Programkategori 07.10 Administrasjon

Kategori 07.10 omfatter

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
• statens utdanningskontorer
• Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)
• samisk utdanningsadministrasjon
• tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Programkategori 07.10 Administrasjon fordelt på utgiftskapitler

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Nytt kapittel 204 Foreldreutvalget for grunnskolen er opprettet. Bevilgningen er overført fra kap. 229 post 21.
• Det er innført nettobusjettering på kap 206, jf. kap. 3206.

Programkategori 07.10 Administrasjon fordelt på inntektskapitler

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Nytt kapittel 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen er opprettet.
• Som følge av at det er innført nettobudsjettering for kapitlet, opphører kap. 3206.

Budsjettforslag for 2000 – prioriteringer

Budsjettforslaget innebærer om lag samme aktivitetsnivå for 2000 som for 1999 for departementet og statens utdanningskontorer, dvs. at reduksjonen på til sammen 7 mill. kroner som ble vedtatt av Stortinget for 1999 på kapitlene 200 og 203, blir videreført i år 2000. Økningen i bevilgningsforslaget til tilskudd til trossamfunn m.m. er begrunnet med vekst i trossamfunnenes medlemstall og en økning i tilskuddssatsen.

Mål for administrasjonen av kirke-, utdannings- og forskningssektoren

I. Administrasjonen skal sikre at Regjeringens politikk blir gjennomført i sektorene, samt sikre en kvalitativt god og effektiv forvaltning

Tilstandsvurdering

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har det overordnede ansvaret for politikkutforming innenfor kunnskapssektoren, og forvaltningsansvar for store deler av tjenesteytingen i denne sektoren.

Statens utdanningskontorer spiller en sentral rolle i forvaltningen av utdanningssektoren, og har en rekke oppgaver for departementet. Utdanningskontorene skal utføre viktige utviklings-, oppfølgings- og kontrolloppgaver på vegne av departementet, og i tillegg ivareta kontakten og samordne mellom de ulike forvaltningsnivåene og sektorene. For en nærmere omtale av utdanningskontorene, se omtale under kap. 203.

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende organ for departementet og skal arbeide for å styrke foreldrenes engasjement i grunnskolen gjennom informasjon, skolering og veiledning, se nærmere omtale under kap. 204.

Samisk utdanningsråd (SUR) er fram til 1. januar 2000 rådgivende organ for departementet i saker som gjelder opplæring og utdanning for hele den samiske befolkningen, se nærmere omtale under kap. 206.

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) gir departementet råd og tar initiativ for å fremme fagopplæring, se omtale under kap. 200.

Oppfølgingen av reformene på det utdanningspolitiske området, sammen med et omfattende anvarsområde som spenner over mange og store sektorer, har medført krevende oppgaver for departementet og ytre etat. Rammebetingelser i form av raskere utdatering av kunnskap, demografiske endringer, ny teknologi, endringer i sosiale strukturer og verdiorienteringer, internasjonalisering/globalisering og utviklingen av et kunnskapsmarked stiller administrasjonen overfor store utfordringer. Administrasjonen må i større grad enn tidligere ligge i forkant av utviklingen og fange opp både internasjonale og lokale utviklingstrekk og utfordringer av styringsmessig art. Administrasjonen har i 1998-99 hatt omfattende oppgaver knyttet til langsiktig politikkutformende og -iverksettende oppgaver, enkeltsaker og styrings- og forvaltningsoppgaver, se nærmere omtaler under kapitlene 200, 203 og 206. For å håndtere utfordringene på det utdanningspolitiske området, samt på det kirkepolitiske området, har administrasjonen satset på en rekke virkemidler for å utvikle handlekraftige og kvalitetsbevisste organisasjoner. Det har blant annet blitt lagt vekt på å etablere strategier, rutiner og opplæring som skal sikre effektivitet, samordning og kvalitet i virksomhetene.

Strategier og tiltak

Administrasjonen står overfor store utfordringer i årene som kommer med å følge opp Regjeringens og Stortingets målsetninger på kirke-, utdannings- og forskningssektoren. Samfunnsutviklingen medfører også en endret vektlegging av arbeidsoppgaver. Strammere rammer og økte oppgaver representerer en betydelig utfordring for det administrative apparat.

