Nærmere om Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen

I plenumsdommen av 12. februar i år kom Høyesterett til at overgangsreglene fra 2007 om obligatorisk innbetaling av latente skatteforpliktelser opparbeidet innenfor rederiskatteordningen av 1996 er i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover med tilbakevirkende kraft. På bakgrunn av dommen må rederibeskatningen revideres. Regjeringen har kommet til at skattefritaksordningen for nye skipsfartsinntekter skal videreføres. Høyesteretts dom innebærer ikke fritak for de latente skatteforpliktelsene. Men Regjeringen vil foreslå å gi selskapene mulighet til et endelig oppgjør etter en frivillig, rimelig ordning.

For selskaper som ikke velger oppgjørsordningen, vil basisordningen for behandling av de latente skatteforpliktelsene fortsatt gjelde. Det foreslås noen nødvendige justeringer i denne basisordningen, blant annet en rekkefølgeregel om at utdeling fra selskapene først anses å komme fra de gamle skipsfartsinntektene. I en proposisjon senere i vår vil de konkrete lovforslag bli fremmet.

I 2007 ble det innført skattefritak for skipsfartsinntekter som opptjenes innenfor rederiskatteordningen. Samtidig ble det vedtatt overgangsregler om innbetaling av latente skatteforpliktelser opparbeidet i den skatteutsettende ordningen som gjaldt frem til 2007. Etter overgangsreglene skulle to tredjedeler av de latente skatteforpliktelsene innbetales over 10 år, mens det ble gitt fritak for en tredjedel av de latente skatteforpliktelsene dersom disse ble brukt til miljøtiltak.

I plenumsdom av 12. februar 2010 kom Høyesterett til at dette pålagte oppgjøret av to tredjedeler av de latente skatteforpliktelsene er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Regjeringen har på denne bakgrunn gjennomgått rederibeskatningen på nytt, og vil senere i vår fremme proposisjon med forslag til endringer. Forslagene til endringer i overgangsordningen må på vanlig måte notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA).

Regjeringen er opptatt av å støtte utviklingen av de norske maritime næringer, og vil fortsatt sikre gode rammebetingelser. Regjeringen vil derfor videreføre skattefritaksordningen som ble innført i 2007.

Frivillig ordning for endelig oppgjør av de latente skatteforpliktelsene
Høyesteretts dom innebærer ikke at de latente skatteforpliktelsene fra før 2007 er fritatt for skatt. Disse vil bli beskattet dersom de tas ut eller dersom rederiet går ut av ordningen. Dette vil gjelde også ved utdeling til konsernforbundet, rederibeskattet selskap. Siden fremtidig inntjening i rederiene vil være skattefri, ser Regjeringen det som ønskelig å få gjort opp de gamle skatteforpliktelsene på en rimelig måte. Regjeringen vil derfor foreslå en frivillig oppgjørsordning der rederiselskapene kan velge en endelig beskatning med 10 pst. av sine oppgjørskonti for gevinst beregnet per 1. januar 2007. Skatten skal innbetales i årene 2011 til 2013.  Hvis alle aktuelle rederier velger denne oppgjørsordningen, blir samlet skattebelastning vel 4 milliarder kroner fordelt likt på de tre årene. Det enkelte rederi må gjøre valget en gang for alle i selvangivelsen for 2010.

Den tredjedelen av de latente skatteforpliktelsene som er knyttet til miljøfondsordningen, blir da ettergitt med endelig virkning. Dette innebærer at den totale ubeskattede kapitalen i rederiene per 1. januar 2007 blir beskattet med en nominell sats på om lag 6,7 pst.
 
Justeringer i basisordningen for de latente skatteforpliktelsene
De selskaper som ikke velger den frivillige oppgjørsordningen, kommer uten videre inn under basisordningen, med 28 pst. skatteplikt ved utdeling til eiere eller ved uttreden fra rederiskatteordningen. Gjennom senere forslag til nye lovregler vil dette bli regulert nærmere. 

Resterende, ubenyttet del av miljøfondsavsetningen per i dag vil bli tilbakeført til basisordningen. Dette tilsvarer den gamle rederiskatteordningen fra 1996.

