Offisiell åpning av Statfjord satelitter på Statfjord, middagstale

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Offisiell åpning av Statfjord satelitter på Statfjord C

Tale ved middagen i Håkonshallen 9. juni 1995

Så langt har denne dagen for meg vært preget av sterke kontraster. Tidligere i dag har jeg hatt fornøyelsen av å besøke Statfjord C for å markere åpningen av satellittfeltene Statfjord Øst og Statfjord Nord. Kontrasten mellom den høyteknologiske verden jeg møtte der, og den historiske verdighet som hviler over Håkonshallen hvor vi nå er samlet for å feire denne begivenheten, er påfallende, og gir rom for ettertanke.

Dette imponerende byggverket fra 1200-tallet gir oss følelsesmessig kontakt med en storhetstid som la grunnlaget for senere bragder. Det burde minne oss om vårt ansvar for å forvalte våre ressurser og vår kunnskap riktig, slik at også kommende generasjoner vil oppleve virksomhet og vekst i levestandard og livskvalitet

I disse storslåtte omgivelser feirer vi idag en vellykket utbygging av to nye felt på norsk kontinentalsokkel knyttet til Statfjord C som såkalte satellitter. Statfjord C har jo nå ti års tjeneste bak seg i produksjon på Statfjord-feltet, noe som i seg selv er en milepæl i utbygging og drift av Statfjord-feltene.

Jeg har for øvrig merket meg at Statoil ikke alene ønsker å høste æren for dette prosjektet, men vil dele den med entreprenører og leverandører, som det har vært et nært og konstruktivt samarbeid med. Prosjektet er helt i tråd med de intensjoner for fordeling av ansvar og oppgaver som Storting og Regjering har lagt opp til i den nasjonale styringen med petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Den norske styringsmodellen innebærer som kjent en sterk fokusering på rettighetshavernes totale ansvar. Gjennom lisensmekanismene er rettighetshaverne - og da i særdeleshet det selskap som er tildelt operatøroppgaven - vist en stor tillit med hensyn til evnen til å forvalte ressursene på en forsvarlig måte, og i samsvar med de rammer Staten har trukket opp.

Kompleksiteten som preger prosjektene i petroleumsvirksomheten, medfører behov for en rekke krevende høyteknologiske tjenester og produkter fra både inn- og utland. Dette reiser også særlige problemstillinger med hensyn til ivaretagelse av sikkerhet og arbeidsmiljø, noe jeg som Kommunal- og arbeidsminister selvsagt er særlig opptatt av.

Utviklingen i petroleumsvirksomheten, såvel som i næringslivet for øvrig, har medført at det strebes etter organisasjonsformer som gir best mulig lønnsomhet og effektivitet. Ikke minst i de store prosjektene i petroleumsvirksomheten har det vært søkt aktivt etter nye prosjektkonstellasjoner.

Vi er inne i en tid hvor det skjer en stadig tydeligere ansvarliggjøring av leverandører. Tendenser til detaljstyring fra kundens side som var vanlig tidligere, og da kanskje særlig i petroleumsvirksomheten, er nå i ferd med å forsvinne. Utviklingen går i retning av en økende bruk av rammekrav kombinert med en formodning om leverandørens evne til å levere et kvalitetsprodukt. Bedrifter som har langsiktige mål med hensyn til å overleve og styrke sin posisjon i en stadig hardere internasjonal konkurranse, vil bare nå disse mål dersom dette medansvaret tas på alvor.

Myndighetene er imidlertid opptatt av at nye samarbeidsformer ikke fører til ansvarsfraskrivelse i noen form. Når vi sier at alle som deltar i virksomheten har et ansvar, så snakker vi her om et medansvar, snarere enn et delansvar. Selv om en entreprenør har et selvstendig ansvar for sin virksomhet, er det - uansett samarbeidsform - operatørselskapet som på vegne av lisenspartnerne sitter med det totale og overordnede ansvaret.