Administrasjonen i kirke-, utdannings- og forskningssektoren vil arbeide for:

• at læring fortsatt blir utfordrende og stimulerende for den enkelte elev, lærling, student og voksne
• et avtaleverk mellom arbeidsgiverpartene og arbeidstakerorganisasjonene som gir rom for dynamikk og fleksibilitet
• et velfungerende utdannings- og forskningssystem, som det er attraktivt å arbeide i. Det samme gjelder Kirken.
• å gi rom for lokale initiativ og løsninger, som samtidig ivaretar kravet til høy kvalitet
• å stimulere til forskning som møter behovene for kunnskapsoppbygging i samfunnet, herunder forskning som stimulerer til nytenkning og nyskaping
• å sikre kvalitet, mål- og resultatorientering, kommunikasjon og åpenhet og brukerorientering i den løpende forvaltningen av sektorområdene

Administrasjonens arbeid for å nå disse målene vil basere seg på Regjeringens politikk slik den er uttrykt i hovedinnledningen og kategoriene 07.20-07.90.

Administrasjonen vil arbeide videre med å utvikle strategier og rutiner som sikrer kvalitet og effektiv saksbehandlingstid. For å løse de mangeartede og sammensatte arbeidsoppgavene i sektorene vil administrasjonen fortsatt ta i bruk tverrgående utvalg, grupper og nettverk, i tillegg til den ordinære organiseringen av arbeidsoppgaver.

II. Administrasjonen skal sikre en hensiktsmessig styring av sektorer og ytre etater, og være i god dialog med sektorene og samfunnet for øvrig

Tilstandsvurdering

På grunnlag av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets tidligere arbeid med å utforme generelle og enhetlige prinsipper og retningslinjer for etatsstyring holdes det regelmessige møter med underliggende institusjoner. Her legges det vekt på rapportering og resultatoppfølging, gjennomgang av planer på kortere og lengre sikt og hovedprioriteringer framover.

De høgre utdanningsinstitusjonene er de største etatene i utdanningssektoren. Blant annet med utgangspunkt i økonomiregelverkets krav til etatsstyring har departementet utarbeidet forslag til en helhetlig etatsstyring der årlige styringsmøter med underliggende etater inngår. Andre elementer i etatsstyringen er blant annet styringsdialogmøter med bred deltakelse hvert tredje år, og en mer helhetlig koordinering av etatsstyringen. Norgesnettrådet med sitt sekretariat er nå etablert i ordinær virksomhet, og fungerer som en viktig premissleverandør for departementets arbeid på områder der universitets- og høgskoleloven legger avgjørelsesmyndighet til departementet.

Etatsstyringen på det kirkelige området har vært preget av en regelmessig og nær dialog med blant annet Kirkerådet, bispedømmerådene og biskopene og vil bli videreutviklet med blant annet vekt på rapportering og resultatoppfølging.

Innenfor forskningsområdet har departementet lagt vekt på å utvikle en etatsstyring tilpasset virksomhetenes status som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter.

Sektorstyring av grunnskole og videregående opplæring er en del av administrasjonens oppgaver. Denne styringen er nærmere omtalt under kategoriene 07.20 og 07.30. Statens utdanningskontorer utarbeider hvert år en vurdering av tilstanden i utdanningssektoren med vekt på grunnskole, videregående skole og voksenopplæring, og utarbeider også andre rapporter som grunnlag for styringen av sektorene. Departementet har satt i gang et arbeid for å evaluere samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om innhenting, bearbeiding og bruk av utdanningsstatistikk.

Det enkelte fagdepartement er pålagt å spille en sentral, koordinerende rolle i håndteringen av år 2000-problemet i egen sektor. I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet skjer dette gjennom en styringsgruppe og en referansegruppe.

Kommunikasjon og åpenhet, samt brukerorientering, er administrative satsingsområder. Samfunnskontakten er basert på disse prinsippene.

Strategier og tiltak

Etatsstyringen vil bli ytterligere prioritert og styrket på alle departementets områder. I universitets- og høgskolesektoren vil departementet jevnlig gjennomgå etatsstyringsmøtene med sikte på å utvikle dem til å bli hensiktsmessige og gode styringsinstrumenter. Departementet vil utvikle rutiner i forbindelse med det nye Norgesnettrådet og sekretariatet.

Under behandlingen av St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om å opprette et Nasjonalt utviklingssenter for grunnskolen og videregående opplæring, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99). Sentret skal starte opp sin virksomhet fra 1. august 2000. Regjeringen vil komme tilbake til budsjettmessige og andre forhold knyttet til etableringen av Nasjonalt utviklingssenter i en egen stortingsproposisjon tidlig i år 2000. Departementet vil lyse ut stillingen som leder av senteret i løpet av 1999.

God sektor- og samfunnskontakt skal ligge til grunn for arbeidet i kirke-, utdannings- og forskningssektoren. Målrettet informasjon om virksomheten i departementet blir sendt regelmessig til sektorene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet satser videre på en aktiv og åpen pressetjeneste og publikumsinformasjon, blant annet via ODIN (felles elektronisk informasjonstjeneste for Regjeringen), og korte, leservennlige versjoner av stortingsmeldinger (Faktablad).