Etter den gamle basisordningen kan nye, skattefrie skipsfartsinntekter og finansinntekter deles ut som utbytte umiddelbart, uten beskatning på selskapets hånd, selv om selskapet har uoppgjorte latente skatteforpliktelser fra før 2007. Fordi den obligatoriske innbetalingen av latente skatteforpliktelser er falt bort som følge av Høyesteretts dom, blir det nå en urimelig ubalanse i dette. Ved en ren videreføring ville basisordningen medføre at selskapenes latente skatteforpliktelser i de fleste tilfeller reelt sett får karakter av å være ettergitt, fordi utbyttebehov i stor grad kan dekkes av nye, skattefrie inntekter. I praksis ville det betydd at den skatteutsettende ordningen av 1996 ble omgjort til en skattefritaksordning. Dette er uakseptabelt, og ville stride mot hensynet til å sikre staten en rimelig skatteandel av de gamle inntektene. En ordning som i realiteten innebærer en ettergivelse av de latente skatteforpliktelsene, reiser også spørsmål med hensyn til statsstøttereglene etter EØS-avtalen.

Regjeringen vil derfor foreslå en endring i rekkefølgereglene, slik at ubeskattede inntekter fra før 2007 skal anses utdelt før all annen opptjent kapital i rederiselskapene. For å hindre tilpasninger skal endringen gjelde for utdelinger som besluttes fra og med 26. mars 2010. Skattefrie skipsfartsinntekter opptjent i 2007 og 2008 skal likevel kunne deles ut uten beskatning på selskapets hånd etter prinsippene i gjeldende overgangsregler, selv om selskapet har uoppgjorte latente skatteforpliktelser.  Dette skaper likhet med de selskaper som allerede har delt ut slike inntekter uten at dette nå kan rammes av en ny rekkefølgeregel.

Endringen i rekkefølgereglene innebærer ikke at de selskaper som rammes av den, mister fordelen ved skattefritaket for de nye inntektene. En går ikke tilbake til rederiskatteordningen som gjaldt før 2007 for rederier med latente skatteforpliktelser. Endringen betyr bare at disse nye inntektene ikke kan tas ut av selskapene uten beskatning før de gamle de latente skatteforpliktelsene er gjort opp. Selskaper som har vært i Norge under rederiskatteordningen i årene 1996-2006 har akseptert den skatteutsettende ordningen som gjaldt for disse årene, og står derfor i en annen situasjon enn selskaper som har flyttet til eller er nyetablert i Norge fra og med 2007, under det nye skattefritaksregimet. Rekkefølgebestemmelsen må også ses i sammenheng med muligheten til å gjøre opp de latente skatteforpliktelsene med endelig virkning etter den frivillige oppgjørsordningen.

Som ytterligere justering av basisordningen foreslås det også regler for å hindre omgåelse med sikte på å flytte virksomhet ut av selskapet, herunder krav til minste realkapitalandel. Med krav til minste realkapitalandel menes at selskapet må oppfylle visse kriterier vedrørende fordelingen av selskapets kapital på realaktiva og finansaktiva, for ikke å bli ansett uttrådt av rederiskatteordningen med skatteplikt til følge i basisordningen.  Dette vil ivareta formålet om at rederiskatteordningen skal gjelde reell skipsfart, ikke selskaper som på grunn av tilbakeholdte overskudd utvikler seg til å bli finansselskaper med en ubetydelig skipskapital i tillegg. De nærmere krav til realkapitalandel vil bli vurdert under det kommende proposisjonsarbeidet.

Det foreslås også at selskaper med latente skatteforpliktelser fra den tidligere rederiskatteordningen ikke kan stille sikkerhet til fordel for nærstående. Denne endringen gjelder bare for sikkerhetsstillelse etablert fra og med 26. mars 2010. Formålet er å hindre at den latent skattepliktige selskapskapitalen blir utnyttes på annen måte utenfor selskapet enn ved skatteutløsende utdeling m.v.

Publisert 26.03.2010