrådet skal gjennom uttalelser og forslag gi råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet. Dette gjelder blant annet ved tilsetting av Generalinspektør for Heimevernet.

Distriktsråd:

Distriktsrådene består vesentlig av representanter fra de samme sivile organisasjonene. I tillegg møter en representant for hvert HV-avsnitt i rådet. Normalt er det møter i distriktsrådene en gang i året. På disse behandles blant annet HV-distriktssjefens hovedårsrapport.

Områdeutvalg:
I hvert HV-område finnes et områdeutvalg med 3-10 valgte representanter. Områdeutvalget representerer alt HV-personell i området, og har som oppgave å gi råd i alle viktige spørsmål som angår Heimevernet i området. Områdeutvalget, representert ved arbeidsutvalget, skal blant annet arbeide for at området har tilstrekkelig med kvalifisert befal og spesialister. Områdeutvalgets arbeidsutvalg behandler også disiplinærsaker framlagt av områdesjefen.

Kommunale HV-nemnder:
I alle kommuner skal det oppnevnes en HV-nemnd. Nemnda er en del av organisasjonen i Heimevernet, og er rådgivende organ for områdesjefen. Nemnda består av tre medlemmer, hvorav to oppnevnes av kommunen og en av den lokale politimyndighet. Nemndas viktigste oppgave er å vurdere alt personell som overføres eller søker til Heimevernet. Områdesjefen deltar i nemndas møter i samsvar med egne bestemmelser gitt i regler for den kommunale HV-nemnd.

7. Misjoner i utlandet

Som følge av endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og derav endrede mønstre for kontakt og samarbeid, vil Forsvarsdepartementet i løpet av år 2000 gjennomføre visse endringer i forsvarsattachéordningen. Fra og med høsten 2000 vil Norge ha forsvarsattachéer ved 11 utenriksstasjoner, og gjennom sideakkreditering være representert i 16 land. Hovedoppgavene til attachéene er å holde seg orientert om forsvarspolitiske og militære forhold i det/de land vedkommende er akkreditert.

Attachéene er stasjonert i (sideakkreditering er angitt i parentes: Washington (Canada), Berlin (Sveits, Østerrike), Helsingfors, Haag (Belgia, Luxembourg), London (Irland), Warszawa (Tsjekkia, Slovakia), Moskva (Hvite-Russland, Ukraina), Paris (Spania), Roma (Slovenia, Ungarn, Bulgaria, Romania), Riga (Estland, Litauen), Stockholm. I London, Moskva og Berlin vil det være en assisterende forsvarsattaché. I Washington er Forsvarsdepartementet representert ved en spesialråd for forsvarssaker. I tillegg til forsvarsattachéen og spesialråden er to assisterende forsvarsattachéer og en logistikkattaché stasjonert i Washington.

Forsvarsattacheen i Washington er også forsvarssjefens nasjonale representant overfor Øverstkommanderende for de allierte stridskrefter i Atlanterhavsområdet (SACLANT).

Norges delegasjon til NATO (NORDEL) og VEU (VEUDEL) i Brussel ivaretar Norges interesser i NATOs Råd (NAC), Forsvarsplanleggingskomiteen (DPC) og VEUs Råd. I delegasjonen inngår fra Forsvarsdepartementet en råd for forsvarssaker, en stedfortredende råd, en forsvarspolitisk råd, en ressursråd og fire assisterende råder som representerer Norge i de av NATOs og VEUs komiteer som dekker forsvarsministerens ansvarsområder.

Ved den militære delen av NATOs hovedkvarter i Brussel har forsvarssjefen en stab, Militærmisjonen i Brussel (MMB). MMB ivaretar norske militære interesser i Militærkomiteen (MC) og bistår delegasjonen i saker som behandles i NAC, DPC og deres underkomiteer. MMB inngår også som en del av VEU-delegasjonen, og deltar bl a under møtene i VEUs Råd. Norge har også militærrådgivere ved de norske delegasjonene til FN og OSSE.

8. Sivilforsvaret

Styrke i fred:
Permanent stab på ca 450.

Styrke ved mobilisering:
Ca 50 000 + ca 33 000 i industrivernet.

Hovedoppgave:

Redusere tap og skader mest mulig i en krise- eller krigssituasjon.

Organisering:
Direktoratet for sivilt beredskap hører inn under Justisdepartementet. Regionalt hører Sivilforsvaret inn under fylkesmennene. Politimestrene er kretssjefer i Sivilforsvaret.

Tilfluktsrom:
Pr 1 januar 1999 var det plass i tilfluktsrom for omkring 2,7 millioner mennesker. Disse er fordelt på ca 2,4 millioner plasser i private tilfluktsrom og ca 320000 i offentlige tilfluktsrom.

Varsling:
Til å varsle sivilbefolkningen om viktige meldinger eller luftangrep, finnes det vel 1 200 varslingsanlegg som kan gi tre signaler. Disse er:

1."Viktig melding – lytt på radio"

Informasjon:
Opplysninger til befolkningen om vernetiltak fås ved henvendelse til nærmeste sivilforsvarskrets, eller til Direktoratet for sivilt beredskap.

9. Den sivile beredskap

	Skal i fred forberede disse beredskapsopp-gavene	Forberedelsene omfatter bl a	Direkte ansvarlig myndighet	Private med ansvar, bl a
Administrativ beredskap	Sikre at stats- og kommuneadmini- strasjonen kan løse sine oppgaver	Gjennom risiki- og sårbarhetsanalyser, utarb. Bereskaps- planer, samt iverk- sette nødvendige tiltak for å heve krise- håndteringsevnen	Vedkommende administrasjons-gren (departement, fylke, kommune)
Forsynings- beredskap	Rasjonell utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Planer for at totalforsvarets og befolkningens behov for varer og tjenester kan dekkes	Forsyninger, produksjon, omsetning og rasjonering, bygg og anlegg, arbeidskraft, transport, samband, disponering av bygninger, reparasjons- og ut- byggingstjeneste, finanser	Vedkommende administrasjons-gren (departement, fylke, kommune)	Norges Rederfor- bund, oljeselskaper, kraftverk, banker og industri-bedrifter
Sivilforsvar	Vern av befolkningen	Krigsutflyttings-planlegging, varsling og samband, tilfluktsrom, utrustning og øvelse av styrker, informasjon	Direktoratet for sivilt beredskap	Byggherrer, NHO og industri-bedrifter
Politi	Opprettholdelse av ro og orden	Utrustning og øvelse av en politireservestyrke på 5450 mann	Justisdeparte-mentet
Helse-beredskap	Sikring av befolkningens helse	Økning av sykehusenes kapasitet (lokale, materiell og personell)	Statens helsetilsyn	Helseinstitu-sjoner, vannverk
Informasjons- beredskap	Orientering til befolkningen	Forberedelse av Regjeringens presse- og informasjons-tjeneste, herunder sentrale og regionale presse- og informasjonssentra	Statsminister-ens kontor i samarbeid med fylkesmennene	NTB, aviser, NRK

C. FORSVARET I TALL

1. Statens utgifter til Forsvaret 1991-2000 (i mrd kroner)

	Statsbudsjettet*	Forsvarsbudsjettet	Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet
1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000	314.837 335.630 351.086,2 353.453 354.928 366.406,8 383.985 405.010 429.988 455.122	22.420,1 23.156 22.722,8 22.953 23.724 24.255 24.145 23.852,3 24.439,2 25.530,3	7,1% 6,9% 6,5% 6,5% 6,7% 6,6% 6,3% 5,9% 5,7% 5,6%

*Statsbudsjettet (eksklusive)
– Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet
– Overføringer til Statens petroleumsfond
– Lånetransaksjoner

2. Årets forsvarsbudsjett - hovedtallene i budsjettforslaget (i 1000 kr)

Betegnelse	Vedtatt budsjett 1999	Forslag 2000	Nominell endring 99/00 (%)
Forsvarsdepartementet	130 688	137 529	5,2
Fellesinstitusjoner og statsforetak under Forsvarsdepartementet	596 664	594 682	-0,3
Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet	164 843	182 135	10,5
Felles ledelse og kommandoapparat	1 145 291	1 049 142	-8,4
Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando	1 132 645	1 310 199	15,7
Hæren	4 736 467	4 719 977	-0,3
Sjøforsvaret	2 786 390	2 869 963	3,0
Luftforsvaret	3 611 195	3 737 113	3,5
Heimevernet	709 742	715 273	0,8
Forsvarets etteretningstjeneste	549 749	535 335	-2,6
Nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg	7 626 798	7 925 719	3,9
Kystvakten	570 137	534 497	-6,3
Redningshelikopter-tjenesten	189 303	188 301	-0,5
Norske styrker i utlandet**	281 000	860 000	206,0
Kulturelle og allmennyttige formål	208 332	170 434	-18,2
Sum	24 439 244*	25 530 299	4,5

* Under vedtatt budsjett for 1999 er ikke alle kapitler tatt med da disse er utgått i 2000.
** Tallet for 1999 er bare for første kvartal , mens for 2000 er tallet for hele året.

3. Hva koster det?

Følgende oppstilling viser hva anskaffelsen av visse typer forsvarsmateriell har kostet ved innkjøp, og hva det koster å drive visse virksomheter. (Tallene i 1999 kroner.)

F-16 Jagerfly
Ett fly har i gjennomsnitt kostet:217,5 mill kr
Inkl. tilleggsutstyr, reservedeler, bakke-
utstyr, opplæring etc, pris pr fly:ca 319 mill kr

Bell 412 SP helikopter
Kalkulert pris pr helikopter:50 mill kr
Inkl tilleggsutstyr, reservedeler,
bakkeutstyr, opplæring etc,
pris pr helikopter:ca 80 mill kr

NASAMS-batteri
Kalkulert pris for våpensystemdelen
i ett batteri:ca 210 mill kr
Inkl tilleggsutstyr, reservedeler, opp-
læring bakkeutstyr, kommando- og
kontrollutstyr, og bygg og anlegg:ca
650 mill kr

ULA-klasse undervannsbåt
Inkl fartøy m/utstyr, våpen,
investeringer i baseanlegg m m
Kalkulert pris pr fartøyca 1197 mill kr

Oppdatert KOBBEN-klasse undervannsbåt
Inkl ombygging av fartøy m/utstyr og
våpen samt hovedoverhaling
Kalkulert pris pr fartøyca 100 mill kr

Oppdatert OSLO-klasse fregatt
Inkl hovedoverhaling av fartøy m/utstyr
og våpen samt nytt materiell
Kalkulert pris pr fartøyca 226 mill kr

OKSØY-klasse minejakt
Mineryddingsfartøy

Kalkulert pris pr fartøyca 347 mill kr

ALTA-klasse minesveip
Inkl nytt akustisk sveip
Kalkulert pris pr fartøyca 347 mill kr

KYSTFORT m/120 mm kanoner
Komplett med luftvern og nærforsvarca 921 mill kr

Gevær, AG 36.910 kr
– 7.62 mm patron4 kr

Mitraljøse, 12,7 mm81.500 kr
– 12.7 mm patron45 kr

Bombekaster, 81 mm204.650 kr
– 81 mm sprenggranat m/brannrør3.116 kr

Panservernvåpen, Carl Gustav53.440 kr
– 84 mm rakett, hulladning8.085 kr

Panservernrakett, TOW
– utskytningsenhet1,5 mill kr
– TOW rakett170.000 kr

Selvdrevet haubits (kanon), 155 mm14,5 mill kr
– 155 mm spr granat m/brannrør21.623 kr

Stridsvogn, Leopard29,5 mill kr
– 105 mm granat9.318 kr

Feltvogn, Mercedes247.743 kr
– driftskostnader pr km5,80 kr

Beltevogn, BV 206ca 1,4 mill kr
– driftskostnader pr km36 kr

Scania, lastevogn P-93887.000 kr
– driftskostnader pr km6,21 kr

Pansret beltevogn, M1132,72 mill kr
– driftskostnader pr km207 kr

Utskyter rakett
panserkjøretøymontert MLRS35,5 mill kr
– MLRS rakett pakke (6 raketter)3,5 mill kr

Styrt missilsystem, ERYX377.200 kr
– ERYX missil90.000 kr

Stormpanservogn, CV903N25 mill kr
– 30 mm granat øving2,07 kr

Å holde ett F-16 fly i luften i en time koster: ca 28.000 kr *)

*) Kostnadene inkluderer arbeid, arbeidslønn, reservedeler og drivstoff.