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn og privateide skole- og kirkebygg omtales under kap. 210.

Programkategori 07.10 Administrasjon fordelt på postgrupper

Kap 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf kap 3200)

Kapitlet finansierer:

• departementets lønns-, drifts- og investeringsutgifter
• Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) og 20 opplæringsråd

Resultatrapport for 1998-99

Departementet har etatsstyringsansvar for ca. 120 underliggende virksomheter, og er dermed av de departementer som har flest underliggende virksomheter. I tillegg spiller kommunesektoren en sentral rolle innenfor departementets virkeområde. Departementet forvalter også ca. 120 tilskuddsordninger. Et særtrekk ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er at det ikke har en mellomliggende struktur med underliggende direktorat eller liknende. Dette innebærer at departementet er behandlingsinstans for et stort antall enkeltsaker fra underliggende institusjoner, organisasjoner, private og offentlige institusjoner og privatpersoner, noe som medfører et betydelig arbeidspress på departementet. Oppfølgingen av de store reformene i sektoren har også krevd en stor arbeidsinnsats i departementet, i likhet med omfattende faglige utrednings- og utviklingsoppgaver. Reduksjonen i departementets driftsbudsjett i 1999 har stilt departementet overfor store utfordringer og medført økt belastning på den enkelte medarbeider i departementet.

Departementet har arbeidet med følgende meldinger og proposisjoner som Regjeringen har lagt fram for Stortinget:

• St.meld. nr. 25 (1998-99) Morsmålsopplæring i grunnskolen
• St.meld. nr. 26 (1998-99) Økonomien i den statlige høgskolesektoren
• St.meld. nr. 27 (1998-99) Om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning
• St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål
• St.meld. nr. 32 (1998-99) Videregående opplæring
• St.meld. nr. 36 (1998-99) Om prinsipper for dimensjonering av høgre utdanning
• St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille
• St.prp. nr. 7 (1998-99) Om tilleggsløyving på statsbudsjettet 1998 for å dekkje kontingent til CERN
• St.prp. nr. 64 (1998-99) Om regulering av opptaket til studium ved universiteta studieåret 1999-2000
• Ot.prp. nr. 9 (1998-99) Om lov om endringar i lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)
• Ot.prp. nr. 74 (1998-99) Om lov om endringar i lov av 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader
• Ot.prp. nr. 75 (1998-99) Om lov om endringer i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler
• Ot.prp. nr. 78 (1998-99) Om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven)
• Ot.prp. nr. 82 (1998-99) Om lov om teknisk fagskole

1. januar 1999 ble 334 stillinger i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lønnet over departementets budsjett. Statskonsult la våren 1998 fram en rapport om ressursbruken i departementet (Rapport 1998:5 Kartlegging og analyse av ressursbruken i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet). Som oppfølging av rapporten har oppgave- og ansvarsfordelingen blitt gjennomgått, og det har blitt foretatt endringer blant annet i organisasjonsstrukturen. Våren 1999 ble det satt i gang en gjennomgang av Grunnskoleavdelingen og Avdeling for videregående opplæring, både som følge av endringer i arbeidsoppgavene til avdelingene i etterkant av reformene, og som følge av at Stortinget sluttet seg til etablering av Nasjonalt utviklingssenter, jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99) og St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har sekretariatsfunksjonen for Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA), og har i 1999 styrket samarbeidet med rådet. Videre har departementet hatt et utstrakt samarbeid med 20 opplæringsråd som gir departementet faglige råd i spørsmål som knytter seg til fagopplæring.

Departementet gikk 1. mai 1999 over til å bli egen regnskapsfører, med Statens forvaltningstjeneste som regnskapssentral. Samtidig ble departementet innlemmet i konsernkontoordningen. Som følge av kravene i det nye økonomiregelverket for staten har departementet arbeidet med innføring av et nytt lønns- og personalsystem. En rekke rutiner og funksjoner på økonomisiden vil bli lagt om på grunn av det nye systemet bl.a. som følge av at dette innebærer at oppgaver blir ført over fra Statens forvaltningstjeneste til departementet.

Fra 1. januar 1999 er "KUF-skolen" etablert og har gjennomført kompetanseutvikling for departementets ansatte innenfor jus, økonomi og IKT. I samarbeid med Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo gjennomføres det et Managementprogram, og i samarbeid med Administrativt Forskningsfond et lederutviklingsprogram.

Det har blitt arbeidet med klargjøring av departementets IKT-systemer for år 2000. Arbeidet går etter planen, og departementet forventer ikke problemer ved overgangen til år 2000.

Det har blitt utarbeidet en Administrativ strategiplan for departementet for perioden 1999-2001.

Tiltak knyttet til departementets likestillingspolitiske ansvar har blitt nedfelt i et "Policynotat om likestilling 1999-2001".