Utbyggingen av Statfjord-satellittene, som vi feirer åpningen av nå i kveld, står for meg som et godt eksempel på hvordan samarbeid om teknologisk nyutvikling kan fungere. Så vidt jeg har fått erfart, har de sentrale leverandører av varer og tjenester til prosjektet, innenfor rammen av regelverkskrav og kundens krav til pålitelighet og lønnsomhet, i et godt og konstruktivt samarbeid, utviklet løsninger som skaper store forventninger til en vellykket driftsfase.

Fra Regjeringens side er kostnadseffektiv utbygging og drift et mål i seg selv, av den selvsagte grunn at Statens inntekter øker. Vi er nå i ferd med å nå målet om overskudd i statsbudsjettet, noe som kan legge grunnlaget for en styrt tilrettelegging for at også andre sider ved norsk næringsvirksomhet kan styrkes. I fremtiden vil dette føre til at Norge blir mindre sårbar for eventuelle økonomiske svingninger i visse virksomheter. Regjeringen anser dette som særdeles viktig, ikke bare fordi olje- og gassinntektene en gang vil avta, men fordi vi tror på den synergieffekt som ligger i det å ha et mangfold av industri- og næringsvirksomhet i vårt land.

Regjeringens oppfatter det som positivt at Statoil, som ansvarlig for dette prosjektet, har lagt opp til en langsiktig samarbeidsform med sentrale leverandører. Det å gjøre leverandørindustrien medansvarlig, stiller krav til tillit mellom partene. Tillit kan bare skapes gjennom langsiktighet i kunde-leverandørforholdet, fordi tillit bygger på den trygghet som skapes gjennom erfaring og kommunikasjon. Jeg ser det som konstruktivt at det her er skapt grunnlag for et langsiktig samarbeid om framtidige leveranser og videreutvikling, som kan gi store gevinster ved kommende prosjekter på sokkelen. Dette vil samlet bidra til å styrke norsk posisjon i internasjonal sammenheng, og dermed også til å sikre arbeidsplasser i norsk industri.

Jeg vil også understreke at begrepet verdiskaping i nasjonal styringssammenheng ikke er ensbetydende med økonomisk avkastning alene, men må ses i sammenheng med et utvidet verdibegrep som blant annet omfatter aspekter som miljøhensyn, hensynet til annen næringsvirksomhet, Norges internasjonale anseelse som troverdig handelspartner, samt den alminnelige velferd.

Det er mitt inntrykk av vi ved denne anledningen kan gratulere Statoil som operatør, såvel som lisenspartnere og prosjektpartnere med et vel gjennomført prosjekt, som synes å passe godt inn i disse forventningene fra myndighetenes side.

Utviklingen på norsk sokkel framover byr i denne forbindelse på utfordringer som må løses ved et økt mangfold av tekniske løsninger. Det som først og fremst vil prege utviklingen, er at den gjennomsnittlige funnstørrelsen vil minke. Sammen med andre utfordringer som blant annet utbygging på større havdyp, vil det sette kunnskaper, erfaring og kreativitet på prøve for å få sikre lønnsomhet i en rekke av de framtidige utbygginger.

Standardisering er i den sammenheng et viktig stikkord. En økt mangfoldighet av tekniske løsninger vil være dårlig økonomi dersom løsningene skal skreddersys i hvert enkelt tilfelle. Det er derfor ekstra gledelig når det utvikles løsninger som i tillegg til å løse den spesifikke oppgaven de er utviklet for, også kan brukes som byggeklosser i andre og fremtidige feltutbygginger.

Med ønsket om at utbyggingen av Statfjord-satellittene vil utgjøre et av de mange bidrag til en slik utvikling, vil jeg på vegne av Regjeringen ønske Statoil lykke til med driften av satellittfeltene, og gratulere Statoil som operatør, partnere, entreprenører og leverandør med et vel gjennomført prosjekt.