Proposisjon med endringer i bankregelverket, blant annet om utbytte og etablering av utenlandske datterforetak
Nyhet | Dato: 10.11.2023 | Finansdepartementet
Regjeringen har i dag lagt frem en samleproposisjon med forslag til enkelte endringer i finansforetaksloven. Det foreslås endringer i reglene for utdeling av utbytte i finansforetak, forenkling av meldeplikten ved grensekryssende konsernetableringer innenfor EØS, og en avklaring av prioriteten for visse eldre kapitalinstrumenter ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon.
Det ene forslaget i proposisjonen gjelder en endring av meldeplikten når norske finansforetak ønsker å etablere finanskonsern med datterforetak i et annet EØS-land. Endringen innebærer at norske finansforetak kun skal sende samme dokumentasjon til Finanstilsynet i Norge som til datterforetakets hjemstatsmyndigheter.
Forslaget innebærer videre at gjeldende § 4-1 fjerde til sjette ledd oppheves. Disse bestemmelsene inneholder krav til meldingen til Finanstilsynet samt vilkår for når og hvordan Finanstilsynet kan gripe inn i konsernetableringen. ESA mener at dagens regler for slike konsernetableringer er i strid med EØS-retten, og har stevnet Norge for EFTA-domstolen. Finansdepartementet mener at bestemmelsen ikke er i strid med EØS-retten, men foreslår likevel en forenkling av finansforetaksloven § 4-1.
Forslaget i proposisjonen om endringer i reglene om utdeling av utbytte har som formål at norske finansforetak fortsatt skal kunne bruke sine aksjer eller egenkapitalbevis til å oppfylle soliditetskrav etter de europeiske kapitalkravsreglene (CRR/CRD). Bakgrunnen er at Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har ment at visse egenskaper ved disse kapitalinstrumentene ikke er i tråd med regelverket. Rene kjernekapitalinstrumenter skal blant annet kunne dekke underskudd i foretaket i tilstrekkelig grad.
Finanstilsynet har foreslått enkelte endringer for å bidra til at aksjer og egenkapitalbevis oppfyller vilkårene i det europeiske regelverket, og to av disse forslagene følges nå opp i proposisjonen. For det første presiseres det i finansforetaksloven at visse bestemmelser i aksjelovene ikke gjelder for banker mv., slik at eierne ikke kan anmode tingretten om å fastsette et høyere utbytte enn det som er besluttet av generalforsamlingen. For det andre foreslås det at utdeling av utbytte utover bankens overskudd fra utjevningsfondet i sparebanker krever samtykke fra Finanstilsynet.
I tillegg skal det nylig oppnevnte Sparebankutvalget gjennomføre en bredere utredning av kapitalstrukturen i sparebanker. Utvalget skal levere utredningen til Finansdepartementet innen 27. september 2024.
Proposisjonen inneholder til slutt en teknisk endring i reglene om prioritet for dekning av fordringer ved avvikling eller krisehåndtering av et finansforetak, for å gjennomføre artikkel 48 nr. 7 i krisehåndteringsdirektivet (BRRD). Forslaget presiserer hvilken prioritet enkelte eldre kapitalinstrumenter skal ha hvis en bank skal krisehåndteres eller avvikles under offentlig administrasjon.