Hva koster en vernepliktig soldat pr dag?

Førstegangstjeneste					Repetisjonstjeneste
	1997	1998	Endring i kroner	Endring i %	1997	1998	Endring i kroner	Endring i %
Nærings-bidrag					5,63	5,79	0,16	2,8
Økonomisk hjelp					4,07	4,77	0,70	17,2
Tjeneste-tillegg	73,78	80,47	7,09	9,7	76,99	82,02	5,03	6,5
Forsørger-tillegg	4,72	4,35	-0,37	-7,8	76,99	82,02	5,03	6,5
Botillegg	12,76	12,94	0,18	1,4	50,03	43,89	-6,14	-1,3
Bonus IRF-styrker	2,41	2,95	0,54	22,4
Dimisjons-godtgjørelse	19,03	18,35	-0,68	-3,6
Andre tillegg	3,44	3,40	-0,04	-1,2	3,14	5,69	2,55	81,2
Kvarter	8,18	7,93	-0,25	-3,1	13,30	14,39	1,09	8,2
Bekledning	14,60	14,57	-0,03	-0,2	35,04	42,33	7,29	20,8
Utrustning	2,21	1,80	-0,41	-18,6	2,16	2,05	-0,11	-5,1
Forpleining	45,16	45,17	0,01	0,0	51,52	69,27	17,75	34,5
Reiser	24,20	23,14	-1,06	-4,4	76,28	100,15	23,87	31,3
Diverse	29,07	28,80	-0,27	-0,9	28,11	40,21	12,10	43,0
I alt	239,16	243,87	4,71	2,0	435,81	499,64	63,83	14,6

4. Nordmenns holdning til et militært forsvar

Spørsmål: Mener du at Norge bør ha et militært forsvar?

Totalt i %	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999
Ja	83	81	81	86	88	88	88	88	87	86	84
Nei	7	9	8	6	5	3	5	3	4	6	8
Usikker	2	5	4	4	3	3	4	4	5	3	4
Ingen mening	7	5	7	4	4	6	3	5	4	5	4
Sum	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100

Svar i %

	Total	Menn	Kvinner	A	H	Kr.F	SP	SV	Fr.P	V
Ja	84	88	80	90	97	86	87	65	89	60
Nei	8			5	1	5	3	22	9	21
Usikker	4			3	2	2	10	12	1	15
Ingen mening	4			1	1	7	0	1	1	4

5. Nordmenns holdning til NATO

Spørsmål : Mener du at Norges medlemskap i NATO trygger landet?

Totalt i %	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999
Er med på å trygge landet	70	77	77	72	77	73	72	71	70	70
Øker faren for angrep	3	1	2	4	3	3	3	2	5	4
Spiller ingen rolle	15	12	12	11	8	10	11	14	11	11
Vet ikke	12	10	9	13	12	14	14	14	14	15
Sum	100	100	100	100	100	100	100	100	100	100
Antall spurt	1251	1309	1224	1260	1196	1036	1002	1002	1006	1006

Svar i %	Alder				Politisk sympati (stemme hvis valg i morgen
	Total	U. 30	30-59	60+	A	FR.P	H	Kr.F	SP	SV	V
Bidrar til å trygge landet	70	67	74	64	75	78	85	74	85	48	79
Øker faren for angrep	4	5	3	3	2	4	0	1	0	12	7
Spiller ingen rolle	11	11	12	7	8	11	5	1	9	26	14
Vet ikke	15	17	11	26	16	6	11	23	6	14	0

Meningsmålingen er foretatt for Folk og Forsvar av Nielsen-Norge AS 1 oktober 1999 med et landsomfattende utvalg på 1006 personer.

D. MILITÆRTJENESTEN

1. Verneplikten

I § 109 i Grunnloven heter det:

"Enhver Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til Fødsel eller Formue.

Denne Grundsætnings Anvendelse, og de Indskrænkninger den bør undergaa, bestemmes ved Lov."

Denne paragrafen danner grunnlaget for verneplikten. I prinsippet er ingen fritatt fra å utføre denne plikten, selv om forutsetningen ved Grunnlovens tilblivelse var at kun menn skulle være vernepliktige. Grunnloven forbyr altså ikke at kvinner kan bli pålagt verneplikt ved lov, men hittil har ikke Stortinget bestemt at også kvinner skal pålegges denne plikten.

Det framgår av lovens andre ledd at nærmere regler om lovens anvendelse vil bli gitt i en senere lov. Dette ble bl a gjort ved at vernepliktsloven ble innført i 1854, mens den alminnelige verneplikt først ble gjennomført fullt ut i 1876. Dagens vernepliktssystem har hjemmel i "Lov om verneplikt" og "Lov om Heimevernet", begge fra 1953 (med senere endringer). Ved en lovendring i 1979 er kvinner som frivillig velger å gjøre tjeneste i Forsvaret, også pålagt mobiliserings- og tjenesteplikt.

Verneplikten inntrer i alminnelighet det året en norsk mannlig statsborger fyller 19 år, og varer til utgangen av det året han fyller 44 år. Denne plikten omfatter såvel førstegangstjeneste som repetisjonstjeneste og eventuell ekstraordinær tjeneste i fred. I tillegg kommer selvfølgelig plikten til å gjøre tjeneste hvis Forsvaret blir satt på krigsfot. Førstegangstjenesten varierer i tid, se egen tabell
(s. 50).

Noen vernepliktige blir fritatt fra militær tjeneste. Disse kan deles inn i følgende kategorier:

– Vernepliktige som ikke tilfredsstiller de medisinske krav til dyktighet (udyktige)

– Militærnektere

Søknad om fritak fra militærtjeneste sorterer under Justisdepartementet. En ny ordning med egnerklæring er på trappene, og vil antakelig tre i kraft fra 1. januar 2000. Godkjennes søknaden må den vernepliktige avtjene 14 måneders sivil verneplikt i stedet for militærtjeneste.

Siden 1985 har antallet søkere til siviltjeneste vært som følger:

1985: 2 0941992: 2 542
1986: 2 4971993: 2 358
1987: 2 3601994: 2 061
1988: 2 2811995: 2 110
1989: 2 2861996: 2 295
1990: 2 5391997: 2 385
1991: 2 6661998: 3 008

Et antall av søkerne blir hvert år tilbakeført til Forsvaret, enten etter eget ønske eller fordi søknadene ikke innvilges. Dette tallet har i de siste årene ligget på 20 prosent.

2. Oversiktskart over noen av de viktigste tjenestestedene

Nr. TjenestestedType avdelingForsvarsgren

1.	Høybuktmoen	Grensevakt/ utdanningsavdeling	Hæren
2.	Banak	Flystasjon	Luftforsvaret
3.	Porsangmoen	Utdanningsavdeling	Hæren
4.	Olavsvern	Sjøforsvarsdistrikt/marinebase	Sjøforsvaret1)
5.	Andøya	Flystasjon	Luftforsvaret
6.	Bardufoss/ Heggelia	Flystasjon	Luftforsvaret
		Div. 6 Utdanningsavd.	Hæren
7.	Skjold	Utdanningsavdeling	Hæren
8.	Setermoen	Utdanningsavdeling	Hæren
9.	Sortland	Kystvaktbase	Sjøforsvaret1)
10.	Sørreisa	Radarstasjon	Luftforsvaret
11.	Trondenes	Øvingsavd.	Sjøforsvaret
		Befalsskole	Hæren
12.	Evenes	Flystasjon	Luftforsvaret
13.	Ramsund	Orlogsstasjon forsyningsbase	Sjøforsvaret
14.	Lødingen	Sjøforsvarsdistrikt/ øvingsavd.	Sjøforsvaret
15.	Bodø	Hovedflystasjon	Luftforsvaret
16.	Ørland	Hovedflystasjon	Luftforsvaret
17.	Hysnes	Øvingsavd.	Sjøforsvaret
18.	Værnes	Flystasjon/skolesenter	Luftforsvaret
19.	Gråkallen	Radarstasjon	Luftforsvaret
20.	Haakonsvern	Sjøforsvarsdistrikt/skolesenter/kystvak-, marine og forsyningsbase	Sjøforsvaret1)
21.	KNM Harald Hårfagre	Rekruttskole	Sjøforsvaret
22.	Sola	Flystasjon	Luftforsvaret
23.	Kjevik	Skolesenter	Luftforsvaret
24.	Evjemoen	Utdanningsavdeling	Hæren
25.	Stavern	Skolesenter	Luftforsvaret
26.	Heistadmoen	IRF-bataljon	Hæren
27.	Oscarsborg	Befalsskole	Sjøforsvaret
28.	Horten	Sjøforsvarsdistrikt/ befalsskole	Sjøforsvaret
29.	Rygge	Hovedflystasjon	Luftforsvaret
30.	Fredrikstad	Skolesenter	Hæren
31.	Oslo	HM Kongens Garde	Hæren
32.	Helgelandsmoen	Skolesenter	Hæren
33.	Mågerø	Radarstasjon	Luftforsvaret
34.	Hvalsmoen/Eggemoen	Skolesenter	Hæren
35.	Lahaugmoen	Skolesenter	Hæren
36.	Gardermoen	Flystasjon	Luftforsvaret
37.	Kongsvinger	Skoleavdeling	Luftforsvaret
38.	Sessvollmoen	Skolesenter	Hæren
39.	Haslemoen	Skolesenter	Hæren
40.	Terningmoen	Skolesenter	Hæren
41.	Jørstadmoen	Skolesenter	Hæren
42.	Rena	Skolesenter	Hæren
43.	Halden	Skolesenter	Hæren
44.	Trondheim	Befalsskole	Hæren

1) Noen av Sjøforsvarets viktigste tjenestesteder er ombord på Marinens eller Kystvaktens fartøyer som opererer utifra basene på Haakonsvern, Sortland og Olavsvern.

3. Den militære førstegangstjenesten i NATO-land og noen andre land (i mnd.)

	Hæren	Sjøforsvaret	Luftforsvaret
Belgia	Frivillig
Bulgaria	12	12	12
Canada	Frivillig
Danmark1)	4–12	4–12	4–12
Finland	6–12	6–12	6–12
Frankrike	10	10	10
Hellas	Inntil 19	Inntil 21	Inntil 21
Island	Har ikke militære styrker
Italia	10	10	10
Kina 3)	36	48	48
Luxembourg	Frivillig
Nederland	Frivillig
Norge 2)	6–12	9–12	12
Polen	12	12	12
Portugal	4–8	4–12	4–12
Romania	12	18	12
Russland	18–24	18–24	18–24
Slovakia	12	12	12
Spania	9	9	9
Storbritannia	Frivillig
Sveits 4)	15 uker obligatorisk rekruttskole
Sverige	7–15	7–15	8–12
Tsjekkia	12	12	12
Tyrkia	18	18	18
Tyskland	10	10	10
Ungarn	9	9	9
USA	Frivillig
Østerrike 4)	7		7

1) Opp til 24 måneders tjeneste ved enkelte avdelinger.

2) Kystartilleriet har 9 måneders tjeneste. Mannskap som skal tjenestegjøre i Heimevernet kan få 6 måneders førstegangstjeneste i Hæren. Leger, tannleger, psykologer, veterinærer, farmasøyter og teologer har 12 måneders tjeneste.

