Åpningstale ved lansering av en forskningsrapport fra NOVA rapport

Sjekkes mot fremførelse

En sentral anbefaling i den verdensomspennende FN-rapporten som ble fremlag 11. oktober 2006 var å etterlyse mer forskningsbasert kompetanse om vold mot barn. Derfor har jeg valgt å gjøre lanseringen av en forskningsrapport til en stor del av dagens arrangement.

Studien vi får presentert i dag er tiltak 17 i strategiplanen mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009). Tiltakets forhistorie er ganske lang. Jeg skal her være kortfattet. Forskere, andre fagmiljøer og frivillige organisasjoner har pekt på behovet for oppdatert og bedre kunnskap om vold og overgrep mot barn. Systematisk kunnskap er en forutsetning for å kunne planlegge virksomme forebyggende tiltak. God hjelp til de som er blitt utsatt for overgrep må også være basert på vitenskapelig forskning. Kunnskapsbehovet gjelder omfanget av overgrep, men ikke bare det. Omstendighetene rundt overgrepene og skadevirkningene av overgrepene er minst like viktige. Jeg sier overgrep, fordi seksuelle overgrep først var i fokus. Stortinget fattet i 2005 et vedtak (anmodningsvedtak 279) der de etterlyste en omfangskartlegging av seksuelle overgrep mot barn. Temaene for undersøkelsen er etter det utvidet til å gjelde flere former for krenkelser. Denne utvidelsen er et illustrerende eksempel på våre ambisjoner om å se ulike former for uakseptabel atferd mot barn i sammenheng.

Fysisk vold mot barn i hjemmet og barns vitneerfaringer med vold i nære relasjoner er aldri før blitt kartlagt i hele Norge. Kartlegginger som tar for seg alle de tre formene for krenkelser, er svært sjeldne også i verdenssammenheng.

Jeg vil etter presentasjonen fra NOVA, komme med noen tanker om hva vi kan lære av studien og gjøre på bakgrunn av den.

Jeg overlater nå ordet til NOVA. Jeg vet at undersøkelsen dere har gjennomført, inneholder mange interessante funn.