Utvalgte hurtiglenker

    Nyheter

    Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027: Kortere ventetider og en felles helsetjeneste

    Nyhet | Dato: 01.03.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet

    Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la fredag 1. mars frem Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024 – 2027. En plan som lanserer en rekke virkemidler for kortere ventetider og en felles helsetjeneste. Planen omhandler hele helse- og omsorgstjenesten.

    – Jeg er svært fornøyd med å kunne presentere regjeringens Nasjonale helse- og samhandlingsplan, hvor vi samler løsninger for å sikre at vår felles helsetjeneste er rustet for fremtiden og for at innbyggerne i hele landet har tilgang på gode tjenester, sier Kjerkol.

    – De tre største utfordringene er tilgang på fagfolk, for dårlig samhandling mellom tjenestene og at det ikke er likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester for befolkningen.

    I Nasjonal helse- og samhandlingsplan (NHSAP) presenterer regjeringen seks hovedgrep som skal gjøre helsetjenesten mer bærekraftig:

    Rekruttere og beholde personell

    Regjeringen vil fortsette arbeidet for å sikre nok fagfolk med en helhetlig innsats for arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, oppgavedeling og effektiv organisering, samt rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling.

    Endre finansieringsordningene

    I helse- og samhandlingsplanen følger regjeringen opp flere av Sykehusutvalgets forslag om å endre finansieringen av sykehusene.

    Nytt rekrutterings- og samhandlingstilskudd

    – Det er for mange pasienter og brukere som opplever at de ulike delene av helse- og omsorgstjenestene ikke henger godt nok sammen. Det må bli enklere for kommuner og sykehus å samarbeide om gode, sammenhengende pasientforløp med utgangspunkt i lokale behov og vurderinger, sier Kjerkol.

    Digitalisering av helse- og omsorgstjenestene

    Teknologi og digitale samhandlingsløsninger skal bidra til å opprettholde eller bedre kvaliteten i behandlingen av pasienter og brukere og legge til rette medvirkning.

    Forenkle og tydeliggjøre regelverk

    Regelverket innen helse- og omsorgsfeltet skal forenkles og tydeliggjøres for å understøtte vår felles helsetjeneste. Regelverket skal på en enkel og klar måte bidra til, og legge til rette for at vår felles helsetjeneste yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet.

    En god og tilgjengelig allmennlegetjeneste

    Allmennlegetjenesten er et fundament for vår felles helse- og omsorgstjeneste. Legenes generalistkompetanse er grunnlaget for at flere og mer avanserte oppgaver kan løses nær der folk bor. Det legger også til rette for god oppgavedeling og sammenheng mellom tjenestene, for en trygg akuttmedisinsk kjede og motvirker vekst i helprivate tjenester.

    Kortere ventetider i spesialisthelsetjenesten

    Gjennomsnittlige ventetider i spesialisthelsetjenesten har økt siden 2017, og etter pandemien har det vært en særlig økning innen somatikk og psykisk helsevern. Gjennom tiltak i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i spesialisthelsetjenesten og tiltak for samhandling mellom nivåene tar regjeringen grep som vil bidra til å snu utviklingen.

    Flere av tiltakene i denne planen vil bidra til å få ned ventetidene:

    • Styrke tilgangen til lavterskeltilbud i kommunene. Gode lavterskeltilbud kan bidra til å forebygge at psykiske plager utvikler seg til mer alvorlige tilstander.
    • Rett hjelp på rett sted. Gode vurderinger tidlig i forløpet gjør det mulig å ferdigstille utredning i tråd med faglige retningslinjer.
    • Styrke psykisk helsevern og TSB. Regjeringen har bedt de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og TSB. Dette skal skje både gjennom økt aktivitet, kapasitet og økonomisk prioritering.
    • Brukerstyrt poliklinikk innen psykisk helsevern kan bidra til at pasienter med langvarige tilstander og lidelser i større grad vil kunne få oppfølging over tid, samtidig som oppfølgingen tilpasses pasientens behov for hjelp i ulike sykdomsfaser.
    • En god og tilgjengelig allmennlegetjeneste. En tilgjengelig allmennlegetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet bidrar til å forebygge sykdomsutvikling og behandling på riktig nivå.
    • Bedre oppfølging av kvinnehelse. Tiltak for unge kvinners psykiske helse, herunder spiseforstyrrelser, og økt kompetanse og endret organisering av tilbudet til kvinner med endometriose, er eksempler på kvinnehelsesatsinger som kan føre til raskere tilgang til utredning og behandling.
    • Forutsigbare økonomiske rammer og gode rammebetingelser for investeringer i sykehusene.
    • Bedre oppgavedeling og rett bruk av helsepersonellressurser. Mange ventetidsutfordringer handler om mangel på spesialistkompetanse. Vi vil sikre tilgangen på riktig kompetanse og sørge for at høyspesialisert personell bruker mer av sin tid på pasientbehandling.
    • Prøve ut og innføre nye organiseringsformer, digitalisering og bruk av ny teknologi. Kunstig intelligens og annen personellbesparende teknologi er forventet å kunne bidra til at vi kan opprettholde kvaliteten i tjenesten i årene framover og reduserer allerede ventetidene på de stedene der det tas i bruk i dag.
    • Øke samhandlingen på tvers av nivåene. Regjeringen vil etablere et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Samhandling og felles rekruttering kan bidra til bedre ressursutnyttelse og understøtte økt kapasitet i elektiv virksomhet.

    • Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i vår felles helsetjeneste gjennom et fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig, tjenestenær spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å strukturere arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling mellom personellgrupper. Regjeringen vil også at arbeidet med arbeidsmiljø og arbeidsvilkår skal intensiveres.
    • Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus. Regjeringen vil sikre forutsigbare økonomiske rammebetingelser gjennom bevilgninger som tar hensyn til at vi blir flere og eldre, i tillegg til kompensasjon for lønns- og prisvekst, og legge til grunn for beregning av demografikostnader at marginalkostnaden utgjør 100 prosent av gjennomsnittskostnaden. Regjering vil gi insentiver til samarbeid mellom kommuner og sykehus for å skape gode pasientforløp og bedre bruk av de samlede ressursene. Regjeringen har innført pasienttilpasset basistilskudd for fastlegene, og vil vurdere økt andel basistilskudd og endringer i aktivitetsbasert finansiering.
    • Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell, slik som integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern.
    • Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene hvor gevinster tas ut underveis, tydeliggjøring av aktørenes ansvar for digitalisering, prioritering av digital samhandling og etablering av en helseteknologiordning. Det skal stimulere til lokal gjennomføring av tiltak for en bedre arbeidshverdag for dem som jobber i tjenesten, innføring av personellbesparende digitale løsninger og teknologi, bedre pasientforløp og mer effektiv ressursbruk.
    • Forenkle og tydeliggjøre regelverk for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene og brukerne, dele informasjon og forske. Regjeringen vil blant annet gjennomgå helseforskningsloven (lovdata.no), fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget samt endre dagens varselordning til en meldeordning og fremme et høringsnotat med forslag til lovendringer som ledd i oppfølging av Varselutvalgets rapport. Sistnevnte ligger innenfor etableringen av et nytt nasjonalt faglig rammeverk med visjon, mål, virkemidler og nasjonale innsatsområder for bedre pasient- og brukersikkerhet.
    • En attraktiv og fremtidsrettet allmennlegetjeneste med kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene.

    Nett-tv Fremleggelse av Nasjonal helse- og samhandlingsplan

    Se sendingen her

    Se sendingen her

     

    Til toppen