Norges første helseberedskapsmelding legges frem:

En motstandsdyktig helseberedskap

Regjeringen legger i dag Norges første stortingsmelding om helseberedskap. I meldingen gir regjeringen politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Det betyr at forebygging og beredskap må gis økt prioritet i helsetjenesten. Nasjonal beredskap er viktig, men Norge er også avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser.

– Vi lever i en urolig verden. Trusselbildet øker og er mer sammensatt. Det gjør at helseberedskapen må gis økt prioritet framover. Vi både kan og må bli bedre. Derfor tar vi nå grep for å styrke beredskapen. Vi etablerer en ny modell for helseberedskapen med et nytt helseberedskapsråd ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil legge til rette for at helsetjenesten skal kunne øke sin fleksibilitet og omstillingsevne, og regjering vil styrke det internasjonale samarbeidet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i sin presentasjon av meldingen.

– Vår aller største ressurs i helseberedskapsarbeidet er de over 430 000 fagfolka som jobber i vår felles helsetjeneste. Vi har en av verdens beste og mest velfungerende helsetjenester med fagfolk i verdensklasse. Det er fundamentet for vår trygghet i hverdagen. Og trygghet i hverdagen, gir trygghet i kriser, fortsetter Kjerkol.

Koronakommisjonenes rapporter, samt utredningene fra Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen har gitt viktige læringspunkter. Rapportene gir samlet sett en viktig pekepinn på hva som må bli bedre.

I meldingen foreslår regjeringen fire grep for å styrke den norske helseberedskapen:

  • Ny modell for helseberedskap
    Regjeringen etablerer en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Modellen skal sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren, og bidra styrket og mer systematisk arbeidet med sikkerhet og beredskap.

  • Økt Fleksibilitet og omstilling
    Regjeringen legger til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser, og omdisponering og mobilisering av ressurser.

  • Bedre samvirke – utnytte samfunnets samlede ressurser
    Vi styrker samvirket på tvers av sektorer, og samarbeidet med frivillige og næringslivet. Vi må bli flinkere til å utnytte samfunnets samlede ressurser.

  • Styrke internasjonalt samarbeid
    Regjeringen styrker Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap. Pandemien viste hvor sårbare vi er alene. Viktigst er det å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. En slik avtale er nødvendig for å sikre at vi er omfattet av EUs fremtidige helseberedskap.

– Denne meldinga handler om hvordan vi skal stå best mulig rusta til å møte fremtidige kriser. Bedre samhandling og internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke norsk helseberedskap, slik meldingen beskriver, avslutter Kjerkol.

Nett-tv Lansering Helseberedskapsmeldingen

Se sendingen her

Se sendingen her