Tale på Eierskapskonferansen

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Det er en hjertelig glede for meg å ønske velkommen til årets eierskapskonferanse.

A special welcome to Mr. Keith Goffin, Gunn Wærsted, Alexandra Bech Gjørv and Walter Qvam. You have gained  experience in innovation from different angles. I am very much looking forward to your speeches!  

I dag holder vi vår årlige eierskapskonferanse på Sentralen. Vi er i Christiania Sparebanks gamle og ærverdige banklokaler som åpnet i 1901. Her i Marmorsalen var det kundefilial hvor kundene satte inn sparepengene sine.

Det er jo litt rart å tenke på i starten var bankinnskudd kun mulig på lørdager mellom klokken 18 og 20! Dette var rett etter lønningsutbetaling, og de ville at man heller skulle gå rett til banken enn rett til puben!

Det gir oss et perspektiv på at verden har gått fremover – på mer enn én måte!

Nylig ble dette bygget gjort om til et kultur- og innovasjonshus og derfor et naturlig sted for dagens konferanse.

Her skal det være et arbeidssted for over 350 kultur-produsenter og innovatører. Dette er også personer som er med på å utvikle morgendagens næringsliv.

Når vi hører ordet innovasjon, tenker mange bare på de store, revolusjonerende gjennombruddene. Samtidig må vi huske på at det på veien ofte er tatt mange små skritt og forbedringer hver eneste dag – hverdagsinnovasjon, som er utrolig viktig.

Og i sum kan det bli til ganske store forbedringer!

La meg nevne  noen eksempler. Hydro er et selskap som har innovasjon som en del av hverdagen sin, hvor de kontinuerlig forbedrer produksjonen.

Resultatene ser vi når Hydro i dag

• produserer 40 prosent mer aluminium per kilowatt-time enn i 1963.
• når utslippet av CO₂ i produksjonen er redusert med 75 prosent sammenlignet med 1990.  
• og når vi ser milliardsatsingen på pilotfabrikken på Karmøy. Den viser hvordan norske fortrinn som fornybar kraft, kompetanse og innovasjon blir brukt til å utvikle industrien vår!  

Innovasjon og nyskaping er som regel en krevende prosess. Endring av atferd er alltid krevende. Særlig når ting går bra.

Og det har gått veldig bra ganske lenge i Norge. Norsk økonomi har klart seg bemerkelsesverdig godt gjennom år med krisetider ute.

Nå er vi i en annen og mer krevende situasjon;

Prisen på vår viktigste eksportvare er blitt mer enn halvert de siste to årene. Likevel bør ingen være tvil om at Norge skal leve godt av oljen i mange år ennå.  Men færre kommer til å jobbe i petroleumssektoren enn tidligere.

Diskusjonen om det kan kalles en krise eller ikke, er egentlig uinteressant. For dem som rammes oppleves dette selvfølgelig som en krise. Men sammenlignet med andre oljeproduserende land har vi klart oss utrolig bra. I internasjonal sammenheng er også arbeidsledigheten i Norge fortsatt lav.

Vi må likevel være oppmerksom på at samtidig som at petroleumssektoren blir mindre, påvirkes norsk økonomi også av  andre forhold:

• De globale klima- og miljøutfordringene gjør at vi er nødt til å finne mer bærekraftige måter å drive virksomhet på.
• Vi blir stadig flere eldre og det er store migrasjonsstrømmer i Europa. 
• Verden trenger mer grønn energi og bærekraftig produksjon av mat til hele verdens befolkning.
• Og vi ser at utviklingen av ny teknologi skjer i et helt annet tempo enn tidligere. Roboter, 3D-printere, ny sensorteknologi - dette åpner for nye produkter, nye måter å produsere på og nye forretningsmodeller.

Alt dette utfordrer oss, men det gir også muligheter som vi må gripe.

Det er bedriftene som skal ta de gode idéene videre, og bidra til å få Norge gjennom denne omstillingen.

Og jeg mener at det norske næringslivet er godt posisjonert:

• Olje-, kraft-, maritim- og forsvarsindustri har ført til at vi i dag har sterke fagmiljøer innenfor IKT, til tross for at vi har en ganske liten egen IKT-industri.
• Vi har en god, nasjonal ressursforvaltning.
• Og vi har et tillitsbasert samspill på arbeidsplassen. Når fagarbeideren samarbeider med ingeniøren, eller kan kommunisere direkte med ledelsen – da får vi den hverdagsinnovasjonen som er så viktig!

Regjeringens oppgave er å legge til rette. Og skape gode rammevilkår  - gjennom skattepolitikken, forenkling, infrastruktur, næringsrettet forskning og innovasjon.

Jeg har snakket så mye om gründere at mange har kritisert meg for å glemme det eksisterende næringslivet.

For eksempel når jeg la frem Norges første gründerplan og satte av over 400 millioner kroner til å gjøre Norge til et bedre gründerland. Det mener jeg er utrolig viktig – vi trenger flere vekstkraftige bedrifter.

Men det er slik at ca 70 prosent av virkemidlene våre går til de etablerte virksomhetene.

For det er i de etablerte bedriftene at det største bidraget til vekst skjer. Det er her det er størst tilgang til teknologisk kunnskap, forretningsmessig kompetanse og investeringskapital. Det er her det skapes flest arbeidsplasser.

9 av de 10 største selskapene i Norge har over 100 års historie. Statoil er det eneste som ikke har dette. Dét sier litt om betydningen av modne selskaper i Norge. Og det sier ganske mye om omstillingsevnen i det etablerte næringslivet vårt.

Samspillet og konkurransen mellom gamle og nye selskaper, tror jeg er bra for innovasjons- og omstillingsevnen. De nye kan spille de gamle gode, og motsatt.

