Pressemelding

Nr.: 71
Dato: 17.12.1999

St.meld.nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon

Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for de som satser på landbruk som yrke og næring. Det fastholdes at vi skal ha et aktivt landbruk i hele landet. Det er viktig å styrke bosettingen og å trygge driftsgrunnlaget for aktive produsenter, sier landbruksminister Kåre Gjønnes. – Regjeringen vil føre en helhetlig politikk fra jord til bord. Vi vil styrke og utvikle det norske landbruket ved å gjøre det åpnere, mer forbruker-rettet og effektivt, understreker landbruksministeren.

Regjeringen mener at forskjellene i prisene på mat mellom Norge og våre naboland må reduseres, og at næringsmiddelindustrien må sikres konkurransedyktige rammevilkår. Det forutsettes at jordbruket får kompensasjon for tapte inntekter gjennom et skattemessig inntektsfradrag.

Fornøyde forbrukere er bondens beste venn

– Regjeringen mener det er behov for å øke forbrukerrettingen av norsk landbruk, sier landbruksministeren. – Mer aktive og bevisste forbrukere er kanskje den største utfordringen for landbruksnæringen siden forrige Stortingsmelding om landbrukspolitikken. Dette gir også nye muligheter. Det er nødvendig å se hele verdikjeden for matproduksjon i sammenheng. De ulike matrelaterte hensyn skal derfor integreres ved utforming av landbrukspolitikken.

– Fornøyde forbrukere er bondens beste venn, poengterer Gjønnes. Tiltak som merkeordninger, overvåkning av prisdannelsen, større mangfold av produkter samt kvalitetskontroll fra jord til bord blir viktige elementer i en handlingsplan for forbrukerorientering av norsk landbruk og landbruksbasert matproduksjon.

Et mer åpent og attraktivt landbruk

– For at landbruket i framtida skal kunne løse sine samfunnsoppgaver, må næringen framstå som attraktiv for de yrkesaktive, og som en næring ungdommen vil finne det interessant å velge, understreker landbruksministeren. – Det må derfor legges til rette for gode inntektsmuligheter i næringen, og yrkesutøverne må tilbys velferdsordninger som er likeverdige med det som er ellers i arbeidslivet. Den moderne bonden lykkes best når allsidig kunnskap og kompetanse kan kombineres med entusiasme for sjølstendig næringsdrift og lyst til å skape egen arbeidsplass, sier landbruksministeren. Landbrukets utviklingsmuligheter vil i økende grad være avhengig av økt kreativitet og evne til nytenkning i næringen, og at brukets totale ressurser tas i bruk.

I Stortingsmeldingen foreslås det å nedsette et utvalg som skal utrede virkningene av odelsloven. Utvalget skal bla. utrede nærmere hvilke virkninger odelsinstituttet og odelslovens regler har for kvinner og kvinners livssituasjon. – Dette har også sammenheng med ønsket om å styrke rekrutteringen av aktive eiere til landbruket, sier Gjønnes. – I økende grad registrerer vi at lysten til å eie er sterkere enn lysten til å forvalte og drive. Regjeringens forslag om å heve arealgrensen i odelsloven, og en sterkere vektlegging av bosetting kan dessuten gi større muligheter for de som ønsker å kjøpe og drive et gardsbruk, sier Gjønnes.

Landbruksministeren understreker at norsk landbruk er – og vil bli – et småskala landbruk. I meldingen er det imidlertid tatt opp flere forslag med siktemål å gi bedre utviklingsmuligheter for bønder som driver et aktivt landbruk. – Ved differensiering av tilskuddene over tid ønsker Regjeringen å styrke bruk der jordbruksproduksjonen utgjør et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, sier landbruksministeren. – Spesielt i areal- og kulturlandskaps-tilleggene bør strukturprofilen flates noe ut. Det er videre behov for en moderat utvikling i retning av større bruksenheter, spesielt i mjølkeproduksjonen. Vi vil også arbeide for et mer fleksibelt, mindre detaljert og forenklet virkemiddelsystem. Dette må følges opp i de årlige jordbruksforhandlingene, sier Gjønnes.

Stortingsmeldingen tar videre opp forslag som skal styrke leietakers stilling i forbindelse med jordleie. Det er forslag om å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for mjølkeproduksjon. En ønsker å stimulere til samdrift i mjølkeproduksjon , men vil unngå etablering av enheter som er svært store etter norske forhold. Det foreslås maksimalgrense på 3 deltakere for å sikre aktiv deltakelse.

Reduserte matpriser. Kompensasjon gjennom et skattemessig inntektsfradrag

– Forskjellen i prisene på mat mellom Norge og våre naboland bør reduseres, og næringsmiddelindustrien må sikres konkurransedyktige rammevilkår. Det vil bli lagt opp til at jordbruksavtalens målpriser reduseres. Som kompensasjon innføres et skattemessig inntektsfradrag på inntil 36.000 kroner pr bruk. Dette tilsvarer inntil 10.000 kroner i redusert skatt. Fradraget utgjør om lag 600 – 700 mill kroner og målprisene reduseres tilsvarende, opplyser landbruksministeren.

Åpnere bygder

Arealgrensa etter konsesjonsloven ved erverv av bebygd eiendom foreslås hevet fra 5 til 15 dekar. Tilsvarende heves arealgrensen etter odelsloven til 15 dekar jordbruksareal. Boplikten forelås doblet fra 5 til 10 år. Hensynet til bosetting foreslås tatt inn i konsesjonslovens formålsbestemmelse, og eiendommenes størrelse og avkastning skal tillegges mindre vekt ved behandling av søknader om fritak fra boplikt. Det offentliges forkjøpsrett etter konsesjonsloven foreslås opphevet, og lite ønskelige eierformer skal gjennomgås.

– For omtrent halvparten av de 180.000 landbrukseiendommene vi har her i landet er bosetting brukets hovedfunksjon. I økende grad ser vi passive eiere, som verken driver eller bor på eiendommene. Folk flytter ut og tar eiendomsretten med seg. Samtidig er det stor etterspørsel etter eiendommer som kommer på salg. Regjeringen ønsker nå å legge større vekt på å sikre bosettingsfunksjonen ved utformingen av landbrukspolitikken.

– I sum regner vi med at de endringene som nå foreslås vil gi kommunene økt handlingsrom i den lokale bosettingspolitikken, sier Gjønnes.

Regjeringen vil medvirke til å styrke landbruket i Nord-Norge, blant annet ved å utvikle et kompetansesenter for landbruket i landsdelen. Vi tar sikte på å flytte nasjonale FoU-oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk, og legge forsknings- og utviklings-

virksomhet knyttet til landbruket i Nord-Norge til kompetansesenteret. Regjeringen vil legge ansvaret for kompetansesenteret til Planteforsk med Planteforsk Holt i Tromsø som koordinator, sier landbruksministeren.

Kontaktperson:
Statsråd Kåre Gjønnes, telefon 22 24 91 01, mob. 91 75 26 09
Politisk rådgiver Gunnar Dalen, tlf. 22 24 91 06, mob 90 57 56 63