Pakke ut sekken i et nytt land

I fjor kom en ung kvinne som heter Nina til Norge som ukrainsk flyktning.

Hun forteller hvordan hun opplevde det i en filmsnutt på Instagram.

- Det betyr at du må pakke nesten hele livet ditt i en ryggsekk og dra til et helt fremmed land. Jeg vet ikke om noen kan forstå det uten å ha opplevd det selv, sier hun.

Den lille videoen forteller oss noe viktig.

Den forteller hvor krevende det er å forlate livet ditt i landet ditt og dra til et fremmed land for å være trygg eller for å skape fremtid for deg selv og familien din.

Når du kommer fram skal du pakke ut av ryggsekken og skape et nytt liv i et nytt land.

Det er i bunn og grunn dette integrering handler om.

I ryggsekken ligger ressursene dine og behovene dine.

I ryggsekken ligger den du er og det kan.

For å starte et nytt liv i det nye landet må du få pakket opp sekken og ta i bruk det du har med deg.

Staten og kommunene har et stort ansvar for integreringen.

Ansvar for at de som kommer hit lærer språket og samfunnet å kjenne.

Ansvar for å legge til rette slik at de får brukt ressursene sine og dekket behovene sine – kommer seg inn på skole og ut i arbeid.

Men å starte et nytt liv i et nytt land er krevende på mange måter.

Det er ikke alle behov som blir sett eller dekket av stat og kommune.

Det er mange timer igjen av dagen når skolen er over og arbeidsdagen slutt.

Her gjør dere frivillige en stor og viktig innsats!

Dere ser utfordringene og mulighetene.

Dere jobber på kort sikt og på lang sikt.

Både for dem som nylig har kommet til Norge og for dem som har vært her i lang tid.  For det er mange som har bodd her lenge som fortsatt strever med å finne sin plass og som fortsatt opplever Norge som et fremmed land.

Vi ser den store bredden blant dere som er her i dag – og vi ser lengden på listen over organisasjoner som fikk tilskudd for å drive integreringsarbeid i fjor.

Her er det frivillige som jobber for fellesskap og tilhørighet i lokalsamfunnet og mot rasisme og diskriminering.

Her er det frivillige som øker kunnskapen om det norske samfunnet og styrker mulighetene for arbeid og utdanning.

Her er det frivillige som forebygger negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Dere hjelper voksne med norsken og barn med leksene.

Tilbyr jobbsøkerkurs og datakurs.

Dere inviterer til korte turer i nærmiljøet og lange turer til fjells.

Arrangerer dialogmøter og debatter. 

Dere skaper møteplasser og fyller dem med innhold.

Jeg har møtt flere av dere på reiser rundt i landet og er imponert over alt dere gjør!

Det er mange representanter fra innvandrerrådene her i dag.

Det er jeg glad for å se.

Dere bygger bro mellom de frivillige og det offentlige og skaper en flott arena for samarbeid.

Tidligere i år møtte jeg innvandrerrådet i Harstad, eller integreringsrådet som de kaller det der.

Rådet ble etablert da det kom mange flyktninger på byen og det var viktig å samarbeide for å hjelpe de nye innbyggerne ut i jobb.

Å ha et eget råd som består av flyktninger og innvandrerne gir medvirkning for dem det gjelder. Det er en ressurs på linje med ungdomsråd, eldreråd og råd for funksjonshemmede. 

Jeg er også glad for å se at Caritas – som gjør en viktig jobb for mange arbeidsinnvandrere – er representert her i dag.

I Norge har arbeidstakerne rettigheter og arbeidsgiverne plikter.

Det fungerer stort sett godt for dem som kjenner disse rettighetene og pliktene. Men denne kjennskapen mangler mange som kommer fra andre land og ikke kan språket eller kjenner samfunnet.

 Caritas – og mange andre frivillige – gjør en stor innsats mot sosial dumping ved å informere om rettigheter og plikter og forhindre at arbeidsinnvandrere blir utnyttet og utbyttet. 

