Spørsmålet om hvordan myndigheter kan og bør reagere når "inn-vandrere, asylsøkere og utlendinger" begår kriminelle handlinger, har skapt debatt den siste tiden. Debatten viser et felles fokus på løsninger. Like fullt har de omtalte løsningsalternativene ofte vært forenklede og ikke alltid like gjennomførbare. For å identifisere løsninger som gir resultater vi alle vil ha, er det tvingende nødvendig at vi ikke skjærer alle over én kam. Vi har å gjøre med ulike typer saker, som krever ulike typer løsninger.

Det store flertallet av fremmed-etniske personer i Norge, det være seg asylsøkere, turister eller innvandrere med ulik bakgrunn, er lovlydige. Dette er viktig å stadfeste uten dermed å undervurdere kriminalitet begått av folk uten norsk bakgrunn.

"Innvandringsstopp", "internering av asylsøkere", "rask og konsekvent utvisning", og ulike integreringsforslag er eksempler på løsninger som er foreslått. Faktum er at de saker hvor fremmed-etniske personer har begått kriminalitet, er saker av så ulik art, at samme kriminalpolitiske straksløsning ikke kan brukes på alle.

Skjærer man alle over en kam er sjansen stor for å ende opp med unyansert begrepsbruk og lemfeldig omgang med statistikk. Dette igjen medfører stig-matisering av nordmenn med utenlandsk opprinnelse. En slik stigmatisering er svært uheldig for ethvert samfunn – også det norske.

Hvilke grupper må vi skille mellom?

Turister og andre med lovlig midlertidig opphold i Norge. Dette er utenlandske statsborgere som har reist lovlig inn i Norge, og som ikke er registrert som bofaste. Det store flertall er selvfølgelig lovlydige, men en stor andel av den kriminalitet som blir begått av utlendinger, særlig tyverier og vinnings-kriminalitet kommer fra denne gruppen. Det er sjelden problemer med å utvise disse personene etter endt soning. En innstramning i innvandringspolitikken vil ha liten effekt på kriminalitet begått av denne gruppen.

Innvandrere. Benevnelsen brukes om personer som i mange tilfeller er født og oppvokst i Norge. Mange har norsk statsborgerskap. Statistisk sentral-byrå har gjort analyser om innvandring og kriminalitet. Tallene viser at for ikke-vestlige innvandrere, er kriminalitetsraten på 56 gjerningsmenn pr 1000 menn. Tilsvarende tall for norske menn er 28. Likevel utgjør innvandreres kriminalitet en beskjeden andel av den registrerte kriminaliteten i Norge. Over 90% av Norges kriminelle gjerningsmenn er nordmenn. Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert relativt sett, men det er antageligvis store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper.

Det viktigste er likevel at samfunnets reaksjoner på kriminalitet skal være konsekvent uavhengig av etnisk bakgrunn. Kriminelle skal skal stå til ansvar for sine gjerninger og straffes uansett.

Personer med oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Denne gruppen er registrert hos norske myndigheter, og de kan utvises om de blir tatt for kriminelle handlinger. Familieforhold, grad av integrering, botid i landet, og den kriminelle handlings grovhet er eksempler på forhold som bestemmer om straffen etterfølges av utvisning. Mange av de kriminelle fra denne gruppen utvises, men vi utviser ikke til land som praktiserer dødsstraff og umenneskelig behandling.

Regjeringen sender i disse dager på høring et forslag om at utlendinger som har oppholds- og arbeidstillatelse i Norge kan utvises hvis de dømmes til fengsel i 6 måneder eller mer. I dag er nedre strafferamme for utvisning dom på fengsel i ett år eller mer. En senket strafferamme for utvisning er et klart signal om at kriminalitet ikke tolereres.

Asylsøkere. Utenlandske borgere som pga sin flyktningestatus søker beskyttelse i Norge mot utlevering til sitt land er asylsøkere. Det store flertallet er lovlydige mennesker, men erfaring tilsier at det i gruppen grunnløse asylsøkere er et mindretall som begår kriminelle handlinger. Det er gjort mye for å redusere tilstrømningen av asylsøkere uten beskyttelses-behov: Det er gjennomført omfattende informasjonskampanjer i opprinnelseslandet. Pengestøtten for personer med avslag på asylsøknaden er fjernet. Søkere får ikke midlertidige arbeidstillatelser.

Av alle asylsøkere er nå antall grunnløse søknader redusert med 27 prosent, fra 37 til 10 prosent. Vi ser også en markert nedgang i antall antatt grunnløse asylsøknader. Eksempelvis har antallet åpenbart grunnløse asylsøkere fra Russland og Romania gått kraftig tilbake fra 2001 til 2002. UDI har svært kort saksbehandling av disse sakene nå. Rumenske myndigheter har innført strenge sanksjoner overfor egne borgere som begår kriminelle handlinger i utlandet. Det er inngått tilbaketakelsesavtale med landet, og det kommer i dag svært får asylsøkere fra Romania.

Samtidig har det totale antallet asylsøkere gått ned.

Hva gjør politiet for åbekjempe og forebygge kriminalitet på utlendingsfeltet?

Politiet gjør en stor innsats for å bekjempe og forebygge kriminalitet.

Det er særlig fire områder politiet fokuserer på:

• Kontroller – grensenære kontroller og annen indre utlendings-kontroll. I løpet av juli vil politiet ha to mobile spesialenheter operative for å overvåke kontrollområdene. Politiets grensenære kontroller blir også betydelig skjerpet, og Politidirektoratet, politidistriktene, utrykningspolitiet, tollvesenet og svenske politi- og tollmyndigheter arbeider kontinuerlig for å bedre samarbeidet på dette området.
• Registrering og fastsettelse av identitet ved ankomst. Fra 1. januar i år har politiet ansvaret for ankomstregistrering og signalering, dvs foto og fingeravtrykk. Norge er nå knyttet til det europeiske fingeravtrykkregisteret Eurodac. Politiet har nå også mulighet til å bruke det norske fingeravtrykksregisteret av asylsøkere (utlendingsregisteret) for å etterforske kriminelle handlinger med strafferamme på over 6 måneder.
• Kriminalitet begått av asylsøkere og utlendinger med tids-begrenset opphold. Kriminalitet begått ved asylmottak kartlegges av politiet, som igjen varsler Utlendingsdirektoratet om kriminelle forhold. Asylsøkere som har begått kriminelle handlinger skal prioriteres, og de som ikke har oppholdsgrunnlag skal sendes ut av landet umiddelbart.
• Hjemtransport av asylsøkere og utlendinger med negative vedtak. Et eget prosjekt har overtatt det landsdekkende koordineringsansvaret med registrering, identitetsfastsettelse og hjemtransportering. I tillegg arbeider Regjeringen med en ordning der asylsøknader som antas å være grunnløse, kan behandles innen 48 timer. Det skal maksimalt gå 48 timer fra vedkommende registreres til hjemtransportering skjer.

Regjeringen har iverksatt en rekke integreringstiltak. Samtidig skal kriminalitet blant innvandrere forebygges og bekjempes på samme måte som vi forebygger og bekjemper kriminalitet blant etniske nordmenn. Skoleverk, sosialkontor, arbeidsmarkedsmyndigheter, barneverns-myndigheter, innvandringsmyndigheter og politiet har alle et ansvar.

Når en norsk statsborger begår en kriminell handling, er en utvisning et uaktuelt virkemiddel.