Regjeringens målsetninger for rus og psykisk helse

Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats overfor mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Utfordringene er mange og mange opplever et fragmentert tjenestetilbud og venter for lenge på behandling og oppfølging. Tilbudet skal bedres både på kort og lang sikt - i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen vil:

• Regjeringen vil sørge for at brukerne og pasientene står i sentrum for tjenesteutviklingen.
• Regjeringen vil styrke det forebyggende arbeidet på psykisk helse- og rusområdet
• Regjeringen har som overordnet mål at tjenestene til personer med psykisk helse og/eller rusproblemer skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpassede.
• Regjeringen arbeider for at alle mennesker skal få mestre og leve det livet de selv ønsker. Det handler om å legge til rette for et verdig liv, å delta i skole og arbeidsliv, ha et sosialt nettverk og ha trygghet for at gode helsetjenester er lett tilgjengelig.
• På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utarbeidet en femårig nasjonal strategi mot overdoser som ble lansert av helse- og omsorgsministeren 23. april 2014. Formålet er å forebygge og redusere antall overdosedødsfall. Nalokson nesespray er et av de viktigste tiltakene i nasjonal overdosestrategi.
• Gjeninnført den gylne regel, som krever høyere vekst i helseregionene for rus og psykisk helse hver for seg enn somatikk.
• Fremmet et ny Opptrappingsplan for rusfeltet for perioden 2016-2020
• Innført en fritt behandlingsvalgsreformen i spesialisthelsetjenesten. Retten til fritt behandlingsvalg innføres først innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte områder av somatikken.
• Løftet psykisk helse inn i folkehelsepolitikken
• I primærhelsemeldingen som ble lagt frem 7. mai varslet regjeringen at den fra 2020 vil lovfeste kommuners plikt til å ha psykologkompetanse.
• I primærhelsemeldingen varsles det at kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud også skal gjelde for mennesker med psykisk helse- og rusproblemer fra 2017, og at regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB tidligst fra 2017. Det sikrer at det ikke er hvilken diagnose, men hvilket behov du har som avgjør hvilke tjenester du får.
• Varslet at det skal legges frem en egen ungdomshelsestrategi i 2016

Regjeringen har:

Statsbudsjettet for 2016:

Regjeringen har foreslått en samlet styrking av opptrappingsplanen på 495 millioner kroner i 2016, fordelt på følgende tiltak:

• 400 millioner kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med en økt satsing på rusfeltet.
• 30 millioner kroner til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller, herunder utvikling av mottaks- og oppfølgingssentre og etablering av flere lavterskel substitusjonsbehandlingssentre som for eksempel etter modell av LASSO i Oslo.
• 30 millioner kroner til permanent etablering og utvidelse av Narkotikaprogram med domstolskontroll
• 20 millioner kroner til styrking av tilskudd til arbeidstrening og aktivisering i regi av frivillige organisasjoner og sosialt entreprenørskap
• 15 millioner kroner til styrking av tilskuddsordningen til oppfølging av barn av psykisk syke og barn av personer med rusproblemer, basert på erfaringene fra modellkommuneforsøket.
• I tillegg kommer veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som sikres gjennom høyere prioritet av TSB enn somatikk, beregnet til om lag 185 millioner kroner i 2016 inkludert midlene i ordningen med fritt behandlingsvalg.

Regjeringen har økt bevilgningen til tilskudd til rekruttering av psykologer i kommunene med 45 millioner kroner, noe som gir rom for 150 nye psykologårsverk.

Det foreslås 36,8 millioner kroner til mobilisering mot ensomhet, hvor av 20,8 millioner kroner er en videreføring av tilleggsbevilgninger i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014–2015).

Statsbudsjettet for 2015:

• Budsjettet for 2015 legger til rette for en vekst i all sykehusbehandling på om lag 2,15 prosent. Innenfor offentlig poliklinisk rusbehandling og psykisk helsevern er det en budsjettert vekst på seks prosent.
• I budsjettet for 2015 er det innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene lagt til grunn at 100 millioner kroner går til styrking av kommunale tjenester til personer med psykiske problemer.
• 100 millioner kroner ble øremerket til styrking av kommunalt rusarbeid etter behandling av statsbudsjettet i Stortinget.
• Det er bevilget 20 millioner kroner til å bedre tilbudet til transport av psykisk syke personer som må akuttinnlegges.
• Tilskuddet til utleieboliger ble styrket med 50 millioner kroner i budsjettet for 2015, for blant annet å skaffe bolig til personer med rus og psykiske problemer og andre vanskeligstilte på boligmarkedet.
• Helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble styrket med 270 millioner kroner som en del av kommunenes frie inntekter i 2015. Dette kommer i tillegg til de 180 millionene i 2014.
• Gjennom budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti ble følgende områder styrket:
  • Tilskuddet til oppsøkende behandlingsteam styrket med 10 millioner kroner. Dette er tjenester som gjennom forskningsevaluering er vist å gi bemerkelsesverdig gode resultater for mennesker med alvorlig psykisk lidelser og eventuelt samtidig rusmisbruk. Økningen gjør at nye team kan opprettes, uten at tilskudd til eksisterende team må reduseres.
  • 30 millioner kroner til frivillig arbeid på rus- og psykisk helsefeltet, herunder hjelpetelefonen til Kirkens SOS.
  • 1,5 millioner til chattetjenesten Snakk om mobbing i regi av Blå kors
• Regjeringen lovet og leverte raskt utvidet kjøp av ledige plasser for rusbehandling. 200 plasser fra ideelle i 2014, og i tillegg 255 millioner kroner til kjøp av rus-, psykisk helsevern og rehabiliteringsplasser fra private. De 200 fra ideelle slo vi fast at også skulle gå til langtidsplasser.
• I budsjettet for 2014 gjeninnførte vi øremerkede midler til kommunalt rusarbeid, 343 millioner kroner.
• Videre videreførte vi i 2014 satsingen på psykisk helse i skolen, som den forrige regjeringen ville avvikle.

Statsbudsjettet for 2014:

• Regjeringen lovet og leverte raskt utvidet kjøp av ledige plasser for rusbehandling. 200 plasser fra ideelle i 2014, og i tillegg 255 millioner kroner til kjøp av rus-, psykisk helsevern og rehabiliteringsplasser fra private. De 200 fra ideelle slo vi fast at også skulle gå til langtidsplasser.
• I budsjettet for 2014 gjeninnførte vi øremerkede midler til kommunalt rusarbeid, 343 millioner kroner.
• Videre videreførte vi i 2014 satsingen på psykisk helse i skolen, som den forrige regjeringen ville avvikle.