3) Verneplikten er selektiv.

4) I tillegg til den korte førstegangstjenesten gjennomføres det hyppige repetisjonstjenester.

I tillegg til førstegangstjenesten er det i mange land vanlig med repetisjonstjenester, særlig i Hæren. Flere land har dessuten differensiert tjenestetid, der en del spesialister har lengre førstegangstjeneste enn andre vernepliktige. I flere land, f eks Sverige og Danmark, blir de som er best skikket, tatt ut til befal, og får derved vesentlig lengre tjeneste enn andre.

Kilde: IISS, The Military Balance 1998–99

4. Kvinner i Forsvaret

Ingen verneplikt for kvinner
Norske kvinner er ikke pålagt alminnelig verneplikt. På frivillig basis kan kvinner søke opptak på Forsvarets skoler, søke om å få gjennomgå førstegangstjeneste med muligheter for befalsutdanning under denne, og søke om verving.

Villighetserklæring
Etter den første grunnleggende opplæring må kvinner underskrive en villighetserklæring der de påtar seg de samme forpliktelser og rettigheter som menn ifølge vernepliktsloven og loven om Heimevernet. Villighetserklæringen medfører bl a plikt til frammøte ved repetisjonstjeneste, ved mobilisering og i krig.

Tjenestevilkår
Kvinner har de samme tjeneste- og avansementsvilkår som menn. Imidlertid gjelder særlige regler for utdanning og tjeneste ved svangerskap, fødsel og amming. Disse reglene, samt reglene for omsorgspermisjon, bygger på de samme retningslinjer som gjelder for staten for øvrig.

All våpenopplæring er lik for kvinner og menn. Befalets beordringsplikt er lik for begge kjønn. Det samme gjelder vernepliktiges frammøte- og tjenesteplikt i fred og i krig. Lønns-, grads- og avansementsvilkår er like for kvinner og menn. Forsvaret har i dag full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn. Strategisk plan for likestilling i Forsvaret fra oktober 1996 foreslår tiltak for å sikre likestilling i praksis. Norge er pr i dag et av de få land i den vestlige verden som tillater kvinner i alle former for stridende tjeneste. Som eksempel kan nevnes at Norge i 1995 fikk verdens første kvinnelige ubåt-kaptein.

Kvinner som blir arbeidsledige etter militærtjeneste, har samme rett til dagpenger som menn som har avtjent verneplikt.

Skoler
Alle skoler i Forsvaret er åpne for begge kjønn. Dette gjelder også Forsvarets kvoter ved sivile skoler. Kvinner konkurrerer om opptak på lik linje med menn, med visse tillempninger i fysiske krav.

Førstegangstjeneste
Vanlig førstegangstjeneste er, som nevnt, åpen for kvinner. Under førstegangstjenesten kan kvinner, i likhet med menn, konkurrere om opplæring som utskrevet befal. De har samme adgang som menn til opplæring som kvalifiserer til verving (treårskontrakter), samt til den særlige HV-utdanningen.

Den opplæring som Forsvaret gir leger, psykologer, farmasøyter, tannleger, veterinærer og prester, er åpen for begge kjønn.

Kvinnelige sykepleiere
Kvinnelige sykepleiere som ikke har sitt daglige virke i Forsvaret, kan etter villighet få en kortere opplæring som også betinger mobiliseringsplikt.

Tjeneste i utlandet
All tjeneste i utlandet der Norge har personell (f eks i NATO eller FN), er åpen for kvinner. I dag tjenestegjør kvinner på ulike nivåer i utlandet, deriblant i ledende stillinger.

5. Tillitsmannsordningen i Forsvaret

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) har vokst fram over lang tid. Ordningen med troppstillitsvalgte går tilbake til 1912, mens den ordningen som gjelder i dag, bygger på bestemmelser fra 1972 og senere.

TMO er en samarbeidsorganisasjon som samler alle vernepliktige tillitsvalgte og representanter for ledelsen på alle nivåer i Forsvaret. Ordningen skal tjene to hovedformål:

– styrke fellesskapet og bidra til et godt og tillitsfullt forhold mellom befal og mannskap

– fremme personellets trivsel og medinnflytelse i deres
tjenesteforhold, for gjennom dette å øke avdelingens og Forsvarets effektivitet.

Tillitsmannsordningens organisasjon er bygget opp med lokale, regionale og sentrale ledd.

Lokalutvalg (LU) og fellesutvalg (FU) er de lokale leddene i organisasjonen. Lokalutvalget består av troppstillitsvalgte og representanter for befalet, samt kompanisjefen, som er leder. Troppstillitsvalgte blir valgt av de vernepliktige i de enkelte troppene. Kompanitillitsvalgt til fellesutvalget velges av de vernepliktige troppstillitsvalgte. FU er sammensatt av kompanitillitsvalgte, velferdsoffiser og avdelings-/stasjonssjef, som er leder. Fellesutvalgene er tillagt avgjørelsesmyndighet i en del saker, bl a over disponering og bruk av velferdskonto.

Distriktsutvalget (DU) er interne, regionale arbeidutvalg som kommer sammen til møte foran hvert ordinære LTF-møte. I disse utvalgene sitter hovedtillitsvalgte fra avdelingene i distriktet. Landet er delt inn i 8 distriktsutvalg.

På det sentrale plan finnes flere ledd:
Landskonferansen er Tillitsmannsordningens høyeste samarbeidsorgan. Der velges Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret (LTF) etter innstilling fra de respektive distriktsutvalg. I tillegg til 11 vernepliktige representanter består LTF av to representanter fra Forsvarsdepartementet, to fra Forsvarets overkommando samt to ledere fra fellesutvalgene, hhv en fra Nord-Norge og en fra Sør-Norge.

LTF har sitt eget sekretariat (LTF/S) der det sitter tre vernepliktige sammen med en representant for FD. De vernepliktige velges på Landskonferansen, hvor også
retningslinjene for de kommende års arbeid trekkes opp.

LTF/S har i tillegg en vernepliktig journalist og en vernepliktig saksbehandler.

6. Kurs og spesialopplæring under førstegangstjenesten

Forsvaret har behov for å utdanne personell innen en rekke tjenestefelt, ikke minst til slike der det benyttes avansert teknisk utstyr. Mannskap i alle forsvarsgrener får derfor tilbud om kurs på en rekke forskjellige tjenestefelter. Noen av kursene krever spesielle forkunnskaper, andre er åpne for alle.

Kursene omfatter utdanning innen bl a samband, brannvern, transport, forsyning og militærpoliti. I tillegg finnes det kurs som utdanner personell til tjeneste som fjernskriveroperatører, fotoassistenter, rekruttskoleinstruktører, radaroperatører, kanonkommandører og småflyassistenter. Informasjon om hvilke kurs som tilbys i den enkelte forsvarsgren, blir gitt på sesjon og rekruttskolen. I tillegg blir informasjonshefter sendt den enkelte før sesjon og fremmøte til verneplikt.

Spesialopplæring
Forsvaret tar også ut personell til spesialopplæring for spesielle oppgaver. Denne opplæring er krevende og forutsetter at deltakerne er spesielt motiverte. Opplæring av denne type omfatter:

– Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskole. Skolen utdanner lettdykkere, minedykkere og marinejegere
– Hærens jegerkommando. Skolen utdanner fallskjermjegere
– Språkopplæring i russisk ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste.
– Forsvarets hundeskole. Skolen utdanner hundeførere.

Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM) kan gi nærmere informasjon. (Se adresse s. 6.)

Utskreven befalskurs
I alle forsvarsgrener og Heimevernet er det mulig å gjennomgå befalsutdanning innenfor rammen av førstegangstjenesten. ISjøforsvaret og Luftforsvaret skjer uttak til kursene på rekruttskolene. IHæren og Heimevernet tas personell ut etter søknad tilsvarende som for befalsskole. Utdanningen varer i 6–8 måneder (avhengig av forsvarsgren), og noen kurs er ikke tilgjengelig ved alle innkallingene. Etter endt førstegangstjeneste blir befalet overført til mobiliseringsoppsetningene. I tillegg har Sjøforsvaret en ordning hvor det gis et eget utskrevet befalskurs til personell som har gjennomført førstegangstjenesten og som innehar en kompetanse Sjøforsvaret har behov for.

7. Verving

Det tekniske materiell i Forsvaret er i dag meget avansert. For å oppnå en effektiv utnyttelse av dette materiellet, er det nødvendig å gi personell som skal forestå daglig drift og vedlikehold, relativt lang og grundig utdanning. Å basere seg på utskrevne mannskaper på fagområder hvor det kreves lengre opplæring, ville føre til minimal utnyttelse av hver enkelt mann. På slike fagområder har Forsvaret derfor valgt å bruke vervet personell i stedet for vernepliktige mannskaper.

Det vervede personell kalles grenaderer. I Sjøforsvaret benevnes de matroser eller maskinassistenter. Den første kontrakt disse inngår er for tre år, med anledning til fornyelse for ett, to eller tre år. Man kan således verve seg for inntil 6 år. Informasjon om forutsetningene for å bli vervet og om betingelsene i vervingstiden fås ved henvendelse til Forsvarets rekrutterings- og mediesenter (FRM).

8. Befalsutdanning

Forsvaret tilbyr utdanning på en rekke ulike felter. Nedenfor vises en oversikt over noen av skolene. Mer utfyllende informasjon om hver enkelt skole med opplysninger om søknadsfrister og opptakskrav fås ved FRM.

Befalsskoler
Alle tre forsvarsgrener har sine egne befalsskoler. Her gis grunnleggende utdanning for operativt, administrativt og teknisk befal.

Normalt er Forsvarets befalsskoler en 2-årig utdanning; ett skoleår og ett praksisår som befal. Imidlertid er enkelte av linjene ved Sjøforsvarets befalsskole gjennomgående befalsskole og krigsskole av 4 års varighet, avhengig av linjevalg. De tekniske skolene i Forsvaret varer ett til tre år. All utdanning gir påfølgende plikttjeneste. Plikttjenesten er som regel like lang som utdanningen. Flyger og navigatørutdanningen varer i 30–35 måneder. Plikttjenesten er 12 år for flygere og 8 år for navigatører.

Hærens befalsskoler:
Befalsskolen for:
–Infanteriet i TrøndelagBSITTrondheim
–Infanteriet i Nord-NorgeBSINHarstad
–FeltartillerietBSFAHaslemoen, Solør
–Lett luftvernartilleriBSLVGamlebyen, Fredrikstad
–KavalerietBSKRødsmoen
–IngeniørvåpenetBSIVHvalsmoen, Hønefoss
–Hærens sambandBSHSBJørstadmoen,Lillehammer
–Hærens trenvåpenBSHT Helgelandsmoen, Hønefoss
–Hærens sanitetBSHSLahaugmoen, Skedsmo

Tekniske befalsskoler i Hæren:
Hærens ingeniørhøgskoleHIS
–Bygg og anleggHIS/Hvalsmoen, Hønefoss
–Telematikk HIS/Jørstadmoen, Lillehammer
–Mekatronikk HIS/Helgelandsmoen, Hønefoss
Befalsskolen for Hærens
trenvåpen BSHTHelgelandsmoen, Hønefoss
–Kjøretøy, våpen og elektroopiske våpen

Sjøforsvarets befalsskoler:
Befalsskolen for Kyst-BSKAOscarsborg, Drøbak
artilleriet
Befalsskolen for MarinenBSMAHorten

BSKA utdanner bare operativt befal til Kystartilleriet, mens BSMA utdanner teknisk og administrativt befal til hele Sjøforsvaret, foruten operativt befal til Marinen. Sjøforsvarets gymnastikkskole, som er idrettslinjen ved forvaltningsbransjen ved BSMA, utdanner idrettsbefal primært til Sjøforsvaret. Denne skolen holder til på Haakonsvern ved Bergen.

