Fylkesnytt frå Rogaland 1/2022

• Stor interesse for solenergi i landbruket
• Stor rift om IBU-midlane i 2021, så har det stoppa opp i 2022
• Bedre forberedt neste gang
• Slakteriene samarbeider
• Dyrehelsenett for å sikre dyrehelse og velferd

Stor interesse for solenergi i landbruket

Solkraft på landbruksbygg – våre nye fossefall? Mange bønder i Rogaland er nyfikne på solenergi frå eige gardsbruk. Er det lønsamt for meg? Kor mykje kan eit anlegg på mitt løe-tak produsere? Får eg støtte til investeringa? Desse spørsmåla og mykje meir har ein møteserie om solenergi frå landbruket prøvd å gi svar på i løpet av hausten 2021.

Forstørr bilete

Solenergi – eit areal- og naturvenleg klimatiltak

Rogaland Naturvernforbund i lag med Statsforvaltaren i Rogaland og andre samarbeidspartnarar, har arrangert tre informasjonsmøte, både dag- og kveldsmøte. Møteserien har fått økonomisk støtte frå Klimanettverket på Jæren. Om lag 120 deltakarar har vore med på møte i Hå, Stavanger og Gjesdal. Til samanlikning møtte det tre personar(!) på liknande møte i Stavanger i 2020.

Ønske om å bidra med areal- og karbonnøytral energi, høge straumprisar, eige energibehov, sjølvforsyning av kortreist straum, og moglegheit for støtte frå Inovasjon Norge, har gitt aukande interesse for solenergi i landbruket. Solenergi er òg eit viktig bidrag til å nå måla i jordbruket sin klimaavtale med staten for 2021-2030 som har ambisiøse mål om kutt i klimautslepp frå jordbruket.

«Den stygge straumrekninga naboen min snakkar om, kjenner eg meg ikkje igjen i» uttalte ein gardbrukar som hadde innlegg på eit av møta på Jæren om sitt solcelletak som allereie er installert. Møteserien har fått gode mediaoppslag både i aviser og radio.

Det har også blitt arrangert webinar over to kveldar om solenergi frå Norges Vel i samarbeid med Norsk Fjørfelag, lokallaget i Rogaland. Kurset var ope for alle gardbrukarar. Her deltok om lag 50 personar. Kurset var støtta med KMP-midlar frå Statsforvaltaren i Rogaland. Fysiske møte på Jæren og nemnde webinar har ført til merksemd om solenergi og ønskje om fleire møte, m.a. i Hjelmeland/Ryfylke i løpet av vinteren.

Stor auke i investering og støtte til solenergi siste to år

Tal frå Inovasjon Norge (IN), Rogaland, viser at 59 søkjarar fekk til saman 13,3 mill. kroner i støtte under kategorien «bioenergi» for 2020 og 2021.  Hovudparten av dette er solenergianlegg opplyser IN. I 2019 blei det berre løyvd kr 900 000 til 7 tiltak. Tidlegare var det ikkje mogleg å søkje om berre solceller, det måtte vere i kombinasjon med flisfyringsanlegg. Dette gjeld ikkje lenger og interessa har raskt ført til at potten til solenergianlegg både i Rogaland og nasjonalt er brukt opp.

Sol – fritt tilgjengeleg og ferdig distribuert energi

Sol er 100 prosent rein og fornybar energi. Der anna energi krev at du «eig» energikjelda, f. eks. ein fallrett og del av eit vassdrag, er solenergi fritt tilgjengeleg og klar for bruk. Bonden har areal og bygningar, noko som gjer solenergi til lett tilgjengeleg energi som landbruket har mange fortrinn for å nytte framover.

Kontaktperson: 
Dagfinn Svadberg Hatløy, fmrodha@statsforvalteren.no, tlf.: 51 56 89 79.

Stor rift om IBU-midlane i 2021, så har det stoppa opp i 2022

Det var stor rift om investeringsmidlane (IBU) i Rogaland i 2021, og Innovasjon Norge (IN) gjekk tom for pengar tidleg på året. Dette har vore normalen dei siste åra, og landbrukspartnarskapet har prioritert målretta for at midlane skulle treffe best mogleg i høve til regionale strategiar. Det blei bygd 24 nye mjølkefjøs med støtte frå IN i 2021, og Rogaland fekk tildelt om lag 22 millionar av dei nasjonale grøntmidlane til gode prosjekt.

