Vårt Land 9. november 2004

Rettssikkerhet for vanlige folk

Av justisminister Odd Einar Dørum (V)

I en kommentar lørdag 23. oktober 2004 stiller sjefredaktøren i Vårt Land, Helge Simonnes, spørsmål om når staten vil ”stille opp for alminnelige folk på samme måte som den sikrer forbryternes rettssikkerhet”.

Jeg vil gjerne understreke at den alminnelige rettssikkerheten gjelder alle borgere uavhengig av sosial status, økonomi med videre, noe som er grunnleggende i ethvert demokrati.

Det er nedfelt i Grunnloven at staten ikke kan straffe noen uten en dom. I forhold til grunnleggende rettssikkerhetsgarantier er det utenkelig at staten skal kunne idømme straff mot enkeltpersoner i alvorlige saker, uten at den tiltalte settes i stand til å forsvare seg. Staten betaler derfor for tiltaltes forsvarer i alle alvorlige straffesaker. Dette sikrer ikke bare tiltaltes rettsikkerhet, det sikrer også rettsstatens legitimitet. Og når staten bringer et straffekrav inn for domstolene til avgjørelse, er det også for å beskytte "alminnelig folk" mot lovbrudd.

I sivile saker er utgangspunkt et helt annet. Her er det to private parter som kjemper mot hverandre for sine interesser, eventuelt en privat part som fremmer sin rett overfor et offentlig organ. Staten stiller domstolene til disposisjon for løsning av slike saker.

De fleste sivilrettslige spørsmål blir løst utenfor domstolene. I noen tilfeller får partene bistand fra arbeidsgiver- eller arbeidstagerorganisasjoner, forbruker- eller interesseorganisasjoner, eller ved veiledning fra offentlige instanser som Likestillingsombudet, Barneombudet eller Forbrukerombudet. Overfor det offentlige kan saken løses ved en klage til klageorganet eller eventuelt Sivilombudsmannen.

I de tilfellene hvor partene ikke klarer å bli enige, kan det offentlige tilby gratis meklingsbistand gjennom familievernkontorer, konflikttråd o.l. Gjennom mekling kan konfliktnivået dempes og en kan finne løsninger som partene kan leve videre med.

Om mekling ikke fører frem, kan partene få saken avgjort ved dom i forliksrådet for et rimelig beløp. I slike saker anses det ikke nødvendig med bistand av advokat. Går saken videre i domstolssystemet, kan partenes kostnader bli store. Dette skyldes i det vesentlige advokatutgiftene. I saker som objektivt anses å være av stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte, vil en kunne få fri rettshjelp etter en behovsprøving. Over halvparten av den voksne befolkningen kommer i dag inn under rettshjelpsordningen.

Mange konflikter kan og bør løses utenfor domstolene. En del konflikter kan også med fordel løses uten statlig inngripen og regulering. Men det er fremdeles en utfordring å finne frem til gode og rimelige ordninger for konfliktløsning for de som virkelig trenger det. Justisdepartementet arbeider derfor for å forbedre ordningene som er beskrevet ovenfor. I tillegg arbeider vi for å redusere partenes omkostninger med rettssaker og for å gjøre alle deler av prosessen enklere. Tvistemålsutvalget har blant annet foreslått en ordning hvor mindre krav behandles enklere enn større krav. Økt bruk av rettsmekling med dommer kan også løse sakene raskere og rimeligere enn en full rettssak. Videre er oppfølgningen av Advokatkonkurranseutvalgets innstilling Rett til rett helt sentral, særlig de forslagene til tiltak som kan øke konkurransen blant advokater og dermed bidra til lavere priser. Jeg vil gjerne også rose Advokatforeningens initiativ i disse spørsmålene. Tiltak som for eksempel utarbeidelse av oppdragsbekreftelse og informasjon om priser vil gjøre det lettere for folk flest å skaffe seg rettshjelp.

Dette er alle tiltak som bidrar til å styrke den alminnelige rettssikkerheten for alle oss alminnelige mennesker.