Luftforsvarets befalsskoler:
Luftforsvarets befalsskoleLBSKStavern
Luftforsvarets flygeskole LFSVærnes
Luftforsvarets tekniskeLTBSK Kjevik, Kristiansand
befalsskole

Felles:
Utdanning i russisk:
Forsvarets skole i Etterretnings- og sikkerhetstjeneste.
FSES Oslo
18 måneder uten plikttjeneste.

Krigsskoler:
Den videregående befalsutdanning i Forsvaret foregår ved krigsskolene. Disse er:
Krigsskolen KSLinderud, Oslo
SjøkrigsskolenSKSKLaksevåg, Bergen
LuftkrigsskolenLKSKTrondheim

Krigsskolen er oppdelt i to avdelinger. Krigsskole 1 (KS1) varer i to år og gir grunnlag for å kunne konkurrere om opptak til KS2. Enkelte av linjene ved Sjøkrigsskolens KS1 er 3-årig. For å kunne søke KS1 må man ha gjennomført befalsskole/kurs og i tillegg ha minst ett års tjeneste som befal. KS2 varer i to år, og normalt må man ha hatt tjeneste etter KS1 for å kunne tas opp på denne utdanningen.

Stabsskoler
Forsvarsgrenenes høyeste utdanning gis ved stabsskolene. Disse er:

Forsvarets stabsskoleFSTSAkershus festning, Oslo

Hærens ForvaltningsskoleHFSFredriksten festning, Halden

Stabsskoleutdanningen er todelt. Stabsskole I gir den grunnleggende stabsutdanningen og er av inntil 3 1/2 måneds varighet. Den gjennomføres forsvarsgrensvis på Forsvarets stabsskole (FSTS I). Det videregående stabskurs, FSTS II, er et felles kurs for alle forsvarsgrenene og bygger på Stabsskole I. FSTS II varer i 10 måneder.

Andre skoler
Forsvarets høgskole FHS Akershus festning, Oslo

Forsvarets høgskole gjennomfører kurs av opptil et halvt års varighet for militære og sivile embedsmenn, representanter for media, skoleverk, næringsliv og organisasjoner innen totalforsvaret.

9. Norske militære grader og engelske ekvivalenter

HÆREN

Norge	Storbritannia	USA
General	General	General
Generalløytnant	Lieutenant-General	Lieutenant General
Generalmajor	Major-General	Major General
Brigader	Brigadier	Brigadier General
Oberst	Colonel	Colonel
Oberstløytnant	Lieutenant-Colonel	Lieutenant Colonel
Major	Major	Major
Kaptein	Captain	Captain

SJØFORSVARET

Norge	Storbritannia*	USA
Admiral	Admiral	Admiral
Viseadmiral	Vice-Admiral	Vice-Admiral
Kontreadmiral	Rear/Admiral	Rear Admiral
Flaggkommandør	Commodore	Commodore Admiral
Kommandør	Captain RN	Captain N
Kommandørkaptein**	Commander	Commander
Orlogskaptein***	Lieutenant-Commander	Lieutenant Commander
Kapteinløytnant	Lieutenant	Lieutenant

* Betegnelsene gjelder bare Royal Navy, ikke Royal Marines.
**Norsk grad i engelsk oversettelse: Commander Senior Grade.
***Norsk grad i engelsk oversettelse:Commander.

LUFTFORSVARET

Norge	Storbritannia	USA
General	Air Chief-Marshal	General
Generalløytnant	Air Marshal	Lieutenant General
Generalmajor	Air Vice-Marshal	Major General
Brigader	Air Commodore	Brigadier General
Oberst	Group Captain	Colonel
Oberstløytnant	Wing Commander	Lieutenant Colonel
Major	Squadron-Leader	Major
Kaptein	Flight Lieutenant	Captain

E. NORSK SIKKERHETS- OG FORSVARSPOLITIKK SIKKERHETSPOLITISKE RAMMEBETINGELSER

Bakgrunn
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder må i dag kunne betegnes som positiv, og det foreligger ingen militær trussel mot Norge. Det internasjonale samfunn er inne i en tid preget av gjennomgripende endringer. Utviklingen av sikkerhetsordninger preget av dialog, samarbeid og fellesskap har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Imidlertid bærer den sikkerhetspolitiske utviklingen fortsatt preg av usikkerhet, og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må derfor også ta hensyn til de farer som kan oppstå på sikt.

Et omfattende militært angrep mot Vest-Europa er ikke aktuelt i overskuelig fremtid, men faren for mindre angrep som følge av konflikter i NATOs nærområde kan ikke utelukkes. Slike situasjoner vil fortsatt møtes med felles allierte tiltak, også for å vise solidaritet og samhold. Således vil en måtte planlegge for norsk militær deltakelse innenfor hele NATO-området. Tilsvarende må det også i den nye sikkerhetspolitiske situasjon legges til grunn at forsvaret av Norge må baseres på felles alliert innsats.

NATO-samarbeidet er på mange måter vesentlig endret de senere år. Dette skyldes de store sikkerhetspolitiske omveltningene i Europa og NATOs aktive rolle i fredsoperasjoner utenfor alliansens kjerneområde, som for eksempel i Bosnia og Kosovo. Denne type flernasjonale operasjoner setter betydelige krav til deltakerlandenes militære styrker, noe som er ytterligere aktualisert ved partnerlandenes deltakelse.

Reduksjoner i de alliertes nasjonale styrkestrukturer, særlig i Europa, krever større innslag av multinasjonale enheter både innenfor hær-, sjø-, og luftstridskreftene. Slike avdelinger blir vanligere både i internasjonale fredsoperasjoner og for å løse tradisjonelle allierte oppgaver. Deltakelse setter store krav til evne til operativt samvirke.

Sikkerhetspolitiske utfordringer
Toppmøtet i Washington markerte NATOs 50-års jubileum samtidig som det la viktige politiske føringer for alliansens framtidige virksomhet. I takt med de sikkerhetspolitiske endringer som har funnet sted i Europa på 1990-tallet, fortsetter NATO å tilpasse seg til de utfordringer man kan se ved inngangen til et nytt årtusen. Et sentralt element i denne sammenheng er alliansens utvidede oppgaver med særlig vekt på partnerskapssamarbeid med landene i Sentral- og Øst-Europa, samt på internasjonale fredsoperasjoner og krisehåndtering, også utenfor NATOs kjerneområde. Toppmøtet godkjente NATOs oppdaterte strategiske konsept, samtidig som det ga sin tilslutning til det nye "Defence Capabilities Initiative." NATO bekreftet dessuten sin erklærte rolle når det gjelder å hindre og motvirke spredning av masseødeleggelsesvåpen. Endelig ga toppmøtet støtte til videre utvikling av den europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet, også med EU som en sentral pilar. Alle disse initiativ stiller Norge og det norske forsvar overfor nye og krevende utfordringer.

Det er lite som tyder på at behovet for internasjonale fredsoperasjoner og internasjonal krisehåndtering vil avta i årene som kommer. Væpnede konflikter av ulikt omfang vil fortsatt prege internasjonal politikk. Bruk av militære virkemidler vil, sammen med humanitære tiltak, være viktig for det internasjonale samfunns evne til krisehåndtering og konfliktløsing. De senere års utvikling på Balkan har understreket behovet for internasjonale operasjoner. I tillegg til de internasjonale utviklingstrekk som er beskrevet, må Norge i utøvelsen av forsvars- og sikkerhetspolitikken også ta høyde for de rammebetingelser som gjør seg gjeldende for landet mer spesielt. Norsk territorium og tilstøtende områder er fremdeles av strategisk viktighet både i et europeisk og i et bredere perspektiv. Også i framtiden vil naboskapet med en stormakt utgjøre en sentral faktor for Norges situasjon. Videre vil Norge ha fortsatt ansvar for suverenitetshevdelse og kontroll over havområder med betydelige ressurser og infrastruktur av vital betydning, noe som bidrar til å sette Norge i en spesiell situasjon sammenlignet med en rekke andre allierte.

CFE-avtalen (Conventional Forces in Europe)
Siden CFE-avtalen ble undertegnet har over 58 000 stridsvogner, pansrede kampvogner, artillerienheter, kampfly og kamphelikoptere blitt destruert. Avtalepartenes beholdninger av slike våpen er ikke bare blitt redusert ned til avtalt nivå, men ligger i realiteten under de avtalte begrensningene.

Forhandlingene om å tilpasse CFE-avtalen til nye sikkerhetspolitiske rammebetingelser i Europa har pågått siden juni 1996. Flankeregimet (CFE-avtalens artikkel V) har stått sentralt og regnes som det kanskje vanskeligste spørsmålet å løse i forhandlingene om en revidert avtale. Tidsrammen for en ferdigforhandlet, revidert CFE-avtale er OSSE-toppmøtet i november 1999.

Under tilpasningsforhandlingene har det vært en norsk målsetning at Russland ikke gis ytterligere fleksibilitet i flankeområdet, at russisk handlefrihet i nord søkes begrenset, og at det gis økt forutsigbarhet når det gjelder russiske styrkeansamlinger og disposisjoner i våre nærområder.

30. mars 1999 kom de 30 CFE-statene fram til enighet om bl.a. løsning av flankespørsmålet. Russland har bl.a. godtatt at flankebestemmelsene fortsatt skal være juridisk bindende, at det ikke skal gis økt mulighet til destabiliserende styrkeansamlinger i dette området, og at det skal gis økt anledning til inspeksjoner i flanken. Taket for pansrede kampvogner i den russiske delen av flanken vil imidlertid økes fra 1380 til 2140. Russlands forpliktelse til ikke-økning av avtalebegrenset materiell i Leningrad militærdistrikt (LMD) er nedfelt i en brevveksling om CFE mellom utenriksministrene Ivanov og Vollebæk.

Med den bilaterale brevvekslingen mellom Norge og Russland som nå foreligger, sikrer Norge seg økt forutsigbarhet for vår forsvarsplanlegging. Russland får et politisk bindende "tak" for sine beholdninger av avtalebegrenset materiell i LMD, noe som forhindrer større framtidige styrkekonsentrasjoner i den nordlige delen av den russiske flanken innenfor rammen av avtalen. Dagens faktiske beholdning av avtalebegrenset utstyr i LMD er 989 stridsvogner, 729 pansrede kampvogner og 1100 artillerienheter. Dette vil med andre ord utgjøre det politisk bindende materielltaket for den nordlige delen av den russiske flanken.

Videre arbeider Norge for økt åpenhet og transparens om militære forhold mellom avtalepartene. Skal CFE-avtalen oppfylle sine funksjoner må den føre til økt stabilitet, sikkerhet og samarbeid i anvendelsesområdet, ivareta våre interesser som medlem av NATOs forsvarsallianse samt å ivareta våre bilaterale interesser, inkludert forholdet til Russland.

Omstillingen i NATO
NATO har spilt en avgjørende rolle for norsk sikkerhet gjennom hele etterkrigstiden, og vil være et hovedfundament også framover. NATO-alliansen har i de seneste år vært preget av en nærmest kontinuerlig endringsprosess, såvel internt som i forholdet til andre land og organisasjoner. Evnen til kollektivt forsvar har blitt styrket gjennom reformer av styrkestruktur, kommandostruktur og den integrerte militære planlegging. Forholdet til NATOs nærområder i Europa er blitt videreutviklet gjennom etablering og utvikling av Partnerskap for Fred (PfP), Det euro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC) og et utvidet og formalisert samarbeid med Russland og Ukraina.