 

Staten er den største eieren i Norge, blant annet gjennom det direkte statlige eierskapet. Totalt forvalter departementene statens direkte eierskap i 70 selskaper. Verdien av statens eierandeler i selskapene er omtrent 650 milliarder kroner.

Flere av selskapene staten har eierskap i, er også virkemidler for innovasjon. De har en veldig viktig rolle i omstillingen vi er i gang med. Som Innovasjon Norge, Siva, Investinor, Eksportkreditt Norge, Nofima og ENOVA. 

Disse selskapene investerer i både nye og eksisterende  næringer, de gir antatt lønnsomme prosjekter økt tilgang til kapital, og de bidrar til at gründere og andre innovatører kan satse.

Hvilken mulighet har så staten som eier til å påvirke innovasjon og utvikling i selskapene, der staten har et forretningsmessig mål?

La meg starte med utgangspunktet: Målet med statens eierskapsutøvelse er verdiskaping.

Vi er opptatt av at selskapene utvikler seg, skaper verdier og gjør gode investeringer. Det krever at selskapene setter innovasjon i høysetet.

En av de viktigste oppgavene for staten som eier er å sørge for kompetente og godt sammensatte styrer.

Vi ønsker styrer som er fremoverskuende, som har vidsyn og som spiller en aktiv rolle i selskapets strategiutforming.

Staten som eier er også opptatt av en god selskapsstyring. Styret bør ha klare mål og strategier for selskapet, og en drift som gjenspeiler disse.

Så er det slik at vi fra statens side følger opp selskapene og stiller relevante spørsmål om dette i eierdialogen.

Vi forventer for eksempel at selskapene har en bevisst rekrutteringspolitikk og har et aktivt forhold til den teknologiske og markedsmessige utviklingen.

DNBs Vipps viser at banken er tidlig ute med nye løsninger som møter markedets ønsker og behov.  

Jeg nevnte åpningstider for bankinnskudd. Det vi gjør i dag på lørdager mellom klokken 18 og 20 er å "vippse" penger til hverandre 24/7. La meg og få berømme DNB for at de har klart å innføre et nytt verb i det norske språket!

Fra statens side forventer vi også at styret legger til rette for en kultur i selskapet som skaper rom for innovasjon. En kultur preget av frykt for å gjøre feil vil hindre innovasjon og dit må vi ikke komme.  

Så bør selskapet selvsagt også ha en effektiv kapitalstruktur og utbetale utbytte på et rimelig nivå.

Som eier stiller staten også forventninger til selskapene om bærekraft og samfunnsansvar. Dette gjør vi både fordi det  bidrar til å ivareta aksjonærverdiene og fordi selskaper med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.

Selskapene bør for eksempel se mulighetene som ligger i å tilpasse seg nye klima- og miljøkrav. Vi skal gjennom et grønt skifte og investere i lavutslippsløsninger som kan skape nye muligheter for vekst.

Entras «power-house» er utviklet i samarbeid med kunder og leverandører – og produserer mer energi enn det bruker i et livsløpsperspektiv.

Nylig fikk vi også høre om Statoil og tyske E.ON sin gigant-satsing på havvindparken Arkona - som vil kunne forsyne 400 000 hjem i Tyskland med grønn strøm. Det viser hvordan Statoils olje- og gassportefølje kan suppleres med lønnsom fornybar energi.

Så styrer vi etteråpenhet og god rapportering. Vi forventer at selskapene er åpne om viktige forhold, til rett tid.

Dette gjør det mulig for interessenter å vurdere selskapenes virksomhet, og for staten å utøve god eierskapsutøvelse.

 

Vi har mange og innovative selskaper i Norge. Som tar utfordringene og som satser.

Men vi må likevel erkjenne at vi har noen utfordringer knyttet til innovasjon i næringslivet:

• Vi har få lokomotiver med høy FoU-innsats.
• Vi har for få selskaper med ambisjoner om vekst
• Og vi har for lite kommersialisering av forskning ved norske universiteter.

Fra regjeringens side prøver vi å gjøre noe med det:

• Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon er styrket med over 2,4 milliarder kroner mens vi har sittet i regjering.
• Vi har lagt frem en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
• Og i årets statsbudsjett går 1,1 prosent av BNP til forskning og utvikling, hvis vi tar med Skattefunn. Dette er det største forskningsbudsjettet noensinne!

Vi har sterke næringsklynger rundt om i landet. Raufoss og Kongsberg, GCE Node på Sørlandet og GCE`ene på Vestlandet. Vi har satsingen på Ocean Space Center i Trondheim for å nevne noen.

Og det er slik at samarbeid på tvers av bransjer, også internasjonalt, vil bare bli mer og mer viktig for innovasjon og nyskaping.

Derfor vil kompetanse og klyngenes rolle bli et viktig tema i industrimeldingen som regjeringen er godt i gang med.

Og her har vi allerede fått mange gode innspill fra næringslivet.

Mange ønsker seg for eksempel bedre fasiliteter for testing av ny teknologi og nye løsninger. Kongsberg Gruppen har foreslått et nytt «toppindustrisenter» etter modell fra idretten. Dette er veldig spennende! Og det regner jeg med vi får høre mer om nå ganske snart.

Jeg er sikker på at det også vil komme fram mange gode tanker, ideer og innspill i dag, som både vi og dere kan ha nytte av.

Innovasjon og nyskaping er viktig – både når vi utformer den generelle næringspolitikken og når vi utøver statens eierskap – dette er selskaper som har stor betydning for landet vårt.  

Jeg er glad for at så mange av dere kunne komme og gleder meg til resten av dagen.

Takk for oppmerksomheten!

 ***