Resultatmål for 2000

Arbeidet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil bli videreført i tråd med Regjeringens politikk slik den er uttrykt i hovedinnledningen og under kategoriene 07.20-07.90. Oppfølging av Stortingets behandling av meldingene som ble omtalt under resultatrapporten, vil stå sentralt i departementets arbeid framover.

Gjennomføringen av Kompetansereformen vil ha en sentral plass i departementets arbeid, herunder å utarbeide en handlingsplan for voksenopplæringen og etter- og videreutdanning.

Regjeringens ekstra satsing på skolen i de neste fire årene skal konkretiseres og følges opp.

Ny handlingsplan for IKT i utdanningen skal utarbeides og følges opp, se omtale i hovedinnledningen, kap. 228, kap. 249 og kap. 281.

De store reformene i utdanningssektoren vil fortsatt bli fulgt opp av departementet.

Kirken er inne i en omstillingsfase som skal videreføres. Den nye kirkelovgivningen vil bli viet stor oppmerksomhet også neste år.

Departementet vil vurdere innstillinger fra følgende utvalg og følge opp med forslag til tiltak:

Et offentlig utvalg vurderer behov for endringer i universitets- og høgskolesektoren etter år 2000. Utvalget skal levere en samlet framstilling 1. april 2000, se omtale under kategori 07.60.

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere opplæring som i dag ikke går inn under opplæringsloven, universitets- og høgskoleloven eller privathøyskoleloven. Utvalget skal vurdere og eventuelt foreslå plassering og lovtilknytning for disse opplæringstilbudene i en innstilling 1. mars 2000, se omtale under kategori 07.50.

Det er satt ned et utvalg som skal vurdere forenklinger i støttesystemet til Statens lånekasse for utdanning, også med tanke på etter- og videreutdanningsreformen. Innstillingen skal leveres høsten 1999, se omtale under kategori 07.80.

Tiltak for å fremme forskning i bedrifter og øke privat finansiering av forskning skal vurderes av et utvalg som skal avgi innstilling innen 1. mars 2000.

Det er satt ned et offentlig utvalg for å utrede de rettslige, organisatoriske og økonomiske spørsmål knyttet til en lovfesting av kirkens dåpsopplæring. Innstillingen skal leveres innen 1. september 2000, se omtale under kategori 07.90.

Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om handlingsplan for rekruttering til læreryrket.

For å sikre dyktige medarbeidere til å håndtere de mange og omfattende arbeidsoppgavene som departementet har framover, vil departementet blant annet satse på å videreutvikle personalpolitikken, herunder på lengre sikt utvikle mulighetene for blant annet jobbrotasjon og fleksible arbeidsformer. Både ved nyrekruttering og en fortsatt satsing på "KUF-skolen" vil departementet satse på kompetanseoppbygging. Det er også et mål å øke andelen kvinnelige ledere på ulike nivå. Departementet vil kontinuerlig arbeide for å sikre en hensiktsmessig organisering og arbeidsdeling etter hvilke arbeidsoppgaver som foreligger.

Forslag til ny organisering av Grunnskoleavdelingen og Avdeling for videregående opplæring vil foreligge ved årsskiftet. Omorganiseringen vil bli tilpasset arbeidet med å opprette Nasjonalt utviklingssenter, se kategoriomtalen.

Budsjettforslag for 2000

Post 01 Driftsutgifter

Budsjettforslaget innebærer at aktivitetsnivået i 1999 videreføres i 2000. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne opprettholde kvalitet og framdrift både med forvaltningsoppgaver og reformarbeid. Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3200 post 02, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke utgifter til 20 opplæringsråd, samt Rådet for fagopplæring i arbeidslivet.

Den skal også dekke utgifter knyttet til tiltak i forbindelse med Regjeringens arbeid med forskningspolitikken.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten vil bli brukt til anskaffelser av maskinvare og programvare for utvikling av departementets IKT-systemer.

Kap 3200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (jf kap 0200)

Kap 203 Statens utdanningskontorer (jf kap 3203)

Kapitlet omfatter drift av 18 utdanningskontorer.

I forhold til 1999 er det bl.a. gjort følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering av utgiftsbevilgningen på kap. 203 post 01 med 4,65 mill. kroner eksklusive prisjustering, se parallell økning av inntektsbevilgningene på kap. 3203, postene 02 og 11.
• Det er foretatt en nedjustering av utgiftsbevilgningen på kap. 203 post 21 med 6 mill. kroner, jf. overføring av Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion (SUFUR) til Finnmark fylkeskommune kap. 572 post 60.
• Det er foretatt en oppjustering av utgiftsbevilgningen på kap. 203 post 21 med 0,3 mill. kroner, se parallell oppjustering på kap. 3203 post 01.

