Invitasjon til innspillsverksteder om melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen vil senest våren 2025 legge fram en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning. Nå inviterer meldingsprosjektet til en serie innspillsverksteder om tema som er sentrale i arbeidet med meldingen.

Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) er viktig for å sikre samfunnet den kompetansen som trengs i arbeidslivet. Regjeringen vil derfor senest våren 2025 legge fram en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning. Meldingen vil ta for seg tiltak som styrker tilgang på kompetent arbeidskraft med høyere yrkesfaglig utdanning, og som trekker retningen for fagskolesektoren fremover.

Meldingen baserer seg på mye nytt kunnskapsgrunnlag, blant annet evaluering fem år etter den forrige fagskolemeldinga (Meld. St. 9 (2016–2017)), evaluering av finansieringssystemet, evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og Kompetansebehovsutvalgets rapport om høyere yrkesfaglig utdanning og fremtidige kompetansebehov (1/2022). Videre bygger meldingen også på de avdekte kompetansebehovene og prioriteringene fra utsynsmeldinga (Meld. St. 14 (2022–2023)).

Meldingsprosjektet ønsker dialog og erfaringer fra interessenter og sentrale aktører i sektoren. Vi inviterer derfor til en serie innspillsverksteder om tema som er sentrale i arbeidet med meldingen.

Inviterte til innspillsverkstedene er

Nasjonalt fagskoleråd

ONF

NSO / EO

UHR / SRY

HK-dir, NOKUT, Udir og Lånekassen

Fylkeskommunene

Fagskolene

Interesseorganisasjonene i Nasjonalt fagskoleråd: HØY, Forum for fagskoler, Voksenopplæringsforbundet, Fleksibel utdanning Norge, Norske Fag- og friskolers Landsrobund, Kristne friskolers forbund)

Partene i arbeidslivet i Nasjonalt fagskoleråd: NHO, LO, KS, YS, Utdanningsforbundet, Spekter, Virke

Informasjon om påmelding

Påmeldingsfrist er:  23.11.2023

Blir det stor pågang vil det prioriteres å få med deltakere fra flest mulig aktører.

Innspillsverkstedene har følgende tema

  • Internasjonalisering: 29.11.2023 i Tromsø
  • Forvaltning og finansiering: 30.11.2023 i Bergen
  • Kvalitet og relevans: 01.12.2023 i Oslo
  • Kompetansebehov: 01.12.2023 i Oslo

Verksted om Internasjonalisering

Tromsø den 29.11.2023 på Thon Hotel Polar kl. 11.00-14.00

Det blir servert lunsj.

Verksted om forvaltning og finansiering

Bergen den 30.11.2023 på Scandic Flesland Airport Hotell kl. 11.00 -14.00

Det blir servert lunsj.

Verksted om kvalitet og relevans

Oslo den 1. desember i Kirkegata 18 kl. 10.00-12.00

Verksted om kompetansebehov

Oslo den 1. desember i Kirkegata 18 kl. 13.00-15.00

Det blir servert lunsj mellom verkstedene om kvalitet og kompetansebehov, for alle som ønsker det.

Alle har også mulighet til å komme med skriftlige innspill til mbm@kd.dep.no  

Mer om de ulike temaene

Norsk fagskoleutdanning i en internasjonal setting

Hvor ligger de største mulighetene og utfordringene?

For å løse oppgaver i et arbeidsliv som er i endring, påvirket av globale trender og internasjonale markeder, må fagskolene være i stand til å rette blikket utover. Internasjonalisering bør gjøre utdanningene mer relevante for eksisterende og nye næringer og oppgaver, og bidra til studentenes læring. Høyere yrkesfaglig utdanning er i liten grad berørt av internasjonale prosesser for å harmonisere utdanning, og de avtalene som finnes er koblet til enkeltutdanninger/-yrker, som f.eks. innen sjøfart.

Vi ønsker å ha en dialog om blant annet følgende:

  • Hvordan lykkes fagskolene med internasjonale samarbeidsprosjekter og nettverk i dag?
  • Hvilke  samarbeidspartnere er det naturlig å jobbe med, og i hvilke land? 
  • Hvilke barrierer opplever fagskolene som ikke deltar i internasjonalisering, og hvilke utfordringer møter de som satser på internasjonalisering?
  • Hvilke muligheter og barrierer finnes det for opptak av studenter med utenlandsk utdanning?

Forvaltning og finansiering

Hvordan kan forvaltningen og finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning legge best mulig til rette for å utvikle fagskolesektoren?