Polen, Den tsjekkiske republikk og Ungarn ble tatt opp som medlemmer i alliansen 12 mars 1999. Under toppmøtet i Washington i april samme år ble det reviderte strategiske konsept godkjent. Videre ble det enighet om å videreføre arbeidet med Defence Capabilities Initiative. Det ble også lansert et separat program for ytterligere å bistå de land som ønsker medlemskap i alliansen, den såkalte Membership Action Plan. De omfattende endringene i løpet av de senere år har gjort at NATO fremdeles er den mest sentrale sikkerhetspolitiske aktør i Europa, og kjernen i den europeiske sikkerhetsstruktur. Endringene har imidlertid skapt et mindre klart skille mellom de politiske og militære aspekter ved NATO-samarbeidet.

Endringsprosessen er ikke avsluttet, men må sees på som en permanent prosess for å møte stadig nye utfordringer, blant annet som følge av erfaringene fra Kosovo-krisen.

Europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet (ESDI)
Diskusjonen om økt europeisk ansvar i sikkerhetspolitikken har pågått i flere år både i NATO, VEU og EU. Beslutningen fra NATO-møtet i Berlin i juni 1996 om å utvikle ESDI innenfor Alliansen har gitt prosessen ny giv. Med utgangspunkt i VEUs mulighet til å trekke på NATO-ressurser, har det blitt utviklet et nært politisk og militært samarbeid mellom NATO og VEU. Flere sentrale forutsetninger for en operativ europeisk krisehåndteringskapasitet har allerede falt på plass.

Det ligger nå imidlertid an til at nye sikkerhets- og forsvarspolitiske strukturer utvikles innenfor EUs ramme. Dette innebærer at de funksjoner som i dag tilligger VEU vil bli overført til en EU-ledet struktur. Beslutningen om en nedleggelse av VEUs funksjoner vil ventelig finne sted innen utgangen av 2000.

Fra norsk side har man generelt stilt seg imøtekommende til tanken om økt europeisk ansvar i sikkerhets- og forsvarspolitikken. Norge har deltatt aktivt i VEU innenfor rammen av de begrensninger vårt assosierte medlemskap setter, og vi har ambisjon om å kunne delta også innenfor nye institusjonelle rammer.

En videreutvikling av ESDI må fortsatt skje på bakgrunn av amerikansk forståelse og aksept. For å gi ESDI den konkrete operative kapasitet som er påkrevet, vil det være naturlig å trekke på allerede etablerte strukturer slik som det er stadfestet i Berlin-kommunikeet.

Fra norsk side forutsettes det at alle de europeiske allierte som viser vilje til å bidra til å utvikle en europeisk militær kapasitet, bør ha full anledning til å delta i alle faser av en europeisk operasjon, inkludert i planleggingsfasen og i den politiske og militære ledelsen av en operasjon.

NATOs rolle i forsvaret av Norge
Allierte forsterkningsplaner i tilfelle krise eller krig er en grunnpilar i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I henhold til NATOs strategi er det i dag mindre aktuelt å knytte planleggingen av forsterkninger opp til på forhånd klart definerte scenarier fordi det er svært vanskelig å forutsi hvilke situasjoner som kan oppstå. Derfor har NATO beveget seg bort fra ordningen med forhåndspålagte forsterkningsopsjoner og et bestemt utvalg av "skreddersydde" planer, og mer i retning av fleksible og mobile styrker med flere innsettingsopsjoner. Styrkene må kunne settes inn på forskjellige nivåer i en konflikt og ha evne til deeskalering. I tråd med NATOs forsterkningskonsept har alliansen samlet alle styrker som er aktuelle for innsetting i Norge i en helhetlig forsterkningsplan. Her spiller de to multinasjonale NATO-styrkene Allied Command Europe Mobile Force (Land) – AMF (L), og Allied Command Europe Rapid Reaction Corps (ARRC), en sentral rolle. Som tidligere vil USAs styrkebidrag være det største, blant annet en marineinfanteribrigade, ulike avdelinger i alliansens utrykningsstyrker, og en artilleribataljon i NATO Composite Force (NCF).

F. NATO

1. Organisasjon, politisk og militært samarbeid

NATO er en organisasjon bestående av 19 suverene, likeverdige stater. Organisasjonen har følgende medlemsland: Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Den tsjekkiske republikk, Tyrkia, Tyskland, Ungarn og USA. Frankrike står utenfor den integrerte militære kommandostruktur, og Island har ikke eget forsvar. Landene har ellers samme status. Beslutninger i NATOs organer må uttrykke medlemsregjeringenes kollektive vilje. Man søker derfor alltid å komme fram til allminnelig enighet under behandlingen av saker.

Politisk del
Den øverste beslutningstakende myndighet og forum for rådslagninger er Det nordatlantiske råd. Det møtes vanligvis minst en gang i uken. Rådet består av representanter for de 19 medlemslandene. På Rådets ministermøter, som normalt holdes to ganger i året, er medlemsnasjonene representert ved sine utenriksministre. Siden 1996 møtes også Rådet med sine forsvarsministre to ganger i året. Forsvarsministrene møtes dessuten en gang i året
for mer uformelle politiske drøftinger. Rådet møtes også ved enkelte anledninger på stats- eller regjeringssjefsnivå.

Forsvarsplanleggingskomiteen (DPC) er sidestilt med Rådet, og består av representanter for medlemslandene som deltar i NATOs integrerte militærstruktur, dvs. alle medlemslandene unntatt Frankrike. Forsvarsministrene møtes normalt 2 ganger i året på DPC-nivå. Forsvarsplanleggingskomiteen behandler grunnleggende forsvarspolitiske spørsmål og spørsmål som gjelder planlegging av allianse-forsvaret.

Kjernefysiske spørsmål blir diskutert i Den kjernefysiske planleggingsgruppen (NPG), der alle NATO-land er med unntatt Frankrike. Forsvarsministrene møtes normalt to ganger i året på NPG-nivå i forlengelse av råds- og forsvarsplanleggingskomitémøtene. NATOs generalsekretær er formann både i Rådet og de to planleggingsorganene, og han leder også samtlige møter i disse fora.

Saker som behandles i NATOs øverste politiske organer, forberedes i et antall faste komiteer med hvert sitt hovedansvarsområde. Enkelte av komiteene arbeider med saker av sivil karakter, bl a økonomi og miljøvern. Komiteene støttes av en internasjonal stab (IS) som består av fem avdelinger, hver ledet av en assisterende generalsekretær. Personellet til IS blir rekruttert fra alle medlemsland, og staben rapporterer til generalsekretæren.

Partnerskap for fred (PfP)og
Det euro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC)
Partnerskap for fred (PfP)ble besluttet opprettet på NATOs toppmøte i januar 1994. Hensikten med dette initiativet var i første rekke å bygge et tettere og bredere praktisk militært samarbeid mellom Alliansen, de tidligere Warszawapaktlandene og aktuelle nøytrale og alliansefrie stater. Det euro-atlantiske partnerskapsråd (EAPC) ble etablert i 1997 for å styrke de politiske konsultasjonene, samarbeidet om sikkerhetsspørsmål samt koordineringen av virksomheten innenfor PfP. EAPC erstatter det tidligere Nordatlantiske samarbeidsråd (NACC), og 28 partnerland har til nå sluttet seg til PfP/EAPC.

To år etter opprettelsen står EAPC frem som et viktig forum for regelmessige konsultasjoner og samarbeid om sikkerhetsspørsmål. Et euro-atlantisk katastrofe-koordineringssenter har blitt opprettet i Brussel som del av det styrkede, praktiske samarbeidet på området internasjonal katastrofehjelp. PfP-dimensjonen forblir dessuten et "klart identifiserbart" element innenfor EAPC-strukturen, og sørger for at det forsvarsrelaterte og praktisk militære samarbeidet får økt slagkraft. PfP har vist seg å være et fleksibelt instrument som i stor grad stiller det enkelte partnerland fritt med hensyn til hvor aktivt det vil delta i samarbeidet med Alliansen.

Det har vært et sentralt mål å gi partnerlandene større innflytelse på utformingen av PfP-aktiviteter, hvilket resulterer i et stadig tettere samarbeid mellom NATO og partnerlandene. Et prioritert element i EAPCs handlingsplan har vært etableringen av et politisk-militært rammeverk for NATO-ledede PfP-operasjoner. Rammeverket gir retningslinjer for partnernes involvering i den operasjonelle planlegging, de politiske konsultasjonene og beslutningsprosessene i forbindelse med slike operasjoner. Formålet er å knytte de politiske prosesser og den operasjonelle implementering tettere sammen. Dette arbeidet har vært knyttet opp til utviklingen av forsvarsplanleggingsprosessen for partnerlandene, som bygges opp etter mønster av NATOs styrkestruktur.

En rekke initiativer utvikles for tiden innenfor rammen av EAPC/PfP, deriblant regionalt sikkerhetssamarbeid og opprettelsen av regionale treningssentra. Etableringen av multinasjonale styrkestrukturer, bestående av allierte og partnernasjoner, får stadig større oppmerksomhet, og PfP-samarbeidet styrkes dessuten ved partnerlandenes deltakelse i ulike NATO-komitéer, samt ved integrasjon av personell i NATOs staber.

Deltakelse i PfP-samarbeidet er en forutsetning for fremtidig medlemskap i NATO. De tre nye medlemslandene, Polen, Ungarn og Den tsjekkiske republikk, har benyttet samarbeidet som verktøy i forberedelsene frem mot medlemskap, og under toppmøtet i Washington i introduserte NATO en tiltaksplan (Membership Action Plan, MAP) for å assistere partnerland som søker medlemskap. (Per i dag tilbys dette kun til de land som hittil eksplisitt har gitt uttrykk for at de ønsker medlemskap i alliansen, dvs, de tre baltiske land, Slovenia, Slovakia, Romania, Bulgaria, Albania og Makedonia. En vesentlig del av de tiltak som inngår i MAP, dreier seg om å gi kandidatlandene mer direkte rådgivning og målrettede tilbakemeldinger på forslag om videreutvikling av eget forsvar. Slike tiltak vil bidra til å gi "forberedelsesprosessen" et mer realistisk preg, og kan være til nytte i forbindelse med moderniseringsprosessen av forsvaret generelt i disse landene.)

Russland vil også opprettholde sitt PfP-medlemskap i tillegg til det formaliserte samarbeidet i det permanente konsultasjonsrådet mellom NATO og Russland.

Utenfor PfP-rammen er det dessuten inngått en separat avtale om utvidet samarbeid mellom NATO og Ukraina. Aktivitetene vil her finne sted på grunnlag av arbeidsområdene definert i charteret mellom NATO og Ukraina, som ble undertegnet i forbindelse med NATO-toppmøtet i Madrid i juli 1997, og ledes av en spesielt oppnevnt NATO-Ukraina-kommisjon (NUC)

NATO–Russland
NATO har påtatt seg et spesielt ansvar for å sikre integreringen av Russland i de nye europeiske sikkerhetsstrukturer. Undertegnelsen av samarbeidsdokumentet (the Founding Act) og etableringen av det permanente felles råd (PJC) mellom NATO og Russland i mai 1997 representerer en viktig milepæl i arbeidet med å oppnå denne målsetning. PJC danner kjernen i et intensivert og utvidet samarbeid mellom NATO og Russland, og kommer sammen jevnlig på ulike nivåer, herunder på utenriks- og forsvarsministernivå minst to ganger årlig. Formannskapet utøves av en såkalt troika, bestående av NATOs generalsekretær, en russisk representant og en representant for et NATO-land på rotasjon. PJC har ingen myndighet over beslutninger som treffes internt i NATO eller av russiske myndigheter. Som følge av NATOs operasjoner i forbindelse med krisen i Kosovo, ble samarbeidet mellom NATO og Russland brutt i perioden mars – juli 1999. Samarbeidet er nå tatt opp igjen,

Nato-kommandoene

Som en følge av de sikkerhetspolitiske endringene i Europa vedtok NATO i desember 1997 hovedprinsippene for en ny kommandostruktur. De største endringene i forhold til dagens ordning er at Europakommandoen blir delt ved Alpene i en nordlig og en sørlig regional kommando. afnorthwest vil bli nedlagt, og Norge vil inngå i den regionale Nordkommandoen. Under det regionale nivået vil strukturen bestå av sub-regionale kommandoer (felles hovedkvarter for alle forsvarsgrener) og komponentkommandoer (separate hovedkvarter for luftstridskrefter og sjøstridskrefter for hele regionen). De nye medlemslandene Polen og Den tsjekkiske republikk vil inngå i den regionale Nordkommandoen, mens Ungarn vil inngå i den regionale Sørkommandoen. Spania har besluttet å gå inn i det militære samarbeidet, og vil også inngå i Sørkommandoen. Norge vil beholde et felles alliert hovedkvarter på det subregionale kommandonivå, ved Jåtta i Stavanger.