Nå i starten av 2022 opplever vi at søknadane inn til IN har stoppa opp. IN kunne til landbrukspartnarskapet 12. januar fortelje om sjeldan få søknader om investeringsmidlar. Tørken i søknadar har ei logisk forklaring i desse spesielle tidene for samfunnet og landbruksnæringa, med stor prisauke på energi, handelsgjødsel, byggevarer m.m..

Vi arrangerte allereie 1. desember 2021 eit eige webinar om prioriteringar av investeringsmidlane i 2022. På webinaret blei det annonsert at 2021-prioriteringane truleg ville bli ført vidare i 2022, med klar vektlegging av mjølkefjøs opp til 30 kyr, men at det også ville bli opna opp for å prioritere fornying av ammekufjøs. Det blei også vist til at regjeringa aukar investeringsstøtta i jordbruket med 200 millionar kroner i 2022. IN inviterte til å kome med søknader så tidleg som mogleg, og gav tydeleg signal god utmåling av støtte i prioriterte saker. Vi har også vore aktive mot kommunar og andre aktuelle for å mobilisere fram nye saker, også innan nye næringar i landbruket som mat og reiseliv. 

Nå står vi i ein sjeldan situasjon der vi går frå streng prioritering til mobilisering for å få bønder til å søke. Det er økonomiske utfordringar i jordbruksnæringa, som logisk nok får mye merksemd. Samstundes har næringa store behov for forynging av driftsapparatet, til dømes til omlegging til lausdrift i mjølkeproduksjon.

I nytt møte 27. januar avklarte partnarskapen dei endelege prioriteringane for 2022. Prioriteringslista er utvida, og det er lagt opp til å mobilisere meir aktivt innan landbruksbaserte næringar. Det er semje om å kunne gi støtte til omlegging til SPF-gris ut frå omsyn til dyrevelferd, med eit kostnadstak på ein million kr. For første gang på fleire år er det opna noko opp for å gi støtte til sau i Rogaland, men berre i saker som gjeld oppgradering/nybygg i samband med generasjonsskifte. Det er også opna litt meir for støtte til kjøttfe, med særleg vekt på dyrevelferd og bruk av beite. Fokus på bygging av gjødsellager held fram. Vi håpar med desse nye føringane, trass utfordringane i næringa, at det blir tilstrekkeleg etterspurnad etter investeringsmidlar i husdyrregionen Rogaland i 2022.

Forstørr bilete

Kontaktperson:
Anfinn Rosnes, fmroaro@statsforvalteren.no, tlf.: 51 56 89 80.

Bedre forberedt neste gang

12. november 2021 ble det påvist fugleinfluensa i Klepp kommune på Jæren. Det er første gang sykdommen er påvist i et kommersielt fjørfehold i Norge. Sykdommen er ekstremt smittsom når den rammer fjørfeflokker. Mattilsynet og Statsforvalteren i Rogaland forstod raskt at vi stod ovenfor en svært kritisk situasjon, og en lang rekke tiltak ble iverksatt:

• Mattilsynet etablerte krisestaber (regionalt og nasjonalt).
• Statsforvalteren i Rogaland mobiliserte nøkkel-ressurser.
• To restriksjonssoner ble innført (3km og 10km radius).
• Tre fjørfebesetninger ble slaktet ned.
• Portforbud og jaktforbud i 15 kommuner.

Håndteringen av fugleinfluensa-hendelsen pågikk i 42 dager. Hendelsen var svært kompleks, og hendelsesutviklingen dynamisk. Det dukket stadig opp nye problemstillinger og avklaringsbehov.

Evne til å forutse og møte hendelsesutviklingen proaktivt ble derfor avgjørende. Dette løste vi ved å jobbe målrettet og systematisk med å belyse og møte tre ulike scenarier. To av scenariene ble vurdert som håndterbare, med moderate konsekvenser.