Utdanningskontorene er bindeledd mellom departementet og den offentlige utdanningssektoren i kommuner og fylkeskommuner. Utdanningskontorene skal bidra til å koordinere offentlig utdanningsvirksomhet på tvers av utdanningsområdene i regionen. Hovedoppgaven er å utføre statlige forvaltningsoppgaver regionalt.

Resultatrapport for 1998-99

Perioden har vært preget av høyt aktivitetsnivå i forbindelse med oppgaver knyttet til gjennomføring og vurdering av reformene i grunnskolen og i videregående opplæring. Utdanningskontorene har bidratt i arbeidet med flere stortingsmeldinger, særlig St.meld. nr. 28 (1998-99) Mot rikare mål og St.meld. nr. 32 (1998-99) Videregående opplæring. Tilstandsrapportene fra statens utdanningskontorer har også vært med å danne grunnlag for vurderingene i meldingene. Kontorene har også bidratt til at departementets plan for kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet er fulgt opp.

Eksamensavviklingen innenfor grunnskolen og videregående opplæring er omtalt under programkategoriene 07.20 og 07.30.

Utdanningskontorene har bidratt til økt oppmerksomhet om IKT i skolen gjennom oppgaver knyttet til informasjon og veiledning under Handlingsplanen for IT i utdanningen (1996-99). Utdanningskontorene har også i planperioden hatt ansvar for å initiere, støtte og koordinere lokale utviklingsprosjekter i skolene. Seks utdanningskontorer deltar også i det sentralt initierte forsøks- og utviklingsprosjektet PILOT (Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi), som strekker seg fram til høsten 2002. Se kap. 249 for nærmere omtale av utdanningskontorenes arbeid på IKT-området.

Utdanningskontorene har satt fokus på voksenopplæring i kontakten med kommunene, og har bidratt til at disse utvikler planer for voksenopplæring og kompetanseutvikling. Forberedelser til kompetansereformen gjøres i ulik grad og form. Et gjennomgående trekk er imidlertid at næringslivet og næringsetat er mer aktive samarbeidspartnere og etterspør muligheter for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling er også mer inne i regionale utviklingsplaner. Utdanningskontorene har også kontakt med partene i arbeidslivet, studieorganisasjoner, Voksenopplæringsforbundet i fylket, fjernundervisningsinstitusjoner og andre aktører.

Statens utdanningskontor i Oppland samarbeider med Statens ressurs- og voksenopplæringssenter om et treårs prosjekt om dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring.

I forbindelse med iverksettingen av den nye opplæringsloven er det klarlagt hvilken myndighet og hvilke oppgaver som etter loven er delegert til kontorene. Utdanningskontorene har en del tilsynsoppgaver og fører lovlighetskontroll etter kommuneloven med at kommuner og fylkeskommuner overholder regelverk som er relatert til utdanning. Utdanningskontorene er også klageinstans for en rekke saker som gjelder elevenes rettigheter. Det er stor variasjon i antall klagesaker fra kontor til kontor og fra kommune til kommune. Flertallet av sakene er knyttet til spesialundervisning.

Statens utdanningskontorer er delegert ansvar for flere statlige tilskuddsordninger innenfor departementets ansvarsområde. Kontorene har også tilsynsoppgaver knyttet til private skoler, særlig innenfor økonomiforvaltning.

Utdanningskontorene utfører en viktig oppgave i arbeidet med resultatoppfølging overfor utdanningssektoren, bl.a. gjennom utarbeiding av tilstandsrapport for sine respektive fylker. Tilstandsrapportene beskriver tilstanden i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring i forhold til målsettingene.

I 1999 har tildelingsbrevet til utdanningskontorene vært gjennomgått med sikte på forenkling og større brukervennlighet.

Andelen kvinnelige utdanningsdirektører er i 1999 nær 40 pst. Den totale andel kvinner ved utdanningskontorene er noe over 60 pst.

I løpet av 1999 er alle utdanningskontorene over på konsernkontoordningen. Alle bruker skattefogden som regnskapssentral.

Resultatmål for 2000

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 28 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 214 (1998-99), må utdanningskontorene i større grad enn tidligere fokusere på utviklingsoppgaver og oppfølging av skolesektoren.

Departementet er opptatt av å skape helhet og sammenheng i forsøks- og utviklingsarbeidet – både lokalt, regionalt og nasjonalt. For å bidra til dette skal utdanningskontorene prioritere kontakt-, informasjons- og samordningsoppgaver som kan være med på å videreutvikle nettverkssamarbeidet mellom skoler, kommuner og fylkeskommuner og mellom grunnskole, videregående opplæring og universiteter og høgskoler.

