Regjeringen mottar rapport om inkludering av barn og unge

En operativ gruppe ledet av Forskningsrådet overleverer rapport med nye grep og langsiktige mål for å forhindre utenforskap.

100 000 unge står utenfor skole eller jobb, mange barn og unge deltar ikke i fritidsaktiviteter og flere barn og unge opplever psykiske plager. Det vil regjeringen gjøre noe med. I dag kom en ny rapport med forslag til grep og mål for arbeidet med å få alle med.

– Utenforskap er en stor samfunnsutfordring, som ofte starter i barne- og ungdomsårene. Regjeringen jobber bredt for at alle skal være med, og forhindre at barn og unge faller utenfor. Unge må få flere muligheter. Til å fullføre skolen, delta i fritidsaktiviteter og komme i jobb, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).  

Utenforskap blant barn og unge er én av flere store samfunnsutfordringer som regjeringen vil løse ved å koble sammen forskning med andre virkemidler for å løse konkrete problem innen en gitt tidsfrist.

Utenforskap får alvorlige konsekvenser for de unge selv, deres nærmeste og for samfunnet. Oslo Economics har beregnet at den årlige samfunnsøkonomiske kostnaden ved tidlig marginalisering og utenforskap er 73 milliarder kroner i året.

Nye måter å jobbe på

Rapporten foreslår ambisiøse mål og delmål, og peker  på behovet for å jobbe på nye og bedre måter for at flere barn og unge skal inkluderes i utdanning, arbeid og samfunnsliv. På bakgrunn av dette foreslår rapporten flere grep for å forbedre arbeidsmåtene for inkludering av barn og unge. Eksempler her er et nytt partnerskap og en medvirkningsgruppe med barn og unge.

– Gjennom å sette ambisiøse og konkrete mål jobber vi på nye måter for å løse store samfunnsutfordringer. Å ta i bruk forskningskunnskap i praksis er en viktig del av dette. Ikke minst handler det om å inngå nye partnerskap med forskere, frivillighet, næringsliv, partene i arbeidslivet og barn og unge selv. Nå blir det spennende å ta disse forslagene til mål og nye arbeidsmåter videre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Mål om livskvalitet og psykisk helse

Ett av hovedmålene som foreslås i rapporten handler om økt livskvalitet for barn og unge. Under dette målet foreslås delmål om blant annet fritid, barnefattigdom, lokalsamfunn og psykiske helseplager.

–  God livskvalitet for barn og unge som handler om å oppleve mestring, trygghet og tilhørighet her og nå, og er et godt mål for regjeringens arbeid. Vi må fokusere mer på forebygging, det handler blant annet om å skape gode møteplasser for alle for å hindre isolasjon og ensomhet, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Regjeringen har allerede lagt fram en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse, der barn og unge er særlig prioritert, og områdesatsinger i levekårsutsatte områder er styrket.

Mestring og trivsel

Regjeringen har allerede iverksatt tiltak som NAVs ungdomsgaranti. Garantien skal motvirke utenforskap, og gi tett oppfølging inntil den unge kommer i arbeid eller utdanning.

– Vi trenger å få flere unge inn i jobb og utdanning. Det er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Under forrige regjering ble antall unge uføre doblet. Vi jobber for å inkludere flere både fordi vi trenger folk i arbeid for å finansiere velferd som kommer hver og en av oss til gode, men også fordi en jobb å gå til gir folk mestring, trivsel og arbeidsfellesskap. Gjennom ungdomsgarantien får man tidlig, tett og tilpasset oppfølging helt inn i arbeidslivet. Ved å se på tvers av utdanning, arbeid og helse gir vi et løft for de unge, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Fellesskap og identitet

Ordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge er styrket med 231 millioner kroner i denne regjeringsperioden. Tilskuddsordningen skal blant annet bidra til utvikling av åpne møteplasser og deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter.

– Fritidsaktiviteter er ikke bare en viktig kilde til fellesskap og identitet, de gir oss også viktige erfaringer og ferdigheter som vi tar med oss videre i livet. Å delta i kultur og idrett handler både om læring, mestring og sosiale erfaringer. Et rettferdig samfunn krever at alle skal ha tilgang til disse fellesskapene, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Regjeringen legger våren 2024 fram en handlingsplan for deltakelse i kultur, idrett og friluftsliv for barn og unge.

Hovedmålene i rapporten operativ gruppe ved Forskningsrådet har levert er:

Mål 1: Barn og unge opplever å ha god livskvalitet

Mål 2: Barn, unge og deres familier blir møtt av tjenester og tilbud med høy kvalitet

Mål 3: Arbeidsmåter for inkludering er forbedret gjennom forskning, utvikling og innovasjon 

Les hele rapporten her: Barn og unge først - vårt felles ansvar (pdf.)

 

Fakta om samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge

Målrettede samfunnsoppdrag er prosjekter der forskning blir koblet sammen med andre virkemidler for å løse konkrete problem innen en gitt tidsfrist.

Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv innebærer et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Arbeidet er nå i designfasen og vil starte opp i 2024/2025.

Rapporten fra Forskningsrådet er en del av forarbeidet til samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge, og kommer med langsiktige mål, delmål og nye arbeidsmåter for arbeidet som foreslås å vare frem til 2034.

KS, DOGA, Bufdir, Hdir, Udir, Avdir, HK-dir og Kulturtanken har også deltatt i arbeidet, som har inkludert en bred medvirkningsprosess med samfunnsaktører i hele landet. Regjeringen satt i gang dette arbeidet i oktober 2022.

Arbeidet med samfunnsoppdraget henger blant annet sammen med arbeidet med en ny stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet som kommer i 2025.