Mange av dere som er her i dag har gjort en imponerende innsats i lang tid. Jeg er glad over å se alle kjente fjes – og så gleder jeg meg ekstra over å se noen nye – blant annet fra TUSMO Association som jeg kjenner fra Bergen. TUSMO setter søkelys på utfordringer som innvandrere generelt og somaliere spesielt møter i det norske samfunnet. Målet er å fremme integrering og inkludering.

Velkommen skal dere være alle sammen! 

Vi er stolte av det norske velferdssamfunnet.

Vi har gratis helsehjelp og gratis utdanning og et sikkerhetsnett som fanger oss opp hvis vi snubler og faller.

Det var frivillige som var med på å bygge grunnmuren i dette velferdssamfunnet.

Da tuberkulosen herjet i Norge for mer enn hundre år siden reiste kvinner fra frivillige organisasjoner rundt i landet og fortalte folk hvordan sykdommen smittet og pleide syke mennesker.

De frivillige organisasjonene utdannet sykepleiere og var med på å bygge opp sykehus og helsestasjoner.

Under pandemien så vi en innsats som lignet da mange frivillige organisasjoner – og flere blant dere – dro rundt og informerte om sykdom, smitte og testing på ulike språk og på ulike steder.  

Nå trenger vi dere frivillige i arbeidet for å bevare velferdssamfunnet som de frivillige organisasjonene var med på å bygge.

For at vi skal bevare velferdssamfunnet vårt må alle innbyggere få brukt ressursene sine og dekket behovene sine.

For at vi skal bevare velferdssamfunnet vårt må alle som kan bli med på spleiselaget det innebærer.

Vi kan ikke ha det slik at mennesker som kommer til landet vårt aldri får pakket ut av ryggsekken sin og startet et nytt liv.

Nina som flyktet fra Ukraina i fjor sier at hun tror ingen kan forstå hvordan det oppleves uten å ha opplevd det selv.

Jeg er sikker på at hun har rett.

Det er derfor trenger vi dere!

For mange av dere som er her i dag forstår hvordan det oppleves å komme til et fremmed land med livet i en sekk på ryggen.

Derfor ønsker og trenger vi innspill fra dere i arbeidet med å integrere og inkludere dem som har kommet til Norge.

Krigen i Ukraina satte systemet vårt på prøve.

Så langt har vi klart oppgavene godt, ikke minst på grunn av den store innsatsen i kommunene og innsatsen fra alle gode krefter – blant annet dere frivillige.

Vi skal bruke erfaringene vi har gjort oss til å ruste oss enda bedre for fremtiden. Derfor har vi satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om integrering.

Integreringsmeldingen skal handle om utfordringene vi står overfor.

Den skal utdype regjeringens politikk og inneholde konkrete tiltak.

Den skal peke ut veien videre for å forbedre integreringen av dem som kommer til landet vårt.

Meldingen skal behandles i Stortinget slik at alle de politiske partiene kan bli med på diskusjonen om hvordan integreringen skal bli bedre.

I dette arbeidet er viktig for oss å lytte til erfaringer og høre hva som fungerer godt og hva fungerer mindre godt.

Derfor har vi bedt om innspill fra kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og partene i arbeidslivet.

Derfor ber vi om innspill fra dere.

Nina fikk jobb hos organisasjonen Dråpen i havet.

Hun jobber på et senter der ukrainske flyktninger kommer for å møtes og slå av en prat, hente klær eller leker og spørre ansatte i NAV og Telenor om ting de lurer på.

Nina gjør som det samme som dere.

Dere hjelper mennesker som har pakket livet sitt ned i en ryggsekk med å pakke den ut i et fremmed land.

Slik gjør dere det fremmede landet til et kjent land.

Til et hjemland.

Slik hjelper dere dem som forlot fellesskapet sitt til å bli en del av et nytt fellesskap.

Til å bli en del av vårt fellesskap.

Kjære alle sammen. 

Tusen takk for jobben dere gjør i dag.

Tusen takk for at dere hjelper oss i den store og viktige jobben vi har foran oss.