Under en felles himmel

Lufta er for alle, men ikke på ett og samme tidspunkt. Ettersom stadig flere av oss flyr, blir kampen om plassen i luftrommet over Europa hardere. Gjennom prosjektet Single European Sky forsøker EU-Kommisjonen å gjøre sitt for å sikre at luftrommet brukes på en best mulig måte. Med på laget er norske Tor Simonnæs, som siden 1. desember har jobbet som nasjonal ekspert i generaldirektoratet for energi og transport, det såkalte DG TREN.

- Europeisk luftfart styres i dag på en altfor fragmentert og ineffektiv måte. Om det skal være plass i lufta også i fremtiden, kan vi ikke fortsette å lappe på det eksisterende systemet. Vi trenger noe fundamentalt nytt, sier Simonnæs.

 

Som nasjonal ekspert i DG TREN jobber Tor Simonnæs med å skape en mer samordnet europeisk luftfartspolitikk. (Foto: Magnus Bjerke)

 

Én himmel
Tanken om en integrert europeisk luftfartspolitikk er gammel, og går helt tilbake til etableringen av den europeiske luftfartsorganisasjonen EUROCONTROL i 1960. Til tross for dette har luftfart forblitt et politikkområde med begrenset grad av europeisk samordning. I 2001 ble derfor prosjektet Single European Sky lansert av EU-Kommisjonen, som et forsøk på å få fortgang i integrasjonsarbeidet. Siden den gang har det vært jobbet jevnt og trutt i Brussel med å utvikle felles løsninger.

På det praktiske planet dreier Single European Sky seg dels om å legge til rette for en teknisk oppgradering av flysikringstjenesten i Europa, gjennom teknologiprogrammet SESAR. En annen hovedmålsetning er å skape en struktur for flygekontrolltjeneste som gir en mest mulig effektiv bruk av eksisterende luftrom. Dette dreier seg ikke minst om det å unngå unødig lange flyruter, noe som også vil spare miljøet for unødvendige utslipp. Her er det ifølge Simonnæs mye å vinne på samordning på europeisk nivå.

- Innad i det enkelte medlemsland er det gjerne valgt ruter som gir kortest mulig flytid. Det er imidlertid ofte ikke tilfellet for ruter som krysser landegrensene. Dette har det vist seg vanskelig for medlemsstatene å gjøre noe med på egen hånd, forteller Simonnæs.

 

Hindringer
Selv om man i utgangspunktet skulle tro at alle har en interesse av kortest mulig flytid, er det nemlig mange hindre som kan blokkere forsøk på å korte ned etablerte, grensekryssende flyruter. Et av dem er nasjonale militære hensyn knyttet til luftrom over militære øvingsområder. Disse er i dag ofte i realiteten sperret for all sivil trafikk.

- Naturlig nok kan ikke sivile fly der de militære øver. Vi forsøker imidlertid å få til en mer fleksibel bruk av slike luftrom, slik at de kan brukes til sivil luftfart deler av tiden.

Et annet problem er økonomiske interesser knyttet til etablerte flyruter. Avgiftene flyselskapene betaler for bruk av flysikringstjenestene i et bestemt nasjonalt luftrom tilfaller i dag de respektive nasjonale tjenesteytere, slik som norske Avinor. Når trafikken legges om for å få mer effektive flyruter, står derfor betydelig inntekter på spill for enkelte aktører, selv om europeisk luftfart som helhet sparer på endringene.

- Å finne en løsning på dette problemet er en av de sentrale utfordringene for arbeidet vårt, sier Simonnæs.