Dette innebærer bl.a. at utdanningskontorene skal:

• videreutvikle arbeidet med tilstandsrapporter, resultatrapportering, veiledning til fylkeskommunene og kommunene, tilsyn og kontroll og klagebehandling gjennom utvikling og oppfølging lokalt
• delta i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen, som bl.a. omfatter kompetanseutvikling (herunder SAMTAK, LUIS, prosjektet Differensiering og tilrettelegging, PILOT, mv.), utviklingsarbeid, forsøk og vurdering
• medvirke til vurdering av arbeid knyttet til departementets plan for Kompetanseutvikling knyttet til innføringen av læreplanverkene for grunnskolen for perioden 1996-2000.
• følge opp gjennomføringen av den nasjonale planen for IKT i utdanningen. En ny nasjonal plan for IKT i utdanningen vil foreligge fra år 2000
• følge opp arbeidet lokalt og regionalt med kompetansereformen
• fortsatt følge opp og bistå kommuner og fylkeskommuner vedrørende styrkingen av PP-tjenesten, jf. St.meld. nr. 23 (1997-98) og Innst. S nr. 228 (1997-98) og kap. 243
• følge opp og bistå gjennomføringen av de sentralt initierte utviklingsprosjektene innenfor videregående opplæring
• sørge for informasjon om den nye opplæringsloven med forskrifter
• følge opp departementets strategi for miljø og utvikling i utdanningssektoren
• følge opp arbeidet med Reform 97 i kommunene ved å påse at lover og forskrifter blir fulgt, gjennom tilskuddsforvaltning og ved å drive informasjon og veiledning lokalt
• følge opp departementets likestillingspolitiske satsingsområder innenfor utdanningssektoren

I tillegg er resultatmål for de enkelte utdanningsområdene nærmere omtalt under programkategoriene 07.20 og 07.30 og under de respektive fagkapitlene.

Budsjettforslag for 2000

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 200 post 01

Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3203 postene 02 og 11, se forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten kan overskrides mot tilsvarende merinntekter fra oppdragsvirksomhet, se forslag til vedtak II nr. 2. Samordningsutvalget for Finnmark utdanningsregion (SUFUR) er etter forslag fra Finnmark fylkeskommune fra 2000 overført til fylkeskommunen, og posten nedjusteres med 6 mill. kroner som tidligere har vært stilt til rådighet for SUFUR. SUFURs virksomhet får ved dette en klarere regional forankring, i et nærmere samarbeid mellom involverte kommuner, lokalt næringsliv, utdanningsinstitusjoner og fylkeskommunen.

Kap 3203 Statens Utdanningskontorer (jf kap 203)

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• Det er foretatt en oppjustering med 0,3 mill. kroner på kap. 3203 post 01, se parallell økning under kap. 203 post 21.
• Det er foretatt en oppjustering av inntektsbevilgningene på kap. 3203 postene 02 og 11 med til sammen 4,65 mill. kroner, se omtale av parallell økning under kap. 203 post 01.

Post 01 gjelder oppdragsinntekter, og post 02 gjelder salgsinntekter mv. ved statens utdanningskontorer.

Post 11 gjelder inntekter i forbindelse med at utdanningskontorene står som teknisk arrangør av kurs og konferanser.

Kap 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf kap 3204)

Kapitlet er nyopprettet. Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) var i 1999 ført opp under kap. 229 post 21.

Resultatrapport for 1998-99

FUGs sekretariat var tidligere en del av departementet, men ble etablert som eget forvaltningsorgan 1. januar 1999, jf. St.meld. nr. 14 (1997-98) Om foreldremedvirkning i grunnskolen og Innst. S. nr. 117 (1997-98). Sekretariatet har flyttet til nye lokaler. FUG har arbeidet med følgende saksområder:

• informasjons- og skoleringsprosjektet
• "Grunnskolens uke"
• nordisk og annet internasjonalt samarbeid
• barns og unges oppvekst- og læringsmiljø
• skolebygg og inneklima
• skolevurdering

Funksjonstiden for rådets nåværende medlemmer utgår ved årsskiftet 1999/2000. Nytt råd vil bli oppnevnt med funksjon fra årsskiftet 1999/2000.

Resultatmål for 2000

FUG skal i 2000 arbeide videre etter de retningslinjene som ble gitt i St.meld. nr. 14 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 117 (1997-98) og opplæringslovens § 11-9 med tilhørende forskrifter. I samsvar med grunnskolens formålsparagraf skal FUG medvirke til et godt samarbeid mellom hjem og skole, og utvalget skal ivareta foreldres/foresattes interesser i skolesammenheng.

