Ingen regelbrudd ved kvotekjøp

I et oppslag i VG 14. april skapes det et bilde av at Finansdepartementets medarbeidere har reist jorden rundt uten å ha kjøpt klimakvoter. Dette er å snu saken på hodet. Finansdepartementets medarbeidere har gjort nøyaktig det som har vært deres oppdrag, nemlig å foreta en grundig og seriøs saksbehandling for å sikre kontrakter om kvotekjøp. Alle reiser og hotellopphold er gjennomført i tråd med regelverket. Oppslaget under vignetten "VG avslører" dokumenterer ikke at noe galt har skjedd. Tvert i mot.

Oppslaget om "Hysjalarm om luksusreiser" onsdag 15.april gir videre et noe uklart bilde av forholdene rundt innsyn i statens kvotekjøp. Les mer om dette her:

Svar på spørsmål fra energi- og miljøkomiteen vedrørende klimakvoter, brev fra finansminister Kristin Halvorsen 24.02.2009
Klimakvoter, offentlighet og misforståelser, innlegg i DN 13.02.2009 av Geir Axelsen

Det blir feil å hevde at  "noen kvotekjøp er det ennå ikke blitt". Norge har avtalt eller er i ferd med å avtale kjøp av omlag en fjerdedel av det totale anslåtte kvotebehovet, og vi har fortsatt nær fire år til den totale kvotemengden skal rapporteres til FN. Når VG gjør at poeng av at selve betalingen ikke er skjedd, forsøker avisen feilaktig å fremstille det som at reisene ikke har gitt gode resultater. Dette er en grov misforståelse. Retningslinjene for Norges kvotekjøp som Stortinget har sluttet seg til, innebærer at prosjektene først skal godkjennes av FN (CDM Executive Board). Våre reiser bidrar til å skaffe Norge avtaler om fremtidig leveranse av kvoter.  Selve betalingen for kvotene skjer etter hvert som prosjektene har produsert dokumenterte kvoter, og normalt lenge etter at vi har inngått avtale om å kjøp av kvoter. Det virker som VG mener at våre folk i stedet skulle ha betalt flere milliarder kroner rett over bordet fremfor å vente på kvalitetssikring og godkjenningsprosedyrer i regi av FN. Det ville i så fall vært en virkelig avsløring  av en skandale. Faktum er at vi da ville pådratt oss stor risiko for å utbetale milliardbeløp på vegne av norske skattebetalere uten å ha den nødvendige kontroll med at pengene faktisk fører til utslippsreduksjoner.

Norge er godt i rute sett i forhold til at kvotene må være på plass ved utgangen av 2012.  Kvotene vi kjøper skal være fra prosjekter av høy miljøkvalitet, og dermed øker behovet for å selv drive mer oppsøkende virksomhet og reise.

Å skape et bilde av et liv i luksus faller på sin egen urimelighet. Disse reisene er skjedd innenfor rammene av statlig reiseregulativ, og underlegges streng kostnadskontroll. Overnatting på dyre hotell har skjedd når våre folk deltar på konferanser og møter som holdes på det aktuelle hotellet eller av logistiske grunner. I dialogen med VG i forkant av artikkelen er dette blir grundig dokumentert. Et eksempel er at VG trekker fram Taj Mahal Hotell i New Delhi, men unnlater å nevne at Finansdepartementet medarbeidere bodde der fordi de var i statsministerens delegasjon på hans offisielle besøk vinteren 2008.  Et annet er Hotel Hyatt Regency i Kiev hvor Finansdepartementet deltok på en internasjonal klimakonferanse som ble holdt på hotellet.

Av de drøyt 100 reiseregningene har det vist seg at kostnadene har kommet over grensen for statens satser (150 prosent) i to tilfeller. Det ene tilfellet var nevnte hotell i Kiev. Det andre var hotell Bondeheimen i Oslo. I begge tilfeller er mellomlegget dekket av medarbeideren.

Når VG ikke nevner eksemplet med Bondeheimen er det nok fordi dette ikke passet inn i det vrangbilde av "liv i luksus" som VG vil tegne. Men de kunne valgt å fortelle en annen historie. Om en stab som gjør et omfattende arbeid for å etablere Norge som seriøs etterspørrer av kvoter fra gode miljøprosjekter. Om hvordan Norge bidrar til å utløse investeringer i klimatiltak fordi myndigheter og bedrifter i fattige land får større trygghet for at det finnes seriøse kjøpere av kvoter fra prosjektene.

For å oppnå internasjonal enighet om en ny klimaavtale hvor alle land og utslippskilder er med, er vi avhengig av mekanismer som overfører ressurser fra rike til fattigere land. Våre kvotekjøp er en sped begynnelse, men ikke en fullgod løsning. Det er mange svakheter, men det ville være en grov unnlatelsessynd om Norge valgte å holde seg unna denne delen av klimaarbeidet fordi det medfører mye reising.

_________________

Les også:

Svar på spørsmål fra energi- og miljøkomiteen vedrørende klimakvoter
Klimakvoter, offentlighet og misforståelser