Referat fra møte om revidering av strategien for bærekraftig utvikling

 

Referat fra møte om revidering av strategien for bærekraftig utvikling, møteplassen 11. April 2011

1.    Programmet

 

Hovedposten på møteprogrammet var en presentasjon av resultatet av høringsrunden om revideringen av strategien for bærekraftig utvikling og diskusjon om form av og innhold i strategien (SBU). I siste del av møtet redegjorde Romina Boarini, for arbeidet med livskvalitetsindikatorer i OECD.

 

2.    Orientering om innspillene til revideringen 

 

Statssekretær Kjetil Lund åpnet møtet. Han orienterte kort om arbeidet med å revidere SBU, herunder noen av de viktigste innspillene fra organisasjonene. Han redegjorde for de fire spørsmålene organisasjonene mv. spesielt var bedt om å vurdere/gi synspunkter på:

A.    Om rapporteringen og indikatorene gir et dekkende bilde av utviklingen på sentrale områder ut fra ny kunnskap.

B.    Om rapporteringen dekker sentralforvaltningens behov for en samlet framstilling av spørsmål knyttet til en bærekraftig utvikling på en hensiktsmessig måte.

C.    Om rapporteringen har funnet en hensiktsmessig form ut fra behovene til lokal forvaltning, organisasjoner, næringsliv og allmennhet.

D.    Utvikling av indikatorer for måling av livskvalitet.

Lund fortalte at det per 5. april var det kommet inn over 30 innspill som er lagt ut på Finansdepartementets nettside.

 

Lund framhevet at det har vært nyttig å få innspill fra organisasjonene tidlig i prosessen idet det øker den praktiske muligheten for å ta hensyn til uttalelsene. Han sa videre at vi har fått mange svært gode innspill, som vi har lært mye av, og som sikkert kommer til å påvirke og forbedre framstillingen i neste nasjonalbudsjett.

 

Han sa at innspillene særlig har adressert spørsmålene A og C (se over). Det har vært forholdsvis få synspunkter på spørsmålet om utvikling av indikatorer for livskvalitet.

 

Det har kommet inn noen forslag til endringer i de syv hovedområdene i bærekraftstrategien. Utgangspunktet for revideringen er imidlertid at hovedområdene ligger fast. Lund sa at det likevel vil bli vurdert om deler av substansen i disse innspillene kan tilpasses innenfor den eksisterende strukturen.

 

Innenfor de syv hovedområdene, har det særlig kommet inn merknader knyttet til:

·          Klima.

·          Biologisk mangfold.

·          Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.

 

Flere høringsinstanser etterlyser sterkere økosystemtilnærming og verdsetting av naturmangfold og økosystemtjenester. Flere har ytret ønske om å få utviklet indikatorer for biologisk mangfold med utgangspunkt i naturindeksen.

 

Det er også pekt på koblingene mellom utdanning og bærekraftig utvikling – både gjennom økning i humankapital og at bedre utdanning bidrar til økt bevissthet om og holdninger som understøtter en bærekraftig utvikling.

 

Mange av innspillene har berørt utvalget av indikatorer, dels på prinsipielt grunnlag, dels gjennom konkrete forslag til forbedringer, eller supplerende indikatorer. Enkelte etterlyser en oppsummering, ev. med en indikator, som gir en samlet vurdering av graden av bærekraft.

 

Flere instanser ønsker at rapporteringen blir tydeligere når det gjelder måloppnåelse. Et gjennomgående synspunkt er at årlige endringer i indikatorene ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere utviklingstrekkene. Indikatorutviklingen bør vurderes over flere år.

 

Mange har pekt på at strategien legger for liten vekt på den rollen næringsliv og organisasjoner kan spille i arbeidet for en bærekraftig utvikling, og det har kommet forslag om indikatorer som kan belyse næringslivets bidrag.

 

Det er pekt på at indikatorer for livskvalitet bør forankres i Stiglitz-rapporten.  Det vises videre til koplinger mellom natur og miljøkvalitet og livskvalitet.