De 20 hovedkvarterene som nå utgjør NATOs nye kommandostruktur fikk sin detaljerte organisasjon og personelloppsetting godkjent i Det Nordatlantiske Råd 23. juli 1999, og hovedkvarterene ble deretter aktivisert 1. september 1999. Overføring av kommando fra gammel til ny struktur er planlagt å skje 3. mars 2000, og den videre implementeringen vil etter planen være fullført i løpet av 2003.

2. NATOs nye kommandostruktur for Europa

3. Stående militære styrker i NATO og i det øvrige Europa

NATO		ANDRE EUROPEISKE LAND
BELGIA	43 700	ARMENIA	53 400
CANADA	60 600	ASERBAIDSJAN	72 150
DANMARK	32 100	BOSNIA- HERCEGOVINA	40 000
FRANKRIKE	358 800	BULGARIA	101 500
HELLAS	168 500	ESTLAND	4 340
ISLAND	Ingen	FINLAND	31 700
ITALIA	298 400	GEORGIA	33 200
LUXEMBOURG	811	HVITERUSSLAND	81 800
NEDERLAND	57 180	SERBIA- MONTENEGRO	114 200
NORGE	35 800	KROATIA	56 180
POLEN	240 650	LATVIA	4 960
PORTUGAL	53 600	LITAUEN	11 130
SPANIA	193 950	MAKEDONIA	20 000
DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK	59 100	MOLDOVA	11 050
STORBRITANNIA	210 940	ROMANIA	219 650
TYRKIA	639 000	RUSSLAND	1 159 000
TYSKLAND	333 500	SLOVAKIA	36 000
UNGARN	43 300	SLOVENIA	9 550
USA	1 401 600	SVEITS	3 300
		SVERIGE	53 100
		UKRAINA	346 400
		ØSTERRIKE	45 500

Kilde: IISS:The Military Balance 1998–99

4. Forsvarsutgifter i NATO-land

NATO-landenes forsvarsutgifter (pst. Av BNP i løpende priser)

LAND	1994	1995	1996	1997	1998	1999
BELGIA	1,80	1,70	1,62	1,59	1,52	1,46
CANADA	1,80	1,60	1,48	1,30	1,19	1,15
DANMARK	1,90	1,70	1,74	1,73	1,68	1,59
FRANKRIKE	3,30	3,10	3,02	2,98	2,82	2,80
HELLAS	4,50	4,60	4,55	4,47	4,82	4,92
ITALIA	2,00	1,90	1,97	1,91	1,83	1,91
LUXEMBOURG	1,00	0,90	0,79	0,84	0,90	0,84
NEDERLAND	2,20	2,10	1,99	1,91	1,85	1,71
NORGE	3,10	2,90	2,41	2,12	2,09	1,96
POLEN	2,43	2,28	2,29	2,27	2,21	2,12
PORTUGAL	2,50	2,70	2,78	2,64	2,23	2,22
SPANIA	1,60	1,50	1,48	1,34	1,44	-
STORBRITANNIA	3,40	3,10	2,93	2,84	2,73	2,61
TSJEKKIA	2,39	2,18	1,96	1,90	2,05	2,09
TYRKIA	4,00	3,90	3,84	3,61	3,63	4,78
TYSKLAND	1,80	1,70	1,67	1,59	1,55	1,51
UNGARN	1,82	1,63	1,56	1,72	1,45	1,56
USA	4,30	4,00	3,74	3,50	3,25	3,23

G. NORGES DELTAKELSE I INTERNASJONALE FREDSOPERASJONER

Helt siden FN ble dannet i 1945, har Norge lagt stor vekt på arbeidet i denne organisasjonen. FN-pakten gir FN en viktig rolle i opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet. Det har hele tiden vært et mål i norsk utenrikspolitikk å bidra til å styrke FNs autoritet i verdenssamfunnet og organisasjonens apparat for konfliktløsning, krisehåndtering og fredelige bileggelser av tvister. Deltakelse i FNs fredsoperasjoner er således oppført som ett av Forsvarets hovedmål.

Utplassering av fredsstyrker har bidratt til å dempe spenninger i flere regioner. Tildelingen av Nobels fredspris i 1988 er en anerkjennelse av at FN-styrkene har spilt en slik positiv rolle. Siden 1988 har FN opprettet flere operasjoner enn i løpet av de foregående 40 år. FNs økte rolle i spørsmål som dreier seg om internasjonal fred og sikkerhet, illustreres av denne ekspansjonen, som forventes å vedvare. Bistand av både militær, sanitetsmessig og humanitær art anses som virkemidler som også bidrar til den nasjonale sikkerhet i den forstand at FN-operasjonene er med på å dempe og stabilisere utrygge og labile situasjoner.

Stortinget vedtok i 1964 at norske styrker kan stilles til rådighet for FN i fredsoperasjoner. Forsvaret har øremerket en spesiell beredskapsstyrke, oppsatt med frivillig personell for oppgaven. Disse avdelingene kan settes inn på kort varsel etter direkte anmodning fra FN. Den ekspansjon som har funnet sted både når det gjelder antall militære FN-operasjoner og de funksjoner disse blir pålagt, gjorde at det var behov for en generell gjennomgang og oppdatering av de erfaringer vi hadde høstet, såvel som de rammer som er satt for vårt militære FN-engasjement. Dette resulterte i en egen melding som ble lagt fram for Stortinget omtrent samtidig med Forsvarets langtidsmelding. St meld nr 14 (1992–93) skisserte blant annet en utvidelse av FN-beredskapsstyrken fra 1 330 til 2 022 personer. Stortinget vedtok i 1993 å utvide styrken etter de rammer som ble beskrevet i St meld nr 14 (1992-93).

En stortingsmelding om Norges militære deltakelse i utlandet ble lagt fram i juni 1994, St meld nr 46 (1993-94), "Bruk av norske styrker i utlandet". Meldingen er delvis en videreføring av St meld nr 14 (1992-93). I meldingen ser man på Norges militære deltakelse internasjonalt i et helhetlig perspektiv. Både vårt FN- og NATO-engasjement berøres.

I de senere år har fredsoperasjoner kommet stadig høyere på den internasjonale politiske dagsorden, samtidig som operasjonene i stadig større grad har blitt flerfunksjonelle med mer sammensatte oppgaver. Militære, politiske, humanitære, økonomiske og sosiale forhold må sees i sammenheng på en helt annen måte enn tidligere. Dette er en direkte konsekvens av den internasjonale utvikling og stiller store krav til anvendelsen av militære maktmidler i konflikthåndteringen. Et annet aspekt av denne utviklingen er at andre aktører enn FN er blitt sterkere involvert i internasjonale fredsoperasjoner. Et godt eksempel i denne sammenheng er den NATO-ledede SFOR-operasjonen i Bosnia-Hercegovina og den nyopprettede NATO-ledede KFOR-styrken i Kosvo. Det norske militære bidraget til KFOR, bestående av ca 1330 personell er den største enkeltstående enhet Norge har deployert utenlands på svært mange år. Deployeringen av mer enn 1300 personell til Kosovo, kombinert med nedtrekket av vårt bidrag til SFOR, innebærer samtidig en klar konsentrasjon av vårt militære engasjement på Balkan til Kosovo.

Det foregår for tiden en fullstendig gjennomgang av Forsvarets struktur og konsept for internasjonal deltakelse. Dette vil medføre endringer i Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner. Arbeidet vil også ta høyde for den utvikling som har funnet sted i det nordiske samarbeidet på dette området. Våren 1999 ble det fremmet en stortingsmelding om "Tilpasning av Forsvaret til internasjonale operasjoner", (St. meld. 38 1998-1999)). Meldingen foreslår å opprette en "innsatsstyrke" for internasjonale operasjoner som skal inngå som en integrert del av det nasjonalt balanserte forsvar basert på verneplikt og mobilisering. Stortingsmeldingen tar til orde for at Forsvaret skal kunne reagere raskere, mer fleksibelt og med økt utholdenhet når internasjonale kriser oppstår.

Den ovennevnte utvikling og økningen i Norges militære utenlandsengasjement har gjort det viktigere å understreke betydningen av det militære utenlandsengasjementet som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samtidig har det blitt klarere at vurderingen av forutsetningene og konseptene for norsk deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner ikke kan gjøres en gang for alle, men må være en kontinuerlig prosess der våre erfaringer løpende kobles til de utfordringer vi står overfor.

Norge har deltatt med militært personell i over 30 fredsoperasjoner siden 1947: På Balkan, i Midt-Østen, Kashmir, Korea, Kongo, Guatemala, Angola, El Salvador, Somalia, Sierra Leone og Øst Timor.

Over 55 000 personer har gjort tjeneste i disse operasjonene. I tillegg kommer deltakelse med kystvaktfartøyet "Andenes" i den FN-autoriserte embargoen mot Irak i september 1990–oktober 1991, og støtte med et feltsykehus til den flernasjonale styrken som i henhold til resolusjoner fattet i FNs Sikkerhetsråd, tvang Irak ut av Kuwait.

Høsten 1999 deltar Norge i en rekke fredsoperasjoner: Bosnia-Hercegovina (SFOR, 320 p. pr. 1/12-99), Kosovo (KFOR, 1330 p.), Midt-Østen (UNTSO, 12 p.), Prevlaka-halvøya (UNMOP, 1 p.), Sinai (MFO, 5 p.), Sierra Leone (UNAMSIL, 5 p.) og Øst Timor (INTERFET, 6 p.)

H. FRIVILLIGE ORGANISASJONER

Det finnes en hel rekke med frivillige organisasjoner i Norge som arbeider med forsvarsspørsmål. Noen av dem presenteres nedenfor. Eventuelle spørsmål kan rettes direkte til organisasjonene. Adressene står foran i heftet.

Den norske Atlanterhavskomité
Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) ble stiftet i 1955. Den arbeider med å informere om og øke forståelsen av norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk med særlig vekt på det nordatlantiske samarbeidet. Komitéen ledes av et styre med fylkesmann Alv Jakob Fostervoll som formann. Den daglige driften ledes av Generalsekretær Chris Prebensen. I sin virksomhet har komiteen helt fra starten mottatt offentlige bidrag.
DNAK gjennomfører møter, seminarer, regionale kurs, studieturer og enkelte større konferanser. Komiteen søker også å vinne forståelse for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennom møter, konferanser, individuelle studiereiser og gruppeturer til utlandet.
Komiteen knytter mye av sin virksomhet opp til utgivelser av sikkerhetspolitiske publikasjoner. Dette materiale omfatter i hovedsak debatt- og faktaorienterte utgivelser. Hoveddelen av dette materiale legges også ut på internett ( www.atlanterhavskomiteen.no). Komiteen har videre en fast stipendiatordning.
DNAK legger hovedvekt på målgrupper som informerer videre som media, politikere, organisasjoner, embedsverk, militære, diplomater, forskere og lærere i den videregående skolen.

FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF)
Forbundet ble stiftet 16. november 1960 med navn FN-Befalets landsforening. I 1988 fikk forbundet nåværende navn og samler nå personell, menige og befal fra alle forsvarsgrener, som har gjort FN og NATO fredstjeneste. Forbundet støttes økonomisk, kontor- og materiell fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret.
Det er etablert lokalforeninger som dekker hele landet fra Agder i sør til Svalbard i nord. FNVLF er en ideel, politisk uavhengig organisasjon basert på frivillighet. Forbundets motto er: "Vennskap over grensene".
Alle som har deltatt i internasjonale fredsoperasjoner kan bli medlem.
Å vedlikeholde kameratskap for medlemmene og å ta vare på de som har gjort internasjonal fredstjeneste er forbundets prioriterte oppgave. Ved hver lokalforening er det etablert kameratstøttegrupper for å kunne yte kamerathjelp og forebygge posttraumatiske lidelser som dessverre noen av fredsveteranene får.
En stiftelse, FN-Soldatenes Hjelpefond, er etablert for å yte økonomisk førstehjelp til soldater som har kommet i økonomisk uføre etter sin internasjonale fredstjeneste.
Forbundet har som mål å etablere FN/NATO-Veteranenes Kompetanse- og velferdssenter på Krigsinvalidehjemmet Bæreia.
Forbundet utgir bladet "Den Blå Beret, Sjekkposten" fire ganger i året.

Folk og Forsvar
Folk og Forsvar ble stiftet 26 februar 1951 og har som medlemmer 75 landsomfattende faglige, kulturelle, humanitære og ungdoms organisasjoner. Et styre på ti personer med fem vararepresentanter velges av et representantskap.
Gjennom konferanser, kurs, seminarer, befaringer, foredrag, studiereiser, temadager m.v. søker organisasjonen å gi kunnskap om totalforsvaret (både det militære forsvaret og vår sivile beredskap/sivilforsvaret) og om vår forsvars- og sikkerhetspolitikk slik den er fastsatt av Stortinget.
Organisasjonen utgir "Kontaktbladet Folk og Forsvar" i et opplag på 15000 og produserer ved leilighet temahefter/bøker om aktuelle emner/saker.

Kvinners Frivillige Beredskap
Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) er et partipolitisk nøytralt samarbeidsorgan for landsomfattende faglige, kulturelle og humanitære organisasjoner med et stort antall kvinnelige medlemmer. Enkeltpersoner kan tegne støttemedlemsskap
KFB har et landsomfattende nettverk av fylkeskomiteer og komiteer i kommunene. HM Dronning Sonja er ærespresident i KFB, og Prinsesse Astrid fru Ferner er KFBs beskytter.
KFB ble stiftet 9 april 1951 etter initiativ av HKH Kronprinsesse Märtha, formann i Norske Kvinners Nasjonalråd Claudia Olsen og statsminister Einar Gerhardsen.
KFBs formål er:
– spre opplysning om Norges totalforsvar
– arbeide for å styrke det sivile samfunns muligheter til å møte krisesituasjoner i krig og fred
– søke å høyne og samordne medlemsorganisasjonenes innsats i beredskapssammenheng
– fremme samarbeidet mellom disse organisasjonene og beredskapsmyndighetene
KFB gjør praktisk innsats for et tryggere samfunn på alle plan: et samfunn som er beredt på kriser, et samfunn som ikke kan overrumples og et samfunn uten frykt. KFB samarbeider med Forsvaret, Direktoratet for sivilt beredskap, andre beredskapsmyndigheter og opplysningsorganisasjoner.
"KFB-bladet" kommer ut fire ganger i året i et opplag på 8 500.

Norges Forsvarsforening
Forsvarssak er fredssak. Under dette mottoet arbeider Norges Forsvarsforening (NFF) for at forsvarsviljen til enhver tid er levende i folket, og at Norge alltid har et
forsvar som betryggende verner landets frihet, uavhengighet og fred. NFF er en uavhengig, sivil og partipolitisk nøytral organisasjon. Foreningen ble stiftet i 1886. Den består av ca 90 lokalforeninger med til sammen i underkant av 10000 medlemmer fra alle interessefelt i samfunnet, og danner et felles forum for forsvars- og sikkerhetspolitisk tenkning. Ved sin informasjonsvirksomhet søker foreningen – både sentralt og gjennom lokalforeningene – å spre opplysning om vesentlige sider ved forsvars- og sikkerhetspolitikken, og å skape forståelse og støtte for landets totale forsvar. Virksomheten har form av henvendelser til de politiske myndigheter, informasjon gjennom media, møter, foredrag, kurs, seminarer etc. Foreningen utgir tidsskriftet Norges Forsvar ti ganger årlig, og medlemsbladet Forsvarsvennen fire ganger årlig. I tillegg utgir NFF også en rekke brosjyrer og publikasjoner.

Norges Lotteforbund
Norges Lotteforbund (NLF) ble stiftet i 1928 under navnet Norske Kvinners Frivillige Verneplikt. Organisasjonen ble reorganisert og omdøpt i 1945.
HKH Kronprinsesse Märtha var den første høye beskytter av forbundet, og er siden blitt etterfulgt av Prinsesse Astrid, fru Ferner.
NLF er en politisk uavhengig organisasjon basert på frivillig innsats. NLF organiserer de lokale lotteforeningene og teller i dag 45 slike. Under mottoet "For hjem og fedreland" arbeider NLF for å styrke nasjonens forsvarsvilje og å kvalifisere kvinner til deltakelse i totalforsvaret såvel i freds- som i krigstid. Etter å ha gjennomgått grunnopplæring, kan enhver norsk kvinne over 16 år som samtykker i nevnte formål, bli medlem og lotte. Lottene kan gå inn i bl a følgende tjenester: velferd, sanitet, kontor, transport, samband og forpleining. Lottene utfører disse tjenestene i sin fritid. Den enkelte lotte som vil inngå frivillig avtale om tjeneste og mobiliseringsdisponering i Forsvaret, benevnes A-lotte (lotte med avtale) og plasseres i gruppen "lovlig stridende personell".
Annet hvert år avvikles en egen lotteskole. En rekke kurs som tilrettelegges av Generalinspektøren for Heimevernet, gir nødvendig tilleggskompetanse.
NLF utgir medlemsorganet "Lottebladet" seks ganger i året. "Lottebladet" distribueres til Forsvarets enheter. Det er adgang til å tegne støttemedlemskap i NLF.

Norske Reserveoffiserers Forbund
Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) ble stiftet i 1896 under navnet Vernepliktige Officerers Forening. Fra 1975 har reserveoffiserene gjennom NROF vært samlet i et felles forbund. NROF er en frittstående organisasjon av reservebefal i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Med reservebefal menes kvinner og menn som ikke har befalsgjerningen som fast yrke, men som ved krig skal gjøre tjeneste i militære befalsstillinger. NROF ønsker å styrke Forsvaret og fremme forsvarsviljen i samfunnet ved å

– styrke reservebefalets stilling i samfunnet,
– verne reservebefalets interesser under tjeneste,
– bedre reservebefalets militære kvalifikasjoner,
– fremme internasjonalt samarbeid mellom reservebefal.
Forbundet er partipolitisk nøytralt og har HM Kong Harald V som sin høye beskytter.
Forbundet har ca 10 000 medlemmer fordelt på lokalavdelinger i alle landsdeler.
Forbundet utgir bladet "Pro Patria", som kommer ut med åtte nummer årlig i et opplag på 10 000.

Forsvarets Pensjonistforbund
Forsvarets Pensjonistforbund (FPF) ble stiftet i 1983 og består av lokalforeninger (48 stk) samt ca 700 medlemmer som er direkte tilsluttet forbundet. Tilsammen ca 11 000 medlemmer. Forbundets formål er bl a å forsvare våre opptjente pensjonsrettigheter, samarbeide med sentrale militære og politiske myndigheter, hjelpe medlemmene i pensjonssaker og støttearbeidet med forsvarstanken.
FPF inngår også i et forpliktende samarbeid med Norsk Pensjonistforbund og pensjonistorganisasjonene innen offentlig sektor når det gjelder forsvar av pensjonsrettighetene. Dette samarbeidet representerer ca 250 000 registrerte pensjonister.

I. PERSONELLORGANISASJONER

Personellorganisasjonene i det norske forsvar
Ca 95 prosent av tilsatt personell i det norske forsvar er tilsluttet en eller annen tjenestemanns-, arbeidstaker- eller befalsorganisasjon. Dette er å betrakte som en meget høy organiseringsprosent. De organiserte er fordelt på ca 30 selvstendige organisasjoner. De fleste, vel 20, organiserer svært få i Forsvaret - hovedsakelig personell med akademisk bakgrunn.

Personellorganisasjonene har som formål å ivareta de faglige, økonomiske (lønns- og arbeidsvilkår) og sosiale interesser. Videre har de som formål å støtte arbeidet med å fremme forsvarstanken i det norske folk. Nedenfor følger en oversikt over de 8 største organisasjonene:

1. Befalsorganisasjonene

Befalets Fellesorganisasjon
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) er med i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
BFO er den største befalsorganisasjonen og organiserer alle elev- og befalskategorier i de tre forsvarsgrenene og Heimevernet.

Norges Offisersforbund
Norges Offisersforbund (NOF) er med i LO-Stat og Landsorganisasjonen i Norge (LO).
NOF organiserer alle befals- og elevkategorier på alle nivåer i de tre forsvarsgrenene og Heimevernet.

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL) ble stiftet i 1909. KOL er en tjenestemannsorganisasjon for offiserer i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Medlemskriteriet er påbegynt utdanning fra krigsskole eller annen høyskole-/universitetsutdanning av minst to års varighet. KOL organiserer også elever under etatsutdanning på spesielle vilkår. KOL har som formål å ivareta og fremme medlemmenes økonomiske, sosiale og faglige interesser, å arbeide for et effektivt forsvar, å arbeide for at Forsvarets skoler gis det nødvendige innhold slik at Forsvaret sikres tilgang på høyt kvalifiserte offiserer, og å representere sine medlemmer overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. KOL har søkt opptak i Akademikerne mvf 1.1.2000.

2. Tjenestemannsorganisasjonene – sivilt personell I Forsvaret

Norsk Tjenestemannslag
Norsk Tjenestemannslag (NTL) er tilsluttet LO-Stat og LO. NTL organiserer sivilt og vervet personell i Forsvaret, samt soldater som frivillig tjenestegjør i internasjonale fredsoperasjoner. NTL er inndelt i landsforeninger. I Forsvaret er Landsforening 70 for tilsatte i FO/E og Landsforening 101 for andre medlemmer i Forsvaret og tilsatte i Statens kantiner.

Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund
Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund (FSTL) organiserer alle kategorier sivilt personell og vervet mannskap i Forsvaret og tilsatte i Statens kantiner.

Fellesforbundet
Fellesforbundet er tilsluttet LO. Fellesforbundet organiserer fag-, spesial- og hjelpearbeidere ved de tekniske verkstedene i Forsvaret.
Verkstedoverenskomsten for Forsvaret (VO/F) er en landsomfattende selvstendig hovedtariffavtale, der Hovedavtalen mellom Næringslivets hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge (HA-NHO/LO) er gjort gjeldende.
VO/F er en overenskomst (hovedtariffavtale) mellom Forsvarsdepartementet på den ene siden og LO/Fellesforbundet på den annen side. Forhandlinger om lønns-
og arbeidsvilkår for arbeidstakerne ved Forsvarets tekniske verksteder er delegert Forsvarets overkommando (FO/PII-4) og føres med Fellesforbundet.