Budsjettforslag for 2000

Budsjettforslaget dekker driftsutgifter for FUGs sekretariat og driftsutgifter for rådet. Bevilgningen er videreført på samme nivå som i 1999. Bevilgningen under post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3204 post 02, se forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204)

Kapitlet er nyopprettet i 2000, se kap. 204. Inntektene kommer fra salg av materiell.

Kap. 206 Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3206)

Kapitlet finansierer:

• driftsutgifter som knytter seg til de administrative ressurser som overføres fra departementet til Sametinget
• tilskudd til produksjon og utvikling av læremidler for samiske elever

I forhold til 1999 er det gjort følgende tekniske endringer:

• I nettobevilgningen over ny post 50 Tilskudd til Sametinget inngår de bevilgningene som tidligere ble gitt over utgiftspostene 01, 21 og 70, samt inntektspostene under kap. 3206.
• Som følge av at det er innført nettobudsjettering for kapitlet, opphører kap. 3206.
• Det er lagt inn midler til dekning av utgifter til pensjonsinnskudd.

Midlene som overføres Sametinget over kap. 206, gjelder oppgavene Samisk utdanningsråd tidligere hadde, herunder samisk læremiddelproduksjon.

Resultatrapport for i 1998-99

Samisk utdanningsråd (SUR) har videreført arbeidet med utvikling og produksjon av samiske læremidler i samsvar med læreplaner for grunnskole og videregående opplæring.

I samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter (NLS) har SUR fulgt opp handlingsplaner for utarbeiding av spesialpedagogiske læremidler på samisk. SUR har også, sammen med NLS og de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene, utarbeidet årsplan for spesialpedagogiske læremidler.

Arbeidet med iverksetting av L97 Samisk er videreført, og det er satt i gang evaluering av Reform 94 med sikte på å kartlegge hvilke konsekvenser reformen har fått for samiske elever. Det er satt i gang et arbeid med utvikling av læreplan i samisk kulturkunnskap som studieretningsfag og valgfag for videregående skoler.

SUR har gjort ferdig en FoU-plan, som nå er til behandling i departementet. Det er tatt initiativ til av et prosjekt om kvalitet i matematikkopplæringen – KIM – i samiske skoler.

I 1998 ble det utgitt i alt 49 lærebøker på samisk, herunder elevbøker, arbeidsbøker, temahefter, plakater, lærerveiledninger og ordlister. I tillegg er det utviklet ti dataprogrammer for samiske brukere, delfinansiert av Nordisk Ministerråd, og prosjektet med anskaffelse og tilrettelegging av audiovisuelle læremidler er videreført. Prosjektene innbefatte læremidler til barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Resultatmål for 2000

Regjeringens overordnede mål i samepolitikken er å legge til rette for at samene selv kan videreutvikle og styrke sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget er den viktigste premissleverandøren for den statlige samepolitikken. Regjeringen vil styrke Sametingets stilling ved å føre en åpen dialog som skal gi Sametinget større innflytelse i de generelle samfunnsprosesser, og ved at Sametinget får seg overført avgjørelsesmyndighet i saker som angår den samiske befolkning.

Under behandlingen av St.meld. nr. 18 (1997-98) Tillegg til St.meld. nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk ga Stortinget tilslutning til å overføre sekretariatet i SUR til Sametinget og samtidig legge ned rådsfunksjonen. En arbeidsgruppe med deltakelse fra Sametinget, SUR, Statens utdanningskontor i Finnmark, Kommunal- og regionaldepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i løpet av våren 1999 utredet overføringen, som foreslås gjennomført fra 1. januar 2000.

Utgifter til videreføring av aktivitetene for SUR vil fra 1. januar bli nettobudsjettert under ny post 50. Utgifter som gjelder lønn og andre driftsutgifter under postene 01 og 21 til de 19 faste og to midlertidige stillingene, overføres Sametinget. I tillegg til disse postene overføres også post 70 Tilskudd til produksjon av samiske læremidler til den nye post 50. Inntektskapittel 3206 legges ned pga. overgangen til nettobudsjettering.

De statlige utdanningskontorenes tilsyns- og veiledningsoppgaver overfor kommuner og fylkeskommuner videreføres, men departementet legger vekt på å styrke kommunikasjonen med Sametinget i utdanningssaker. Det tas sikte på at Sametinget deltar på arenaer der Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har møter med utdanningskontorene og skoleeierne. Ansvaret for veiledningsoppgavene overfor skoler som har samiske elever vil bli vurdert nærmere.

Sametinget skal bl.a. videreføre arbeidet med:

• informasjon, kompetanseutvikling, veiledninger og utviklingstiltak i tilknytning til iverksettingen av L97 Samisk
• utvikling, kvalitetssikring og produksjon av samiske læremidler tilpasset nye læreplaner for grunnskolen og videregående opplæring
• å gi faglige råd og støtte til lærere som underviser samiske elever i barnehage, i grunnskole, og i videregående opplæring i og utenfor det samiske kjerneområdet
• handlingsplaner for spesialpedagogiske læremidler, samisk del, i samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter. Samarbeidslinjene mellom NLS og Sametinget vil bli vurdert nærmere i 2000, se kap. 244.

