Norske 10-åringer leser dårligere enn før

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Norske 10-åringers leseferdigheter ligger godt over internasjonalt snitt, men de leser dårligere enn i 2016.

Det kommer frem i den internasjonale undersøkelsen PIRLS, som har kartlagt leseferdighetene til 10-åringer i 65 land. I Norge ble undersøkelsen gjennomført våren 2021 (se faktaboks).

– Det er ikke bra at leseferdighetene blant barna synker, og det bekymrer meg. God leseforståelse er viktig for elevenes skolegang og videre utvikling. Denne negative utviklingen skal vi snu. Vi skal få flere barn til å lese mer og bedre, men det holder ikke å bare se på det lærerne og skolene gjør i klasserommet. De siste årene har digitaliseringen gått raskere og raskere i hele samfunnet, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Barna bruker stadig mer tid på skjerm både på skolen og hjemme, og mindre tid på papirbøker. Skal vi styrke lesingen, må vi tenke mer helhetlig. Regjeringen er allerede i gang med flere grep. Blant annet har vi gitt mer penger til skolebibliotek, og vi vil gi mer penger til skolebøker. I tillegg er vi i gang med en leselyststrategi, og vi skal ha et utvalg som ser på barnas skjermbruk, sier Brenna.

Regjeringens tiltak:

  • I 2023 bevilget regjeringen 25 millioner til å styrke skolebibliotekene, og levekårsutsatte områder blir prioritert.
  • Vil bevilge 115 millioner til flere skolebøker i revidert nasjonalbudsjett
  • Skal utnevne et utvalg som skal se på skjermbruken og hvordan det blant annet påvirker barnas konsentrasjon, læring og helse. Utredningen blir et samarbeid mellom flere departementer.
  • En leselyststrategi er under arbeid, for å få flere unge til å lese mer. Dette er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist ser også med bekymring på nedgangen.

– Dette er alvorlig. Lesing er den viktigste byggesteinen i opplæringen, og mangler du grunnleggende leseferdigheter blir det vanskelig å lære i alle fag. Utdanningsdirektoratet vil nå se på hvordan vi best kan bruke våre virkemidler for å støtte skolene med å snu denne utviklingen, sier Rosenkvist.

Godt over internasjonalt gjennomsnitt i 2021

Leseresultatene fra PIRLS 2021 viser at norske 10-åringer ligger godt over det internasjonale gjennomsnittet. De norske elevene leser på samme nivå som de danske, men noe svakere enn elevene i Finland og Sverige.  

Svakere resultater siden 2016 i nesten alle land, også i Norge

Ser man på utviklingen siden forrige undersøkelse i 2016, er resultatene svakere i nesten alle land. Dette gjelder også de nordiske landene. Norge har hatt størst nedgang av de nordiske landene siden 2016, men den norske nedgangen er ikke vesentlig forskjellig fra nedgangen i Finland.

Laveste leseglede

Norske 10-åringer rapporterer lavest leseglede av samtlige land i undersøkelsen. Kun 13 prosent av norske elever sier det liker å lese godt, mens det internasjonale gjennomsnittet ligger på 42 prosent. Færre elever leser på fritiden i 2021 enn i 2016.

Flere elever på lavt mestringsnivå i lesing  

I 2021 skårer én av fem norske 10-åringer på lavt mestringsnivået eller under. Det er dobbelt så mange som i 2016. Disse elevene vil ha problemer med å lese en alderstilpasset tekst fra begynnelse til slutt og forstå innholdet.

Jenter leser fortsatt bedre enn gutter i 2021, men forskjellen har ikke økt.

Pandemi og mer bruk av digitale løsninger i skolen

Forskerne bak PIRLS antar at nedgangen i leseresultater hos stort sett alle land kan ha sammenheng med at undersøkelsen ble gjennomført under pandemien. Forskerne bak den norske rapporten understreker at resultatene må tolkes med noe varsomhet til man har gjort nærmere analyser. Disse forskerne jobber nå videre med analyser av de norske resultatene, som skal publiseres i 2024 (se faktaboks).

Økningen i digitale løsninger i skolen kan ha påvirket lesingen. I Norge svarte for eksempel 87 prosent av lærerne at skolen gir hver elev en digital enhet. Dette er en stor økning fra 2016, da bare 13 prosent av lærerne svarte det samme.

PIRLS 2021 (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger og sammenligner leseferdighetene til elever rundt 10-års alder. I Norge deltar elever i 5.trinn

Over 7000 norske elever har deltatt i studien. PIRLS-undersøkelsen består av lesehefter med tekster og oppgaver. Den har også spørreskjemaer til elever, foresatte, lærere og skoleledelsen. Internasjonalt deltok over 400.000 elever.

Den norske rapporten er skrevet av forskere ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger (UiS). Les hele rapporten her (lenke). Disse forskerne jobber nå videre med analyser av de norske resultatene, som skal publiseres i 2024. I det videre arbeidet vil de blant annet se grundigere på noen faktorer som kan påvirke leselyst og leseferdigheter blant annet skolens betydning, hjemmets betydning, elevenes engasjement og holdninger til lesing og hvordan covid-pandemien har påvirket skolen.

Nett-tv Pressekonferanse om PIRLS-undersøkinga 2021

Se sendingen her

Se sendingen her

Deltakerland

Gjennomsnittsskår

Singapore

587

Irland*

577

Hongkong

573

Nord-Irland*

566

England

558

Kroatia*

557

Litauen*

552

Finland

549

Polen

549

USA*

548

Taipei

544

Sverige

544

Australia

540

Bulgaria

540

Tsjekkia

540

Ungarn*

539

Danmark

539

Norge

539

Italia

537

Macao

536

Østerrike

530

Slovakia

529

Latvia*

528

Nederland

527

Tyskland

524

New Zealand

521

Spania

521

Portugal

520

Slovenia

520

Malta

515

Frankrike

514

Serbia

514

Albania

513

Kypros

511

Belgia (flamsk)

511

Israel

510

Kasakhstan*

504

Internasjonalt gjennomsnitt

503

PIRLS skalamidtpunkt

500

Tyrkia

496

Belgia (fransk)

494

Georgia*

494

Montenegro

487

Qatar*

485

De forente arabiske emirater*

483

Bahrain*

458

Saudi Arabia*

449

Nord-Makedonia

442

Asserbajdsjan

440

Usbekistan

437

Oman

429

Kosovo

421

Brasil

419

Iran

413

Jordan

381

Egypt

378

Marokko*

372

Sør-Afrika

288

Land merket med stjerne(*) måtte utsette gjennomføringen av PIRLS til høsten 2021 Elevene var derfor i snitt 6 måneder eldre enn de skulle ha vært dersom undersøkelsen ble gjennomført til planlagt tid. Se mer om tabellen på s. 24 i rapporten.