– Tromsøundersøkelsen gir kunnskap som legger grunnlag for politikkutvikling og praktisk folkehelsearbeid

Manuset under kan avvike fra faktisk fremføring.

Kjære alle sammen.

Det er en glede å være her i dag for å markere åpningen av Tromsøundersøkelsens nye lokaler. Dette er en viktig dag, ikke bare for Tromsøundersøkelsen (uit.no) og for Tromsøs befolkning, men for folkehelsearbeidet i Norge.

Oversikt over helsetilstanden i befolkningen er en viktig forutsetning for å kunne drive godt folkehelsearbeid. I dag har vi flere systemer for formidling av statistikk og helseanalyser.

Vi har også gode biobanker, helseregistre og befolkningsundersøkelser for å utvikle kunnskap. Og vi har veletablerte screeningprogrammer som åpner for forebyggende tiltak.

I tillegg har vi noen store, befolkningsbaserte helseundersøkelser. Her får vi viktig informasjon om helse og livsstil fra et representativt utvalg av befolkningen.

Tromsøundersøkelsen er én av fire befolkningsbaserte helseundersøkelser som i tillegg til spørreundersøkelser og fysiske målinger, også inkluderer data fra fysiske undersøkelser og/eller humant biologisk materiale fra kliniske undersøkelser.

Tromsøundersøkelsens database inneholder data og tidsserier som strekker seg over flere tiår. Så langt har det vært gjennomført sju undersøkelser av Tromsøs befolkning. Den første i 1974, og den åttende er planlagt gjennomført i 2025 og 2026.

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle de som har deltatt i Tromsøundersøkelsen gjennom årene: Mer enn 45 000 personer har deltatt i en eller flere av disse undersøkelsene.

Uten at Tromsøs befolkning hadde stilt opp og latt seg måle og veie, ville vi ikke hatt den kunnskapen vi har i dag. Tromsøs befolkning har vært med på å utvikle mål og kunnskap som former framtidas helsepolitikk, og det er jeg takknemlig for.

Data fra Tromsøundersøkelsen er viktig for å følge utviklingen blant Tromsøs befolkning, men undersøkelsen gir også et unikt grunnlag for forskning om helse- og sosiale forhold som har relevans langt ut over Tromsøs grenser.

Forskning på samspillet mellom genetisk variasjon, livsstil og miljøpåvirkning gir oss verdifull kunnskap om sykdom og helse, både fysisk og psykisk helse.

Kunnskap som igjen legger grunnlag for politikkutvikling og praktisk folkehelsearbeid. Derfor er Tromsøundersøkelsen, sammen med de andre store befolkningsundersøkelsene, et viktig verktøy når vi leter etter svar på dagens og framtidas helseproblemer.

I dag er ikke-smittsomme sykdommer de viktigste årsakene til sykdom og død i befolkningen i Norge. Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 33 prosent i perioden 2015 til 2030. I tillegg har WHO satt globale mål for fysisk aktivitet, alkoholbruk og tobakksbruk, salt i kostholdet, diabetes, fedme, høyt blodtrykk og tilgang til behandling.

Basert på eksisterende trender og endringer i befolkningen, viser Folkehelseinstituttets framskrivninger at befolkningen i 2050 i stor grad vil ha de samme viktige helseutfordringene som i dag.

Forventet levealder vil fortsette å øke fram mot 2050. Andelen eldre i befolkningen vil øke. Det betyr en økning i både dødelighet og sykelighet i befolkningen i årene fremover.

Data fra Tromsøundersøkelsene vil kunne bidra med kunnskap som setter oss bedre i stand til å forebygge denne utviklingen. De gir kunnskap om sosiale helseforskjeller, og forhold som påvirker slike forskjeller, om årsaker til sykdom, om hva som fremmer og styrker befolkningens helse.

Alt dette gjør oss bedre i stand til å planlegge framtidas helse- og velferdspolitikk. Bedre data gir kommunene, fylkeskommunene og staten bedre forutsetninger til å iverksette målrettede tiltak og planlegge for en stadig eldre befolkning.

Tusen takk til Universitetet i Tromsø og Tromsøundersøkelsen for 50 år med standhaftig arbeid for å samle inn data om befolkningen i Tromsø, og lykke til med fortsettelsen – den har betydning for oss alle.

Takk for oppmerksomheten.