Frontfagmodellen må bevares

I en kronikk i Dagbladet 25. februar om lønnsoppgjøret går sjeføkonom Erik Orskaug i Unio langt i retning av å hevde at tenkningen rundt frontfagmodellen er foreldet. Dette synet bør nyanseres.

Frontfagmodellen skal bidra til at vi kan få en lønnsvekst i Norge som konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Dette er nødvendig for at vi skal kunne opprettholde balanse i utenriksøkonomien på lang sikt, når oljevirksomheten gradvis vil avta i betydning. På denne bakgrunn legger modellen opp til at konkurranseutsatt sektor skal forhandle først, og at resultatene fra disse forhandlingene må være retningsgivende for den lønnsutviklingen i de øvrige sektorene.

Norge har i flere år hatt høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av våre viktigste handelspartnere, men virkningene av dette har blitt dempet av sterk vekst i etterspørsel og priser for viktige deler av konkurranseutsatt sektor. Den internasjonale finanskrisen og det økonomiske tilbakeslaget i internasjonal økonomi har endret dette bildet. Etterspørsel og priser på viktige norske eksportprodukter har falt, og deler av konkurranseutsatt sektor er kommet i en presset situasjon. Hensynet til konkurranseutsatt sektor er derfor særlig tungtveiende nå. Dersom vi ikke klarer å opprettholde en tilstrekkelig stor konkurranseutsatt sektor på sikt, vil vi undergrave grunnlaget for våre gode velferdsordninger.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Samtidig må de ulike delene av den økonomiske politikken spille på lag. Regjeringen vil fortsatt føre en forsvarlig finanspolitikk og har varslet at bruken av oljepenger må bringes tilbake til 4 prosentbanen etter hvert som veksten i norsk økonomi tar seg opp og utsiktene bedres. Slik kan vi styrke troverdigheten og handlefriheten i den økonomiske politikken og redusere presset på konkurranseutsatt sektor ved å unngå en unødig høy rente og sterk kronekurs.