Debattinnlegg av samferdselsminister Solvik-Olsen: Staten støtter opp om bredbåndsutbygging

God mobildekning og bredbåndsdekning er svært viktig, og er en prioritert oppgave for regjeringen. Vi har hatt som mål å øke investeringsnivået og redusere utbyggingskostnader og ser en positiv utvikling på begge deler. Det lykkes vi med. Det ble satt investeringsrekord i 2016. Utbyggerne investerer nå årlig over tre milliarder kroner mer enn da vi overtok. Dekningen har økt markant de siste årene. Fra 2013 til 2017 fikk rundt 1 million nordmenn tilbud om fiberbredbånd, som ikke hadde det fra før. Faktisk har fire av fem husstander mulighet for tilgang til høyhastighetsbredbånd og 4G-dekningen er over 99 prosent. Totalt sett er både mobil- og bredbåndstilbudet i Norge blant de beste i verden. Samtidig vet vi at tilbudet langt fra er godt nok flere steder i landet. Derfor skal vi fortsette den positive utviklingen, slik at vi kobler hele landet på den digitale infrastrukturen. Det betyr enda mer fiber i bakken og mer frekvenser til mobilnettene.

I statsbudsjettet for 2018 øker vi satsingen på digital infrastruktur med nesten 50 prosent. I dette ligger støtte til bredbåndsutbygging, investeringer i alternativt kjernenett, investeringer i fiberkabler mot utlandet, og investeringer i økt sikkerhet og beredskap. Samtidig minner jeg om at dette skal støtte opp og bidra til å utløse investeringer i markedet og ikke erstatte kommersielle investeringer. 

Påstandene om manglende satsing i distrikts-Norge er urimelige, spesielt sett i et historisk perspektiv. Da Senterpartiet forlot Samferdselsdepartementet i 2013 var dekningen for høyhastighets bredbånd 7 prosent i Finnmark og hele 95 prosent i Oslo. Med Senterpartiets retorikk friskt i minne, kan man si at SPs prioriteringer første til en sentralisering. I dag er dekningen i Finnmark økt til 82 prosent. Vi er ikke i mål, men det sier seg selv at utviklingen har vært positiv. Tilsvarende ser vi i andre såkalte distriktsfylker. Fiberdekning for næringsbygg i Hedmark var 12 prosent i 2013, og har økt til 62 prosent i 2017. I Oppland er tilsvarende økning fra 14 til 61 prosent. Det er også sistnevnte to fylker, samt Sogn og Fjordane, hvor "klasseskillet" er størst. Men nettopp derfor har vi innrettet den statlige støtten nettopp mot områdene hvor behovet er størst. Den statlige økonomiske utbyggingsstøtten til Hedmark er nesten doblet under dagens regjering, i Oppland er det 70 prosent økning, og i Sogn og Fjordane er veksten hele 275 prosent. Senterpartiets kritikk er verken dekkende eller opplysende, den er bare svartmalende.

Faktum er at markedsinvesteringene i elektroniske kommunikasjonstjenester og nett har økt fra 7,6 milliarder kroner i 2013 til 10,7 milliarder kroner i 2016. Det tyder på at bransjen mener rammebetingelsene spiller på lag med næringen.

Vi har også vedtatt nye "graveregler", som bransjen sier vil kutte kostnader opptil flere titalls prosent. Et veldig viktig bidrag i den totale innsatsen. Til sammenligning la forrige regjering frem forslag til tilsvarende regler for graving av fiber, som daværende sjef for IKT-Norge omtalte som en skandale for bredbåndsnæringen og et dødskyss fra Senterpartiet. 

Vi er ikke i mål, men retningen er utvilsomt god. Målsettingen er fortsatt ambisiøs – vi skal sikre god dekning i hele landet.

Kan jeg også minne Senterpartiet om at i 2013 stod rundt 95 000 husstander uten basis bredbåndsdekning (4 Mbit/s). I dag er tallet redusert til rundt 2000. Det digitale klasseskillet er betydelig redusert under dagens regjering.

Igjen – alt er ikke perfekt, men det er ikke grunnlag for Senterpartiets svartmaling. Tvert imot.