Fylkesnytt fra Troms og Finnmark 2/2021

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. Dette nummeret inneholder blant annet en artikkel om

Landbruks- og matministeren besøkte Balsfjord

Landbruks- og matminister Sandra Borch valgte å besøke sitt hjemfylke som et av de første oppdragene som minister. Med seg hadde hun nyheten om økt investeringsstøtte til små- og mellomstore bruk. Ane Gout Lundberg er en av flere unge bønder i Balsfjord som ønsker å satse på ei framtid i landbruket. For henne var det gode nyheter at Regjeringen nå øker investeringsmidlene til bruksutbygging.

Landbruks- og matminister Sandra Borch besøkte gårdbruker Ane Gout Lundberg i Balsfjord.
Landbruks- og matminister Sandra Borch besøkte gårdbruker Ane Gout Lundberg i Balsfjord. Foto: Helga Gåre

Behov for bruksutbygging

Gårdsbrukene i Balsfjord kommune har de seinere årene hatt en god del generasjonsskifter. Det er mange unge gårdbrukere, men mange har gamle, små båsfjøs for ku som trenger oppgradering. Dette er en utfordring i store deler av fylket. Som kjent er det satt av 200 millioner kroner ekstra i investeringsstøtte på neste års statsbudsjett.

Aktivt landbruk i Balsfjord

Det var ikke tilfeldig at det var i Balsfjord nyheten om økt satsing på investering i landbruksbygg ble presentert. Kommunen er den største landbrukskommunen i Troms og Finnmark og en av de største i Nord-Norge. Det er ca 40 000 daa jordbruksareal i drift og 130 aktive jordbruksforetak. Kommunen har fokusert på driveplikt og skriftlige jordleieavtaler. Melkeproduksjon på ku og kjøttproduksjon på sau er de viktigste i kommunen.

Prat i fjøset
Anne Sofie har 14 melkekyr, og 14 ungdyr. Grunnmelkekvote på 83 tonn. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Balsfjord har tradisjonelt vært stor på melkeproduksjon på geit. Etter «Friskere geit-prosjektet» har mange oppgradert driftsbygninger og investerte i kvote. De gjenværende geitebrukene fremstår som framtidsrettede bruk.

Kommunen har også gode produksjonsarealer i skogen. Det er plantet en god del barskog som bygger opp ressursgrunnlaget og bidrar positivt med å binde klimagasser.

Utbygging i landbruket vil være viktig også for Tine sitt anlegg på Storsteinnes, som for tiden bygger ut for 235 millioner. Verdiskapningen fra landbruket i Balsfjord er beregnet til ca. 70 millioner kroner i 2018, ifølge tall fra NIBIO.

Omvisning på gården.
Omvisning på gården. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Furu i nord har god styrke

Det har hersket tvil om furu fra Finnmark og dels Troms har god nok styrke til å kunne brukes til konstruksjonsformål. Den har hatt rykte på seg for å være "sprø" og at den knekker lett. I en styrkeundersøkelse fra 1963, ble det advart mot å bruke furu fra Pasvik til konstruksjonsvirke fordi den hadde for lav bøyefasthet.

Furubestand på Skillemoen i Alta.
Furubestand på Skillemoen i Alta. Foto: Eirik Nordhagen

Styrken i nordlig furu holder kravene i Norsk Standard

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har sammen med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjort en ny undersøkelse av styrken på  furuskogen i Troms og Finnmark. Denne rapporten viser at trelasten fra furu i nord holder kravene til styrke i Norsk standard, og at den kan brukes i bærende konstruksjoner.

Det ble testet materialer fra 650 planker fra 120 trær fordelt på 10 representative bestand i fylket. Resultatene viser at den har noe lavere verdier for bøyefasthet, stivhet og densitet når vi sammenligner med furu fra f.eks Østlandet. En av årsakene til dette er at skog som vokser langt nord har mindre sommervedandel enn i sør. Mye av styrken i treet sitter i sommerveden - den mørke delen av en årring.  

Datainnsamling furu i nord-prosjekte.
Datainnsamling furu i nord-prosjekte. Foto: Helge Molvig

Åpner for økt bruk av lokalt råstoff

Furu fra Nord-Norge er brukt i generasjoner til alle typer bygg. Etter at tyskerne brant Finnmark og Nord-Troms under krigen, var den viktig for gjenreisinga av infrastrukturen. Det er nå store arealer med furu som i løpet av noen tiår vil være hogstmoden. Vi ønsker høyest mulig grad av foredling og verdiskaping av råstoffet vårt. Det er derfor viktig å få avklart at de tretekniske egenskapene er gode nok til at vi kan bruke lokal furu til alle formålene vi ønsker.

Statskog og Finnmarkseiendommen har bidratt med tømmer, og lokale sagbruk har stått for saging av trelasten. Prosjektet har fått støtte fra Regionalt forskningsfond i Arktis. I tillegg til Nibio-rapporten ble det også skrevet en masteroppgave basert på datamaterialet. Denne så på densitet og mekaniske egenskaper med fokus på skogskjøtseltiltak.

Ønsker å teste styrken på gran i nord  

Det er plantet betydelige arealer med gran i Nord-Norge, særlig i Nordland, og Troms. Vi ønsker å få mer kunnskap om de tretekniske egenskapene til denne ressursen. Derfor søker nå Statsforvalteren i Nordland og Troms og Finnmark om midler for å kartlegge egenskapene til gran i nord. Også i dette prosjektet er NMBU og Nibio prosjektpartnere sammen med skogeiere og lokale sagbruk.

Nærbilde av årringer hos furu.
Nærbilde av årringer hos furu. Det er den mørke delen av årringen, senveden som er avgjørende for styrken til treet. Foto: Nibio

Kontaktperson: fylkesskogmester Helge Molvig, tlf 78 95 05 82.

Ny og bedre løsning for oppdatering av kart

Oppdaterte kart er et viktig grunnlag for korrekt arealforvaltning og for utmåling av tilskudd i landbruket. 10 kommuner i Troms og Finnmark tester nå ut en ny løsning for oppdatering av markslag i kart. Løsningen er utviklet av Nibio og heter AR5 web. Dette er en enkel løsning der man kan gjøre endringer rett i kartet uten spesialprogram/kompetanse.

Kart og lam.
Kart og lam. Foto: Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Den nye løsningen skal gjøre det enklere og rimeligere for kommunal landbruksforvaltning å registrere nydyrking og andre endringer i arealstatus.

Alle kommuner vil etter hvert få tilbud om løsningen, etter at den er prøvd ut av testkommunene.

Kontaktperson: Seniorrådgiver Tom Andreas Hætta, tlf 78 95 04 15.

Geita er viktig i Troms.
Geita er viktig i Troms. Foto: Helge Molvig