Det tredje scenariet, Scenario «Kviamarka», var det mest kritiske. Scenario Kviamarka var et fugleinfluensautbrudd i nærheten av den viktige næringsklyngen Kviamarka i Hå kommune. En rekke sentrale næringsaktører holder til i Kviamarka, i et område med størst dyretetthet i landet. Et utbrudd her vil ramme en rekke næringsaktører, et stort antall produsenter, samt de tre nærliggende kommunene. Det var åpenbart at scenario Kviamarka ville få svært store og uforutsigbare konsekvenser, og at koordinering og håndtering ville bli svært krevende. Mattilsynet etablerte derfor en arbeidsgruppe for å utrede scenariet, inkludert mulige konsekvenser og handlingsalternativer. Arbeidet pågikk i perioden 25.november til 23.desember.

Den overordnede målsetningen for arbeidet var å gjøre alle involverte aktører bedre i stand til å forutse, forebygge og håndtere et fremtidig fugleinfluensa-utbrudd i området Kviamarka. Arbeidsgruppen fra Mattilsynet ledet an i arbeidet, med gode innspill og godt engasjement fra Statsforvalteren i Rogaland, næringen, interesseorganisasjoner, tre kommuner og Sivilforsvaret. Følgende hovedaktiviteter ble gjennomført:

• Scenariobeskrivelse og basis-vurdering (arbeidsgruppe Mattilsynet)
• Oppstartsmøte (Mattilsynet m/ alle involverte aktører)
• Scenariovurdering (den enkelte aktører vurderte scenariet)
• 1:1-møter (1-times møter mellom Mattilsynet og 13 utvalgte aktører)
• Fellesmøte (3-times møte mellom Mattilsynet og alle involverte. 50 deltakere)
• Oppfølgingsmøter m/ utvalgte aktører

Arbeidet med scenario Kviamarka var lærerikt og nyttig. Viktige problemstillinger og avklaringer ble drøftet. Arbeidsprosessen bidro til at aktørene fikk etablert felles situasjonsforståelse for utbrudd av denne typen. I tillegg førte arbeidet til at enkeltaktører strammet opp egne planer, og at flere av dem iverksatte forebyggende beredskapstiltak.

Fugleinfluensautbruddet i Klepp i november-desember 2021 var krevende for alle involverte, spesielt for de 87 fjørfeholdene innenfor restriksjonssonene. Svært mange aktører bidro aktivt til at de negative konsekvensene av hendelsen ble redusert til et minimum. Hendelsen ble, i all beskjedenhet, håndtert bedre enn vi kunne forventet, spesielt med tanke på at dette var første gang vi har en slik alvorlig hendelse i Norge.

Det vil komme nye utbrudd i kommersielle besetninger på Jæren i fremtiden. Vi tar med oss mye erfaring og nyttig lærdom fra hendelsen i 2021. I tillegg skal vi, sammen med Statsforvalteren i Rogaland og andre viktige aktører, starte arbeidet med Scenario Kviamarka II. Samlet sett gjør dette oss bedre forberedt på å møte fremtidige fugleinfluensautbrudd.

Kontaktperson: 
Geir Skadberg, fmrogsk@statsforvalteren.no, tlf.: 51 56 89 64.

Slakteriene samarbeider

Slakteriene i Rogaland er til daglig i skarp konkurranse om markedsandeler, tilførsel av norske råvarer og bøndene som leverandører. Til tross for konkurransen er slakteriene i Rogaland raske til å samarbeide om prosjekt eller tiltak som er til fordel for hele næringen og alle leverandørene.

De siste årene er det oppstått flere hendelser som har aktualisert samarbeidet til gunst for hele næringen. Eksempelvis ved at de utarbeider felles retningslinjer, eller ved at de samarbeider i ulike prosjekt.

Utarbeiding og informasjon om Dyrevelferdsprogrammet for storfe er det siste eksempelet på samarbeid. Programmet gir felles forståelse av krav, og hindrer at lavere krav til dyrevelferd blir et konkurransefortrinn. Felles informasjonsmøter gjør at alle leverandørene får likt tilbud om informasjon. Nå ble riktignok flere planlagte informasjonsmøter utsatt på grunn av Covid19-tiltak.