Akademikerne
Akademikerne (A) er en hovedsammenslutning bestående av 14 foreninger med medlemmer med høyere utdanning. Flere av foreningene har medlemmer i Forsvaret, f.eks. Den norske kirkes presteforening, Den norske Legeforening, Krigsskoleutdannedes offiserers forening, Norges juristforbund og Norske sivilingeniørers forening.

Akademikernes Fellesorganisasjon
Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) er en hovedorganisasjon bestående av 21 foreninger med medlemmer med høyere utdanning. Grovt sett kan medlemsforeningene deles inn i flere grupper av interessefellesskap: Helse, undervisning og teknisk og øk.adm. sektor.
AF-foreningene i Forsvaret (AFF) er et samarbeidsforum mellom de av AFs primærorganisasjoner som har medlemmer i Forsvaret.

3. Personellorganisasjonenes forhandlingsrett

Arbeidsgiveravdelingen i AAD på den ene siden og LO-Stat, YS, A og AF på den andre siden forhandler om generelle lønns- og arbeidsvilkår for alle tilsatte i Staten (Hovedtariffavtale og Fellesbestemmelser).

De respektive befals- og tjenestemannsorganisasjonene forhandler med Forsvarets overkommando om tillegg, arbeidstid m.v. som er spesielt for Forsvaret (Særavtaler). Etter Hovedavtalen i Staten om medbestemmelse, har befals- og tjenestemannsorganisasjonene og deres tillitsvalgte medbestemmelse/medinnflytelse om en rekke tjenestlige forhold som er av betydning for personellet og som får innvirkning på deres arbeidsforhold.

Personellorganisasjonene i Forsvaret har den samme arbeidsrettslige status og medvirkning som annen virksomhet i Staten og i arbeidslivet for øvrig.

J. FORKORTELSER

ABM	Anti-ballistic missile (rakettvernmissil)
ACE	Europakommandoen i NATO
ACLANT	Atlanterhavskommandoen i NATO
ABC	Atomic, Biological, Chemical (Kjernefysisk, biologisk, kjemisk)
AEW	Airborne Early Warning (fly som brukes til tidlig varsling)
AFCENT	Allied Forces Central Europe (Sentralkommandoen i Europa)
AFNORTHWEST	Allied Forces Northwestern Europe
AFSOUTH	Allied Forces Southern Europe (Sørkommandoen i Europa)
AIRNORTHWEST	PSC for Air Forces, Northwestern Europe
ALCM	Air-launched cruise missile (kryssermissil som leveres fra fly)
AMF	Allied Command Europe Mobile Force (Den raske innsatsstyrken (brannkorpset) i NATO)
ARRC	Ace Rapid Reaction Corps
ASBM	Air-to-surface-ballistic-missile
ASM	Air-to-surface-missile
ASRAAM	Advanced short-range air-to-air missile (avansert luft-til-luft missil med kort rekkevidde)
ASW	Anti-submarine warfare (anti-ubåt krigføring)
AWACS	Airborne Warning and Control System (luftbårent varslings- og kontrollsystem)
BALTAP	Baltic Approaches (i NATOs kommando for Østersjø-områdene)
Brig	Brigade
BS	Befalsskole
BTU	Befalstiltaksutvalget
C 3	Consultation, Command and Control (Konsultasjon, kommando og kontroll)
CCIS	Command, Control and Information System (Kommando-, kontroll- og informasjonssystem)
CD	Conference on Disarmament (Nedrustningskonferansen)
CFE	Conventional Forces in Europe (konvensjonelle styrker i Europa)
CFSP	Common Foreign and Security Policy
CJTF	Combined Joint Task Forces (Flernasjonale innsatsstyrker fra flere forsvarsgrener)
COB	Collocated Operating Bases (forhåndsklargjorte flystasjoner)
CSBM	Confidence and Security Building Measures (tillits- og sikkerhetsskapende tiltak)
DK	Distriktskommando
DPC	Defence Planning Committee (Forsvarsplanleggingskomiteen i NATO)
DSB	Direktoratet for sivilt beredskap
EAPC	Euro-Atlantic Partnership Council (Det euro-atlantiske partnerskapsråd)
EK	Elektronisk krigføring
ESDI	European Security and Defence Identity
EU	Den europeiske union
EW	Early warning (tidlig varsling)
FAWEU	Forces Answerable to WEU (Styrker innmeldt til Den vesteuropeiske union)
FBOT	Forsvarets boligtjeneste
FBT	Forsvarets bygningstjeneste
FD	Forsvarsdepartementet
FDI	Forsvarsdistrikt
FDN	Forsvarets digitale (sambands-)nett
FFI	Forsvarets forskningsinstitutt
FHS	Forsvarets høyskole
FKN	Forsvarskommando Nord-Norge
FKS	Forsvarskommando Sør-Norge
FLYSTN	Flystasjon
FMGT	Forsvarets militærgeografiske tjeneste
FMU	Forsvarsmuseet
FNI	Fridtjof Nansens Institutt
FO	Forsvarets overkommando
FROG	Free rocket over ground (sovjetisk bakke-til-bakkerakett)
FRM	Forsvarets rekrutterings- og mediesenter
FSAN	Forsvarets sanitet
FSES	Forsvarets skole i etterretning og sikkerhet
FSJ	Forsvarssjefen
FTD	Forsvarets tele- og datatjeneste
FUSP	Felles utenriks- og sikkerhetspolitikk
GSV	Garnisonen i Sør-Varanger
HFLYSTN	Hovedflystasjon
HV	Heimevernet
IAEA	International Atomic Energy Agency (Det internasjonale atomenergibyrå)
ICBM	Inter-continental Ballistic Missile (Interkontinental ballistisk missil)
IFS	Institutt for forsvarsstudier
IISS	International Institute for Strategic Studies (Det internasjonale instituttet for strategiske studier)
IMS	International Military Staff (Den internasjonale militære staben i NATO)
IRF	Immediate Reaction Forces (NATOs styrker for innsetting på kort varsel)
IS	International Staff (NATOs sivile sekretariat)
K&V	Kontroll & varsling
KA	Kystartilleri
KFOR	Kosovo Force (den NATO-ledede freds- styrken i Kosovo)
KNE	Konferansen om nedrusting i Europa
KOP	Krigsoppsettingsplaner
KV	Kystvakten
KS	Krigsskole
LF	Landforsvar
LSTN	Luftforsvarsstasjon
LTF	Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
MD	Militærdistrikt
MEB	Marine Expeditionary Brigade (marineekspedisjonsbrigade)
MFO	Multinational Force and Observers (Den internasjonale fredsstyrken i Sinai)
MIRV	Multiple independently-targetable reentry vehicle (flermåls uavhengig styrbare missilstridshoder)
MONUA	FNs observatørmisjon i Angola (tidligere en del av UNAVEMIII)
MoU	Memorandum of Understanding (rammeavtale)
MRBM	Medium-range ballistic missile (ballistiske mellomdistansemissil)
MNC	Major NATO Command
MSC	Major Subordinate Command
MTB	Missil/motortorpedobåt
NAC	North Atlantic Council (Det nord-atlantiske råd)
NAEW	NATO airborne early warning (NATOs luftbårne varslingssystem)
NAMSA	NATO Materiel Supply Agency (NATOs organ for materiellforsyninger)
NATO	North Atlantic Treaty Organisation (Den nord-atlantiske traktats organisasjon)
NAVNORTHWEST	PSC for Naval Forces, Northwestern Europe
NCF	NATO Composite Force
NORCCIS	Norwegian Command, Control and Information System (Norsk automatisk kommandokontroll- og informasjonssystem)
NOU	Norges offentlige utredninger
NPT	Non-Proliferation Treaty (Ikke-spredningsavtalen)
NUC	NATO-Ukraina Commision
NST	Nuclear and Space Arms Talk (forhandlinger om rom- og atomvåpen)
NUPI	Norsk Utenrikspolitisk Institutt
OSSE	Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
PfP	Partnership for Peace (Partnerskap for fred)
PJC	Permanent Joint Council (Det permanente samarbeidsråd mellom NATO og Russland)
PRIO	Peace Research Institute, Oslo (Freds-forskningsinstituttet)
PSC	Principal Subordinate Command
PSC NORTH	Principal Subordinate Command North
RC	Regional Command (Regional kommando)
RRF	Rapid Reaction Forces (NATOs styrker for rask utrykning)
RRP	Rapid Reinforcement Plan (SACEURs plan for rask forsterkning)
SAC	Supreme Allied Commander
SACEUR	Supreme Allied Commander Europe (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Europa)
SACLANT	Supreme Allied Commander Atlantic (Øverstkommanderende for de allierte stridskreftene i Atlanterhavsområdet)
SALT	Strategic Arms Limitation Talks (forhandlinger om reduksjoner av strategiske våpen)
SAM	Surface-to-air missile (bakke-/overflate-til-luft missil)
SCANCOY	Scandinavian Company (FYROM)
SCG	Special Consultative Group (Den spesielle rådgivende gruppe)
SCNE	Strategic Command Northern Europe
SD	Sjøforsvarsdistrikt
SDI	Strategic Defense Initiative (det strategiske forsvarsinitiativ)
SFOR	Stabilisation Force (Den NATO-ledede fredsstyrken i Bosnia-Hercegovina)
SHAPE	Supreme Headquarters Allied Powers Europe (hovedkvarteret for de allierte stridskreftene i Europa)
SHIRBRIG	UN Stand by High Readiness Brigade
SLBM	Submarine-launched ballistic missile (ballistisk missil som leveres fra u-båt)
SLCM	Sea-launched cruice missile(kryssermissil som leveres fra utskytningsenhet til sjøs)
SLOC	Sea-lines of communication (sjøverts forbindelseslinjer over Atlanterhavet)
SRBM	Short-range ballistic missile (ballistisk kortdistansemissil)
SRINF	Short-range intermediate nuclear forces (mellomdistanse kjernefysiske styrker med kort rekkevidde)
SSBN	Ballistic missile nuclear submarine (atomdrevet u-båt utstyrt med interkontinentale ballistiske missiler)
SSM	Surface-to-surface missile (bakke-til-bakkemissil)
SSN	Submarine, nuclear (atomdrevet u-båt)
START	Strategic Arms Reduction Talks (forhandlinger om reduksjon av strategiske våpen)
STOL	Short take-off and landing (dvs. flytype som kan bruke kort rullebane)
St meld	Stortingsmelding
St prp	Stortingsproposisjon
STSJ	Stabssjef
TADKOM	Taktisk, digitalt kommunikasjonssystem
TMO	Tillitsmannsordningen i Forsvaret
TVD	Teatr Voyennykh Deystviy (russ: geografisk avdelte strategiske operasjonsteater)
UNIFIL	United Nations Interim Forces in Lebanon
UNMOP	United Nations Mission of Observers in Prevlaka (FNs observatørmisjon i Prevlaka i Det tidligere Jugoslavia)
UNPREDEP	United Nations Preventive Deployment Force (FYROM)
UNPROFOR	United Nations Protection Force (Bosnia-Hercegovina) (FNs fredsopprettende styrke i Bosnia-Hercegovina)
UNTAES	United Nations Transitional Administration for Eastern Slavonia, Baranja and Western Sirmium
UNTSO	United Nations Truce Supervision Organization (FNs organisasjon for våpenstillstandsovervåkning i Midt-Østen)
USK	Utskrevet (befal)
USMC	US Marine Corps (Det amerikanske marinekorpset)
UVB	Undervannsbåt
VEU	Den vest-europeiske union
VPV	Vernepliktsverket
VTOL	"Vertical take-off and landing" (dvs flytype som kan ta av og lande vertikalt, uten rullebane)
WEAG	Western European Armaments Group
WP	Warszawapakten
ØKN	Øverstkommanderende i Nord-Norge
ØKS	Øverstkommanderende i Sør-Norge