 

Flere av innspillene dreiet seg om bærekraftsstrategiens plass og gjennomslag i den samlede politikkutformingen. Lund kom kort inn på hvilken rolle bærekraftstrategien spiller i politikkutforming og beslutningsprosess. Han fremhevet at en ved å sammenstille de ulike bærekraftsindikatorene på en systematisk måte i det ”første” stortingsdokumentet, nemlig Nasjonalbudsjettet, øker vi oppmerksomheten om bærekraft og legger til rette for debatt og fokus på disse temaene. Det vil imidlertid fremdeles være slik at de konkrete politikkforslagene, enten det dreier seg om forurensning, naturmangfoldet, CO₂-avgifter eller inntektsutjevnende skattepolitikk, vil forslagene legges fram i meldinger og proposisjoner fra de ansvarlige departementer. Verdien av bærekraftsstrategien med rapporteringen i Nasjonalbudsjettet er at det formidler et totalbilde av utviklingen fra et bærekraftsperspektiv. Indirekte vil det gi informasjon som kan virke tilbake på beslutningsprosessen. 

Lund takket for gode innspill som Finansdepartementet tar med seg i arbeidet med revideringen.

 

3.    Diskusjon om utformingen av og innhold i strategien

Det ble så åpnet for innspill fra deltakerne til innhold og prosess i bærekraft strategien og revideringen av denne.

Cicero la vekt på det unike ved at Finansdepartementet har ansvaret for bærekraftstrategien og presenterer den i nasjonalbudsjettene. To utfordringer ble framhevet: Muligheten for en sterkere tilbakekobling fra SBU til politikken på de enkelte områder, og hvordan oppnå større interesse i Stortinget for SBU.

YS etterlyste grønn-økonomi-tilnærming, med vekt på utvikling av grønne arbeidsplasser.

SSB pekte på viktigheten av politiske prosesser, herunder å skape større interesse for feltet i partiene og i Stortinget. Hjelper lite å utvikle flere indikatorer.

WWF stilte seg i utgangspunktet positive til SBU, men uttrykte seg kritisk til denpåvirkningskraften strategien har på politikken. De mente det ikke har skjedd nok for å kunne si at SBU har tilstrekkelig effekt. De brakte også opp spørsmålet om ikke forvaltningen av SBU bør finne sted i et uavhengig nasjonalt råd. Ideelt sett bør SBU resultere i føringer på departementene, grønn økonomi, klimalov.

Idébanken pekte på at SBU er en nasjonal og ikke statlig agenda og at møteplassen fungerer godt som et forum for utveksling av informasjon mellom deltakerne.

Rederiforbundet sa at rapporteringen var god og grundig. Savner imidlertid omtale av maritim transport. De utrykte et ønske om at SBU bør gjennomsyre politikken i større grad, for eksempel bør den legges til grunn i arbeidet med Nasjonal transportplan.

HSH sa det var fint å få SBU i et dokument som kommer hvert år. De pekte imidlertid på at næringslivet og det sivile samfunn i større grad kan bli trukket inn.

Cicero pekte på grønn vekst som en interessant tilnærming. Vi bør tenke nytt rundt klimapolitikken – en internasjonal avtale kommer ikke. Vi bør vurdere lavutslippssamfunn med god økonomi som mål. Struktur- og næringspolitikk kan overta for klimapolitikken.

Kjetil Lund fant tankene om en nasjonal strategi uavhengig av internasjonal klimaavtale interessante. Flere store land som USA, Kina og EU fører sin politikk uavhengig av en internasjonal avtale.

LO etterlyste grønn-vekst-tilnærming. Internasjonalt har TUAC etterlyst verdsetting av tap av bærekraft. Det kan virke negativt på sysselsetting og sosiale forhold. Det bør legges vekt på egne informasjonstiltak – på nettet og i nasjonalbudsjettene.

Framtiden i våre hender håper på flere indikatorer slik at en får en bedre oversikt over bærekraftsutviklingen.