Slakteriene har også blitt enige om felles retningslinjer for salg av livdyr mellom gårdsbruk i 2020–2022 med en viss smittefare for ringorm, for å begrense nysmitte av ringorm.  Det har også vært samarbeid om retningslinjer for håndtering av smittsomme klauvsjukdommer. Det er viktig at ikke «snarveier» i livdyrhandel blir konkurransevridende og fører til økt smitte.

Det var også samarbeid mellom slakteriene og andre aktører om prosjekt «Økt storfekjøtt produksjon i Rogaland, 2014- 19». Her samarbeidet aktørene for å få økt satsning på ammeku. Det var nødvendig for at også rogalandsbonden skulle ta sin del i økningen av antall ammekyr, noe som er spesielt viktig for å opprettholde produksjonen i distrikt hvor melkeproduksjonen reduseres.

Slakteriene er stolte av å kunne ta sin del av ansvaret når næringen trenger å løfte i lag. Vår rolle som Statsforvalter er å skape møtearenaer, mobilisere frem fellesprosjekt, samt å inkludere denne satsingen i det store prosjektet Arbeid for god dyrehelse og dyrevelferd.

Forstørr bilete

Kontaktperson: 
Geir Skadberg, fmrogsk@statsforvalteren.no, tlf.: 51 56 89 64.

Dyrehelsenett for å sikre dyrehelse og velferd

Prosjektet «Arbeid for god dyrehelse og dyrevelferd i Rogaland» har pågått i over 2 år, og samler i dag hele husdyrnæringen i Rogaland i ei nettverksgruppe. Det å være sammen om felles utfordringer har skapt resultater, og et av dem er satsingen på Dyrehelsenett.

Nettverket ønsker få frem mer og lett tilgjengelig kunnskap. Mange har gode erfaringer med sauehelsenett, og kunne tenkt seg en lik modell for de andre dyreslagene også. Det er mye kunnskap og mange gode fagartikler hos både slakteriene og meierienes rådgivingstjeneste, Veterinærinstituttet og Animalia m.fl., som ikke er like tilgjengelige for alle. Søker en bonde eller fagrådiver på nettet i dag om informasjon om en sykdom eller problemstilling, får de ofte opp en utenlandsk artikkel. I Norge har vi strenge krav til dyrevelferd, dyrehelse og medisinbruk. Det er ikke alltid utenlandske artikler er like tilpasset «den norske virkeligheten».

Behovet for å samle og kvalitetssikre kunnskapen på en lett tilgjengelig plattform tilpasset dagens digitale behov, er kritisk nødvendig og det haster. Kunnskap gir grunnlaget for god kompetanse på både dyrehelse og velferd. På denne bakgrunnen ble forprosjektet til «Dyrehelsenett» etablert. Prosjektet har sitt utgangspunkt fra husdyrfylket Rogaland med støtte fra Statsforvalteren i Rogaland og Rogaland fylkeskommune. Målet er å lede fram til et hovedprosjekt for å etablere dynamisk kunnskapsbase for hele landet, Dyrehelsenett.

Forprosjektets kvalitative og kvantitative spørreundersøkelse blant brukergruppene viser at 88,9 prosent henter sitt fagstoff fra fagartikler på nett, og 90,4 prosent svarer at det er på nett de ønsker å finne fagstoff. 92,9 prosent mener at dyrehelsenett vil bli et viktig verktøy for bedre kunnskap og kompetanse om dyresykdommer, dyrehelse og velferd.

Forprosjektet blir ledet av Arvid Reiersen, som til daglig leder Veterinærinstituttets nasjonale kompetansesenter for produksjonsdyr. Prosjektet har en kostnadsramme på 600 000 kroner. Det er lagt ned en betydelig egeninnsats fra prosjektdeltakerne (Veterinærinstituttet, Animalia og Statsforvalteren i Rogaland). Prosjektet erfarer at det vil koste mye å etablere dyrehelsenett, men etablering av dyrehelsenett er en viktig og nødvendig investering for arbeidet med både å bevare, men også beskytte og utvikle dyrehelsen og dyrevelferden i Norge.

Kontaktperson:
Rolf-Gunnar Husveg, fmrorgh@statsforvalteren.no, tlf.: 51 56 89 88.