Ny utlendingslov

Referat fra hele møtet på Stortingets nettsider  

 

Dagens utlendingslov ble utformet i 1988. Siden den gang er mye endret. Det er langt flere innvandrere i Norge i dag, og nye grupper og kategorier er representert. Utlendingsloven har betydning for stadig flere. Derfor er det ønskelig med en helhetlig gjennomgang av regelverket og en bred politisk prosess om hvilke grunnprinsipper og lovregler som bør gjelde.

Loven skal ivareta en rekke ulike hensyn, f.eks.:

• hensynet til enkeltpersoner og familier
• samfunnsmessige hensyn
• kontrollhensyn
• forholdene skal ligge best mulig til rette for lovlig bevegelse over landegrensene

Det er viktig at Stortinget vedtar hovedprinsippene i utlendingsloven. Derfor legges det opp til at prinsippene skal lovreguleres i langt større grad enn i dag. Lovforslaget bygger på Regjeringens ønske om å føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk.

Personer som har rett til beskyttelse uten å falle inn under flyktningkonvensjonen, får i dag oppholdstillatelse etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn. Dette mener jeg er uheldig. I likhet med Utlendingslovutvalget foreslår derfor Regjeringen at alle som har rett til internasjonal beskyttelse, skal dekkes av lovens flyktningbegrep og få de samme rettigheter. Jeg vil understreke at dette bare innebærer at vi nå vil bruke betegnelsen «flyktning» på personer som allerede har en anerkjent rett til beskyttelse i alle europeiske land. Endringen er i tråd med ønsker fra FNs høykommissær for flyktninger.

På samme måte som andre land det er naturlig å sammenligne seg med, mener vi også at det er riktig å videreføre en ordning som gir adgang til å innvilge oppholdstillatelse ut fra en vurdering av sterke menneskelige hensyn – såkalt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det er i tråd med Norges beste kristne, humanistiske og humanitære tradisjoner å gi opphold til særlig sårbare grupper.

Disse sakene er ofte svært sammensatte og kompliserte. I forslaget til ny lov er det gitt en tydeligere og mer utfyllende veiledning for skjønnsutøvelsen enn i dag. Det er også presisert at de humanitære hensynene må veies opp mot eventuelle innvandringsregulerende hensyn. Dette siste er ikke synliggjort i gjeldende lovbestemmelse.

Et viktig spørsmål som er drøftet i proposisjonen, gjelder utlendinger som blir i landet etter endelig avslag. Faktum er at vi gjennom samarbeid med bl.a. International Organization for Migration, IOM, kan organisere frivillig returnere til nesten alle land i verden som vi mener det er trygt å returnere til. I praksis vil derfor de som blir værende i Norge etter et endelig avslag, være personer som trosser et lovlig fattet vedtak, og dermed velger å bryte norsk lov. Når det gjelder denne gruppen, mener jeg at det blir galt å innføre noen særskilte rettigheter for oppholdstillatelse i Norge.

Når det gjelder familieinnvandring, er dette i tallmessig sammenheng det viktigste grunnlaget for varig innvandring til Norge. I 2007 ble det totalt innvilget 17 900 oppholdstillatelser til familiemedlemmer. På dette feltet

På dette feltet er det flere utfordringer, spesielt knyttet til tvangsekteskap og proformaekteskap. Vi vet også at noen norske menn utnytter kvinner som søker seg til Vesten gjennom ekteskap.

Når det gjelder tvangsekteskap, har Regjeringen gått inn for et bredt spekter av tiltak. Regjeringen vil skjerpe regler om krav til underhold. Det skal sikre at den som henter ektefelle fra utlandet, har en selvstendig økonomsk posisjon. Slik tror vi at risikoen for tvangsekteskap reduseres.

Lovforslaget legger videre opp til en noe strengere proformavurdering enn i dag.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Regjeringen ønsker en offensiv, målrettet og langsiktig politikk for arbeidsinnvandring.

Et viktig mål for Regjeringen er å styrke barns rettssikkerhet på utlendingsfeltet. Det gjøres gjennom en rekke forslag. Blant annet inneholder lovforslaget regler som styrker barns rett til familieliv. Forslaget har også en bestemmelse om at man ved flyktningvurderingen må legge særlig vekt på om søkeren er barn. Videre er det foreslått en bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved vurdering av om det skal gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Lovforslaget inneholder forslag til innstramminger når det gjelder bortvisning og utvisning, bl.a. utvidet adgang til fengsling i forbindelse med effektuering av vedtak.

I tillegg vil det på nærmere vilkår bli gitt lovhjemmel for å pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted for personer som har vernet mot utsendelse som sitt eneste grunnlag for opphold. Dette er nye tiltak.

De som er vernet mot utsendelse, kan ikke settes i lukket forvaring før utsendelsesprosessen er satt i gang, uten at vi bryter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. I lovforslaget fremmes imidlertid tiltak som kan anvendes mot denne gruppen før utsendelsesprosessen er kommet i gang. Både beslag av reisedokument, meldeplikt og bestemt oppholdssted er tiltak som eksplisitt blir rettet mot slike personer. Jeg minner også om at brudd på slike pålegg kan medføre straff. Virkemidlene er særlig tenkt brukt mot utlendinger som utgjør en fare for grunnleggende nasjonale interesser. Regjeringen utreder i tillegg om internering er et virkemiddel som kan benyttes overfor personer som ikke er vernet mot utsendelse og selv kan returnere.

Når det gjelder straffebestemmelsene i utlendingsloven, har jeg merket at flertallet ber om en presisering av lovforslaget som forbyr forsettelig hjelp til utlending som oppholder seg ulovlig i riket. I tråd med flertallets anmodning, vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til en presiserende lovbestemmelse før loven trer i kraft.

Jeg har videre merket meg at komiteen ber om at det vurderes å nedsette et utvalg som skal se på om dagens klagesaksmodell er den beste for å ivareta både politisk styring, rettssikkerhet, likebehandling og en rask og effektiv saksbehandling. Dette vil departementet følge opp.

Regjeringen har bred oppslutning når det gjelder hovedtrekkene i utlendingspolitikken. Den borgerlige opposisjonen er til de grader splittet. Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker flere endringer i liberal retning, bl.a. når det gjelder personer som oppholder seg ulovlig i Norge etter et endelig avslag. Fremskrittspartiet ønsker innstramminger som i enkelte tilfeller også innebærer at man utfordrer eller går direkte på tvers av grunnleggende menneskerettsforpliktelser. Hvordan disse partiene skal kunne utforme noe som ligner en felles alternativ politikk til Regjeringens, er en gåte.

Regjeringens utlendingspolitikk befinner seg trygt midt i det politiske landskapet.