- De vil aldri bli glemt

Minneord i Meymaneh 30. juni 2010

Forsvarsminister Grete Faremo

Soldater,

Kjære alle sammen!
 

Det er med ydmykhet og respekt at jeg står her sammen med dere i dag.

Sorgen og fortvilelsen over at fire av våre soldater har mistet livet her i Afghanistan preger oss alle. For dere, som levde sammen med dem og kjente dem godt, er sorgen ekstra tung å bære.

Om det var noen som kjente til risikoen ved operasjonene her i Afghanistan så var det nettopp Trond Bolle, Christian Lian, Simen Tokle og Andreas Eldjarn. Veibomben rammet nådeløst. Nå har vi kommet for å hente bårene deres hjem.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

Disse fire var blant de best trente soldatene vi hadde.
Det var slike som dem Nordahl Grieg skrev om i diktet ”De beste”:

Døden kan flamme som kornmo
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte;
det er de beste som dør.

Nå er det viktigere enn noen gang at vi ikke glemmer hvorfor vi er i Afghanistan. Vi er her sammen med våre allierte etter mandat fra et enstemmig FNs sikkerhetsråd. For å bekjempe terror, for å beskytte sivilbefolkningen, og for å hjelpe afghanske myndigheter til selv å ta ansvar for sin egen sikkerhet og utvikling. Ved å bidra til sikkerheten i regionen, bidrar vi også til vår egen sikkerhet. Vi har sagt ja til å ta vår del av ansvaret.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

Det er dette som er vårt oppdrag. Det er dette som gir engasjementet mening. Og det er derfor vi kan si med stor tyngde at våre falne kamerater ikke ga sine liv forgjeves. De mistet livet mens de var ute i tjeneste for å skape trygghet for den afghanske befolkningen og sikkerhet for oss alle.

Jeg vet at dere er villige til å gå inn i risikofylte og krevende oppdrag hver eneste dag for å skape et bedre liv for andre mennesker. Jeg vil takke hver enkelt av dere for innsatsen. Den betyr mye. For den afghanske befolkningen er den avgjørende.

Vi ser at det ikke finnes noen enkel militær løsning på konflikten i Afghanistan. Bare en politisk løsning kan gi varig fred. Og den løsningen må afghanerne finne selv. De har en lang vei å gå. Men nå, på veien mot en politisk løsning, er det militære nærværet nødvendig. For å gi lokalbefolkningen beskyttelse. For å bygge opp det afghanske samfunnet.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter

Vi har fått en grusom påminnelse om at det militære engasjementet også fører med seg menneskelige lidelser og tap. Ikke bare for den afghanske sivilbefolkningen, som har lidd i så mange år, men også for oss. I kampen for å gi trygghet og beskyttelse kan liv gå tapt.

Nå er det viktig at dere tar vare på hverandre. Nettverket, samholdet og kameratskapet som dere har, er det beste dere har her. Det vil det også være det når dere kommer hjem. Dere kan være hverandres beste hjelpere. I tillegg vil også Forsvaret og det offentlige stille opp med hjelp og oppfølging.

Dere kommer tett inn på hverandre her, og det gjør dere sterke, men også sårbare når hendelser som dette skjer. Som Nordahl Grieg skrev i diktet ”17. mai 1940”:

”Vi er så få her i landet, hver fallen er bror eller venn.
Vi har de døde med oss den dag vi kommer hjem”.

Trond Bolle, Christian Lian, Simen Tokle og Andreas Eldjarn døde for at vi andre skal få sikkerhet og trygghet.

Vi minnes dem i dyp takknemlighet.
De vil aldri bli glemt.