SSB spurte om hvordan innspillene skulle følges opp, om hva fellestrekkene ved innspillene er, og om det legges opp til flere møter senere.

Sabima var ikke helt fornøyd med indikatorene for biologisk mangfold. Trekkfuglbestander gir ikke et godt bilde av bærekraft i Norge. Arealbruk viktig.

Kjetil Lund sa innleggene ga Finansdepartementet både kritikk og honnør. Bærekraftstrategien har fått en prominent plass i nasjonalbudsjettet, noe som er unikt i internasjonal sammenheng. Regjeringen er aktiv på mange områder, bl.a. når det gjelder økonomiske virkemidler i klimapolitikken og naturmangfoldslov. Vanskelig å kvantifisere den rollen SBU spiller. Arbeidsdelingen mellom departementene vil bestå.

Sabima etterlyste mer påtrykk fra Finansdepartementet på enkelt områder, blant annet når det gjelder fjerning av subsidier til hogst i bratt terreng og bygging av skogsbilvei.

WWF pekte på at en strategi for framtiden må gi klarere signaler. Eierskapsmeldingen burde adressere bærekraft på overordnet nivå. Finansdepartementet burde ha brukt sin tyngde til dette. SBU bør lede fram til et overordnet prinsipp som legger føringer, gir råd og påvirker prosesser.

Idébanken fremhevet at BSU bør kompletteres med ting som skjer utenfor de avgrensede hovedområdene. f. eks, utdanning.

Kjetil Lund avsluttet ved å redegjøre for den videre prosessen. De skriftlige og de muntlige innspillene vil bli gjennomgått, med sikte på å forbedre SBU. Statssekretærutvalget for bærekraftig utvikling har ansvaret for revideringen.

 

Statssekretær Lund takket til slutt for innspillene og diskusjonen.

 

4.    Presentasjon av OECDs arbeid med indikatorer for livskvalitet.

 

Romina Boarini fra OECD redegjorde for arbeidet med livskvalitetsindikatorer i OECD[1]. I slutten av mai i år vil OECD for første gang presentere en årlig publikasjon: ”How is life”. Publikasjonen vil gjøre det mulig å sammenlikne resultater for medlemslandene langs en rekke dimensjoner av velferd/livskvalitet. Presentasjonen vil bli lagt ut på Finansdepartementets nettsider.

 

 

 

 

 

Deltakere møteplassen for bærekraftig utvikling mandag 11. april 2011

 

NAVN	ORGANISASJON
Thorvald Moe	Cicero
Wenke Brenna	FAD (SAMI)
Marte Sollie	FIN
Jan Persson	FIN
Kjetil Lund	FIN
Herbert Kristoffersen	FIN
Guri Tajet	Framtiden i våre hender
Espen Heggedal	Grønn Hverdag
Anne Helene Lindseth	HSH
Hans-Jürgen Schorre	Kirkerådet
Ole Jørgen Grann	KS
Anne-Beth Skrede	LO
Beate Ellingsen	MD
Jon Olav Alstad	NAF
Christina Bu	NAF
Trygve Ulset	Naturviterne
Finn Roar Bruun	Naturviterne
Per Anker-Nilssen	NHO
Hanne Lee Behrens	Norges Rederiforbund
Thomas Saxegaard	Norges Rederiforbund
Annemie Wyckmans	NTNU (Trondheim)
Frøydis Maurtvedt	Partnerforums sekretariat, Handelshøyskolen BI
Rune Aanderaa	SABIMA
Trond Bergene	Spekter
Svein Homstvedt	SSB
Per Arild Garnåsjordet	SSB
Iulie Aslaksen	SSB
Kai Arne Armann	Stiftelsen Idébanken
Katrine Vinnes	Tekna
Maja Wemes Grøtting	Tekna
Mari Hellesylt	Telenor
Katinka E. Grønli	UiO
Carlo Aall[2]	Vestlandsforskning
Svein-Erik Figved	WWF
Gunn Kristoffersen	YS
Håvard Lismoen	YS