Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til utlendingsloven § 38 første ledd tredje punktum, som innebærer at departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om prioriteringen av saker.

Departementet ber med dette om at det ikke fattes vedtak i saker som gjelder barn, eller andre som omfattes av saken barnet er en del av, som har søkt asyl eller oppholdstillatelse på annet grunnlag, og som pr. 1. april 2007 har hatt en total oppholdstid i Norge på tre år eller mer. Instruksen omfatter også saker hvor det fremmes omgjøringsanmodning. Med barn forstås her personer som er under 18 år pr. 31. august 2006. Videre omfattes både barn som har kommet til Norge alene og i følge med foreldre eller andre omsorgspersoner. Barnet må fortsatt oppholde seg i landet.

UDI og UNE kan likevel treffe vedtak i helt spesielle tilfeller der det fremstår som åpenbart at søknaden bør innvilges/klagen tas til følge etter gjeldende regelverk.

Dersom det foreligger omstendigheter knyttet til barnet som kan medføre utvisning i medhold av utlendingsloven § 29 første ledd, med unntak av omstendigheter som nevnt i § 29 første ledd a, skal barnets sak likevel ikke stilles i bero. Videre, dersom det foreligger omstendigheter som nevnt for forelder eller andre som omfattes av saken barnet er en del av, skal vedkommendes sak ikke stilles i bero. Unntaket fra berostillelse gjelder således ikke for de øvrige som er omfattet av saken.

Bakgrunn for instruksen er at departementet for tiden arbeider med en endring av utlendingsforskriften, som vil innebære at barns tilknytning til riket opparbeidet gjennom lang botid skal tillegges særlig vekt i helhetsvurderingen etter utlendingsloven § 8 annet ledd. Forskriftsendringen er planlagt å tre i kraft våren 2007. Sakene som nå stilles i bero, jf. ovenfor, skal behandles etter den nye forskriftsbestemmelsen når denne foreligger.

I høringsbrevet vil det ikke bli foreslått å innta et krav til tre års oppholdstid i riket. Departementet har likevel funnet det nødvendig å begrense berostillelsen til saker som involverer barn med en viss oppholdstid, og grensen er satt til tre år for å være sikker på at vi er innenfor Stortingets intensjon i denne saken, jf. Innst. S. nr. 234 (2005-2006).

Vedlegg
Brev fra AID 4. oktober 2006 om nærmere forståelse av instruksen (pdf)