Fem måneder med krig i Gaza:

Ti ting Norge gjør for å bedre situasjonen for palestinerne

– Gaza er en menneskeskapt katastrofe. Israels bruk av militærmakt rammer sivilbefolkningen uforholdsmessig hardt og er ikke i tråd med humanitærrettens regler. Det haster med å få til en våpenhvile og at livsviktig humanitær hjelp når fram til befolkningen, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

I Gaza er 31 000 mennesker drept, og minst 12 000 av de drepte er barn. Nesten 80 prosent av befolkningen har flyktet fra hjemmene sine. Folk mangler alt, og FN melder at det i flere områder er hungersnød og sykdomsutbrudd.

– I denne forferdelige situasjonen er det viktig at alle gjør mer. Men det er viktig at vi gjør mer av det som betyr noe. Vi har dessverre ingen knapp vi kan trykke på for å stanse krigen i Palestina. Men det finnes et handlingsrom for å forsøke å gjøre situasjonen for palestinerne bedre. Det skal vi fortsette å utnytte, sier utenriksministeren

De siste månedene har Norge særlig jobbet med dette:

1. Norge var et av de første vestlige landene som krevde våpenhvile

Norge var et av de første vestlige landene som krevde en våpenhvile i Gaza. Dette stemte vi for i FNs generalforsamling allerede i oktober. Utenriksministeren har også tatt til orde for dette i FNs sikkerhetsråd. Vi har kommet med svært sterke advarsler mot en bakkeinvasjon i Rafah, og mot enhver tvangsflytting av sivile ut av Gaza. Norge støtter arbeidet for våpenhvile og frigjøring av gislene.

2. Norge sørget for at palestinske myndigheter får skattepengene sine utbetalt

Etter terrorangrepet 7. oktober har Israel holdt tilbake skatteinntekter som de krever inn på vegne av den palestinske selvstyremyndigheten (PA). Etter at Norge la til rette for en midlertidig løsning har PA fått utbetalt nesten 3 milliarder kroner fra Israel. Det betyr at lærere, sykepleiere, politifolk og renholdere igjen får lønn, og at folket fortsatt kan få grunnleggende tjenester.

3. Tatt kampen for UNRWA

Da flere vestlige land stanset støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, etter anklagene fra Israel om at ansatte i organisasjonen hadde deltatt i angrepet 7. oktober, sa vi tydelig at Norge vil videreføre og øke støtten til organisasjonen. Vi arbeider også for at andre land skal gjenoppta støtten. UNRWA er avgjørende for all humanitær innsats i Gaza, men også på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, Jordan, Libanon og Syria.

4. Økt støtten til palestinere med over 800 millioner kroner

På grunn av de enorme behovene som har oppstått som følge av krigen, har Norge økt den økonomiske støtten til palestinerne med over 800 millioner kroner. Det aller meste går til livsviktige varer som vann, mat, medisin og drivstoff for å hjelpe befolkningen i Gaza. Samlet norsk bistand til palestinerne i 2023 var på over 1,7 milliarder kroner. Vi viderefører et høyt nivå på bistanden i år.

5. Frarådet handel og næringssamarbeid med israelske bosetninger

Den 7. mars 2024 kom regjeringen med en fraråding til norsk næringsliv mot handel, investeringer og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, og på Golan. Norge har i mange år vært svært tydelige på at Israels bosettingspolitikk er i strid med folkeretten, og undergraver muligheten for en palestinsk stat og en fredelig løsning på konflikten. Norsk næringsliv har bekreftet at de vil følge opp denne frarådingen. 

6. Tar aktivt del i arbeidet i de internasjonale domstolene

I Norges innlegg i Den internasjonale domstolen i Haag 23. februar 2024 slo vi klart fast at de ulovlige israelske bosettinger er det største hinderet for en to-statsløsning. Vi støtter også at internasjonale domstoler vurderer spørsmål knyttet til situasjonen i Gaza. Det er svært viktig at alle potensielle internasjonale forbrytelser etterforskes, og at de som står bak holdes ansvarlige.

7. Leder arbeidet for å styrke palestinske statsinstitusjoner gjennom giverlandsgruppen for Palestina (AHLC)

Målet med vårt engasjement er at det skal opprettes en palestinsk stat som lever i fred med Israel. Giverlandsgruppen AHLC, som Norge leder, jobber med å styrke den palestinske selvstyremyndigheten, statsinstitusjonene og økonomien, og å bidra til nødvendige reformer som legger grunnlaget for en selvstendig palestinsk stat.

8. Jobbet med å motvirke forestillingen om dobbeltstandarder

Krigen i Gaza bidrar til å forsterke forestillingen i mange land i det globale sør om at vestlige land har doble standarder. Norge understreker i alle relevante fora at humanitærretten skal respekteres av alle parter i krig, uavhengig av om en har rett til å føre krigen i selvforsvar eller ikke. Israels voldsomme maktbruk skiller ikke godt nok mellom sivile og stridende, og representerer klare brudd på krigens folkerett. Sivilbefolkningen i Gaza må beskyttes og de må få tilgang til livsviktige varer og hjelp.

9. Støtter den arabiske fredsplanen for regional fred og en palestinsk stat

Utenriksministre fra en rekke land i Midtøsten, inkludert Palestina, Norden og Benelux-landene deltok på et møte i Oslo om krigen i Gaza i desember i fjor. På møtet diskuterte deltagerne den alvorlige humanitære situasjonen, viktigheten av å hindre en spredning av krigen til resten av Midtøsten, og nødvendigheten av en politisk prosess mot en våpenhvile og to-statsløsning. Norge følger aktivt opp dette arbeidet.

10. Forbereder en massiv opptrapping av koordinert og målrettet nødhjelp

Sammen med Egypt arbeider vi med å arrangere en humanitær konferanse for Gaza både for å sikre mye mer omfattende og bedre koordinert nødhjelpsinnsats. Norge jobber kontinuerlig for bedre humanitær tilgang til Gaza slik at bistanden når fram til den hardt rammede befolkningen.