Budsjettforslag for 2000

Bevilgningen skal dekke driftsutgifter, utviklingsarbeid og tilskudd til læremiddelproduksjon. Det fremmes forslag om tilsagnsfullmakt for å betale inntil 3 mill. kroner i år 2001 for avtaler om produksjonsstøtte inngått med forlagene i 2000, jf. forslag til vedtak III nr. 1. Post 50 er styrket med kr 100 000 til innkjøp av datautstyr i 2000.

Se også utkast til vedtak V nr. 4 og 5.

Kap. 3206 Samisk utdanningsadministrasjon (jf. kap. 206)

Kap. 3206, post 01 Inntekter ved oppdrag og post 02 Salgsinntekter mv. er i 2000 lagt inn i kap. 206 post 50 som følge av nettobudsjetteringen.

Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Kapitlet dekker tilskudd til:

• trossamfunn etter lov av 13. juni 1969 nr. 25 Om trudomssamfunn og ymist anna
• livssynssamfunn etter lov av 12. juni 1981 nr. 64 om tilskot til livssynssamfunn
• Norges frikirkeråd
• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
• oppføring av privateide skole- og kirkebygg

Post 70 Tilskudd til registrerte trossamfunn , overslagsbevilgning, post 71 Tilskudd til uregistrerte livssynssamfunn , overslagsbevilgning, og post 72 Tilskudd til livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Målsetting

Tilskuddsordningene skal sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, ved at disse tros- og livssynssamfunnene gis en tilsvarende tildeling per medlem som statskirken.

Rapport for 1998-99

Den årlige vekst i antall registrerte medlemmer i tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunn har vært på om lag 4 pst. de siste ti år. I 1998 ble det utbetalt tilskudd for til sammen 338 793 medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Tilskudd per medlem er i 1999 kr 212. Departementet har nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som gjennomgår lover og forskrifter på forvaltningsområdet. Arbeidsgruppen skal blant annet gi forslag som kan modernisere registrerings- og godkjenningsordningene, retningslinjene for de statlige og kommunale tilskuddsordningene og metodene for medlemsregistrering, samt informasjon til publikum. I denne forbindelse vurderes også endringer i organiseringen av fylkesmennenes forvaltningsansvar for tilskuddsordningen.

Budsjettforslag for 2000

Bevilgningen under postene 70, 71 og 72 er regelstyrt, jf. lov av 13. juni 1969 nr. 25 Om trudomssamfunn og ymist anna, og lov av 12. juni 1981 nr. 64 Om tilskot til livssynssamfunn. Bevilgningsforslaget er et overslag. Dette innebærer i praksis at tilskuddssats per medlem beregnes på grunnlag av medlemstallet i Den norske kirke og vedtatt budsjett (Blå bok). Veksten i forhold til 1998 er begrunnet med forventet vekst i samfunnenes medlemstall og i bevilgninger til Den norske kirke.

Post 73 Tilskudd til Norges frikirkeråd, og post 74 Tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Tilskuddsordningene skal bidra til at Norges frikirkeråd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kan ivareta samordningsoppgaver for sine medlemssamfunn.

Norges frikirkeråd organiserte i 1998 ni kristne medlemssamfunn med til sammen ca. 150 000 medlemmer, fordelt på om lag 800 menigheter og korps. Frikirkerådet har bl.a. ført dialog mot andre religions- og livssynsgrupper og deltatt i praktiske samarbeidstiltak med departementet. I tillegg kommer fellestiltak for medlemssamfunn. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn fikk tilskudd for første gang i 1999.

Bevilgningene foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

Formålet med tilskuddsordningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke, og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke, mulighet til å bygge kirkebygg til lavere egenfinansiering. Videre skal ordningen bidra til finansiering av bygg for godkjente private grunnskoler og private videregående skoler.

I 1998 ble det gitt en tilleggsbevilgning på 6 mill. kroner slik at samlet bevilgning kom opp i 17 mill. kroner. En kom derved tilnærmet à jour med søknader for bygg som var meldt ferdige før årsskiftet 1998-99. Bevilgningen for 1999 har gått med til å dekke opp for søknader som var innkommet i første halvdel av 1999. Per 15. september 1999 var det kommet inn søknader ut over bevilgningsnivået for 1999 på i alt 4,2 mill. kroner.

I forslaget til bevilgning for 2000 er tilskuddssatser videreført på samme nivå som for 1999.