Fylkeskommunen fikk med regionreformen en større kompetansepolitisk rolle og har siden 2018 hatt ansvaret for å forvalte det samlede  driftstilskuddet til fagskolene. Deloittes rapport fra 2022 om finansieringssystemet, Evalueringen av fagskolemeldingen, Andre delrapport – finansieringssystemet, viser blant annet at det er enkelte utfordringer med fylkeskommunenes forvaltning av driftstilskuddet, og at
de søknadsbaserte tilskuddsordningene gjør at dagens finansieringssystem kan oppleves som uforutsigbart og fragmentert for fagskolene.

Vi ønsker dialog om hvilke konkrete endringer som kan gjøres for at forvaltningen og finansieringen av høyere yrkesfaglig utdanning best mulig legger til rette for å utvikle fagskolesektoren. Et par sentrale spørsmål er:

  • Hvilke endringer bør gjøres i dagens tilskuddsordninger for at finansieringen av fagskolene innrettes på en best mulig måte?
  • Hvordan kan fylkeskommunen fylle sin kompetansepolitiske rolle og forvaltningsansvar for høyere yrkesfaglig utdanning enda bedre enn i dag?

På nettsidene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) finnes informasjon om de ulike tilskuddsordningene for fagskolene: Høyere yrkesfaglig utdanning | HK-dir (hkdir.no).

Kvalitet og relevans

Hva er kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning?

Evalueringen av den forrige fagskolemeldingen konkluderte med noen sentrale utfordringer det bør jobbes videre med, med tanke på kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning (kort oppsummert):

  • Definere kjennetegn på god kvalitet.
  • Drøfte og tydeliggjøre hva fagskolesektoren skal være i fremtiden.
  • Drøfte forventninger og ambisjoner til de ulike fagskolene/fagskoleutdanningene som skal utgjøre fagskolesektoren i fremtiden.
  • Identifisere og synliggjøre gode samarbeidsformer/arenaer med arbeidslivet – for god relevans i utdanningene.

Studiebarometeret for fagskoler viser en positiv utvikling i undervisningsindeksen som er et uttrykk for hvor godt studentene opplever at undervisningen bidrar til at de får utbytte i tråd med studieplanen, dvs. læringsutbytte, organisering og lærernes tilrettelegging for læring og tilbakemeldinger til studentene. Samtidig er det relativt store variasjoner mellom de ulike fagområdene, der helse har en skår på 4,2 (av fem mulige) mens samferdsel har en gjennomsnittlig skår på 3,4. 

Kandidatundersøkelsen for fagskoler fra 2023 viser at fagskoleutdanningene jevnt over gir relevant kompetanse, og at det bidrar til at de ferdig utdannede kandidatene får oppgaver og jobber som er overens med utdanningen de har fått, men også her er det forskjeller mellom fagområdene. Vi stiller spørsmål som: 

  • Hva skal til for å utvikle og opprettholde god kvalitet i fagskoleutdanningene?
  • Er det riktig å snakke om felles kvalitetskriterier i høyere yrkesfaglig utdanning, gitt at fagskolene og fagområdene er forskjellige?

Kompetansebehov

Hvor har høyere yrkesfaglig utdanning fortrinn for å fylle udekket kompetansebehov?

Høyere yrkesfaglig utdanning løftes fram som en viktig sektor for å imøtekomme dagens og morgendagens kompetansebehov. Utdanningene skal være praksisnære og gi kompetanse som kan tas direkte i bruk i arbeidslivet, noe som gjenspeiles i store regionale forskjeller i fagene som tilbys. Utdanningene er korte og i sterkt økende grad fleksible i innretningen og tilpasset personer i ulike livssituasjoner. En betydelig andel av studentene har arbeidserfaring og mange kombinerer utdanning med jobb, enten for å formalisere den realkompetansen de har, eller for å videreutdanne seg. 70 prosent av studentene tar utdanningen på deltid og 60 prosent velger nett- og samlingsbaserte utdanningstilbud. En økende andel av studentene tas opp på grunnlag av realkompetanse (17 prosent), mens nesten hver fjerde fagskolestudent tidligere vært registrert ved et universitet eller en høyskole. Samtidig har noen fag, som kreative fag og maritime samferdselsfag, stor rekruttering av unge som kommer rett fra videregående opplæring.

Det er ønskelig å diskutere spørsmål som:

  • Hvem skal fagskolene utdanne? 
  • Er det i første rekke et utdanningstilbud for de med fag- og svennebrev, eller bør det også prioriteres praktiske utdanningstilbud til andre, f.eks. kortere spesialiseringer og supplerende kompetanse til personer med grad fra universiteter og høyskoler?
  • Og, hvilken rolle skal fagskolene eventuelt ha for å kvalifisere personer med mangelfull dokumentert kompetanse?
  • Skal utdanningstilbudet favne like bredt som dag, eller skal det gjøres tydeligere prioriteringer av fagfelt og kompetanser som kreves for nødvendige omstillinger i arbeidslivet?

Vi viser til Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning som kunnskapsgrunnlag for diskusjonen.