Historisk arkiv

Vil stanse ytelser til personer på flukt fra straff eller strafforfølgning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil stanse tilgangen på offentlige ytelser for personer som er dømt eller mistenkt for alvorlig kriminalitet og som unndrar seg straff eller strafforfølgning. Det foreslås også begrensinger i trygde- og pensjonsrettighetene i slike tilfeller.

– Vi har sett at trygde- og pensjonsytelser er blitt utbetalt til personer som oppholder seg i utlandet for å unndra seg straff eller strafforfølging for grov kriminalitet. Det er svært uheldig, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen.

For å tvinge en som unndrar seg straff eller strafforfølgning til å møte frem, kan retten i dag på nærmere vilkår sette domfelte eller siktedes formue under forvaltning. Det vil si at personer som er dømt eller mistenkt for alvorlig kriminalitet mister tilgang til blant annet penger og bankinnskudd. Men i noen slike tilfeller har rettens kjennelse blitt omgått ved at trygde- og pensjonsytelser har kunnet bli utbetalt til en konto i utlandet.  

Regjeringen foreslår nå at alle betalinger, herunder av offentlige ytelser, til en domfelt eller siktet som har fått satt formuen under forvaltning, skal skje til en bankkonto i Norge som politiet har kontroll over.

Regjeringen foreslår videre at domfelte eller siktede i en slik situasjon også skal få begrenset visse rettigheter etter folketrygdloven. Etter gjeldende rett vil en domfelt som soner fengselsstraff eller en siktet som sitter varetektsfengslet, måtte tåle slike begrensinger så lenge de er i fengsel. Loven bør ikke gi bedre rettigheter til den som unndrar seg straff eller strafforfølgning.

– Det offentlige bør ikke gi økonomisk støtte til personer som unndrar seg straff eller strafforfølgning for grov kriminalitet, og som uansett ikke skal ha tilgang til pengene, sier Amundsen videre. Å gi slike personer anledning til å spare opp trygde- og pensjonsytelser mens de er på flukt, kan svekke virkningen av rettens beslutning om å sette deres formue under forvaltning.

Til sammenligning vil heller ikke en arbeidstaker som unndrar seg straff eller strafforfølgning, normalt kunne opptjene lønn på vanlig måte.

Domfelte eller siktede kan selv når som helst sørge for at forvaltningen blir hevet ved å møte frem for politiet, og kan dermed igjen ha rett på trygde- og pensjonsytelser hvis vilkårene for dette er oppfylt for øvrig, eller få sørget for nødvendig livsopphold i fengselet.

Prop. 32 L (2017–2018) Endringer i straffeprosessloven og folketrygdloven (tilgang og rett til offentlige ytelser ved unndragelse fra straff eller strafforfølgning)