Framleggelse av stortingsmelding om forvaltning av kongekrabbe

Bugøynes 14. september 2007
Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Presentasjonen av stortingsmeldingen i Bugøynes 14. september 2007 (ppt-format)

Kjære forsamling!

Det er veldig hyggelig å se at så mange har funnet tid til å komme hit til Bugøynes i dag for å høre på denne fremleggingen av stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabbe.

Og bare så det er sagt; det er ikke tilfeldig at den presenteres på Bugøynes! På mange måter startet prosessen med meldingen nettopp her. På folkemøte her for vel et år siden var mange av dere tilstede da jeg ba om synspunkter og forslag til hvordan krabben skulle forvaltes i tiden fremover. Jeg fikk mange gode råd og håper at dere kjenner dere igjen, i hvert fall i noen av de forslagene som regjeringen nå legger frem.

I vel et år har vi nå arbeidet med utformingen av innholdet i meldingen. Mye informasjon er samlet inn og bearbeidet, og gitt en form som passer inn mellom permene til en stortingsmelding. Flere departement har vært tungt inne og gitt sine bidrag til det resultat som nå ligger på bordet.

Det har vært noen utsettelser i arbeidet med meldingen. Arbeidet ble ganske enkelt mer omfattende enn hva vi først la opp til. I vår hadde en herværende avis en overskrift som gikk på ”krabbemelding i krabbefart”. Men nå har vi altså krabbet over målstreken, og i dag er meldingen behandlet hos kongen i statsråd. Neste milepæl er at Stortinget nå skal behandle regjeringens forslag.

Jeg ønsker å benytte denne anledningen til å presentere hva det er som ligger i regjeringens forslag. Etterpå tar jeg selvfølgelig i mot spørsmål, og jeg skal gjøre mitt beste for å bidra til å oppklare eventuelle uklarheter.

La meg først begynne med å presentere regjeringens overordnede målsetting for norsk forvaltning av kongekrabben. Den lyder:

Vi skal i størst mulig grad begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt område.

Hvorfor velge en slik overordnet målsetting?
 
Regjeringen ønsker – i et føre-var-perspektiv – å rette oppmerksomheten mot eventuelle effekter på økosystemet som følge av kongekrabbens inntreden, samtidig som det må tas hensyn til næringsaktører og kystsamfunn i områder hvor kongekrabben allerede er etablert.

Selv om vi ønsker å begrense spredningen, må vi ta hensyn til det faktum at kongekrabben allerede har etablert seg i store deler av Øst-Finnmark. Av hensyn til kystsamfunn og næringsaktivitet i de områder hvor krabben allerede er etablert skal vi fortsatt ha et område for kommersiell fangst. Vi må i denne sammenheng heller ikke glemme at det hele tiden vil vandre krabbe fra russisk side over på norsk side – og på russisk side er bestanden minst 10 ganger så stor som i norsk område.

Det å opprettholde et område for kommersiell fangst kan faktisk også bidra til å begrense en videre spredning av krabben. Kommersiell fangst bidrar til å opprettholde infrastruktur og mottakskapasitet på land, noe som kan medvirke til å stimulere fangstinnsatsen i områder med fri fangst. Dette ser vi eksempler på allerede i dag, ved at mottaksanlegg her på Bugøynes kjøper kongekrabbe fra fangsten i vest.

Derfor må vi altså fortsatt ha to tanker i hodet samtidig; både begrense videre spredning – og satse videre på et kommersielt område med en bestand det fortsatt går an å høste på.

Regjeringens forslag innebærer imidlertid at det kommersielle området blir mindre enn dagens.

Rent konkret blir indre del av Porsangerfjorden tatt ut av det kommersielle området. Vi vil også innføre en nordlig grense i håp om å unngå spredning nordover til Bjørnøya og Svalbard. Mot nord avgrenses området etter 71 grader og 15 minutt nordlig bredde (71°15’N) i en rett linje østover til 12-mila, og videre langs denne til den russiske grensen.

På dette kartet ser dere området og den røde streken som viser avgrensningen.

Hvorfor er så nettopp disse grensene valgt?

La meg først ta den nye avgrensingen i Porsangerfjorden. Krabben har etablert seg i deler av denne fjorden, men ikke i indre deler av fjorden etter samme mønster som i Varangerfjorden, Tanafjorden og Laksefjorden.

I indre deler av Porsangerfjorden er det særlig lav sjøtemperatur. Her trives først og fremst høyarktiske dyrearter (eks. polartorsk). Så langt ser det ikke ut til at det har vokst frem en bestand av kongekrabbe i dette området. Derfor har vi valgt å trekke den røde linjen i den innerste delen av denne fjorden – området sør for streken blir da holdt utenfor det kommersielle området. Der blir det altså fri fangst.

En vestlig grense ved 26-graden er beholdt fordi krabben allerede er godt etablert så langt vest. Ut fra målsettingen om å begrense spredningen, er det ikke aktuelt å flytte grensen vestover. Og ut fra at krabben har spredt seg i såpass omfang til 26-graden, er det heller ikke hensiktsmessig å nå flytte grensen østover.

Så til den nordlige grensen.
I tillegg til å begrense spredningen mot vest ønsker vi også å begrense spredningen mot havområdene i nord. Her har vi valgt en avgrensning ved 71 grader og 15 minutter nord (71°15’N) og 12-mila (territorialgrensen) fordi vi da kommer utenfor den kystnære ”eggakanten”. Krabbens nåværende utbredelse i norsk sone er i hovedsak innenfor denne grensen.

La meg bare si at det ikke har vært enkelt å komme frem til denne avgrensningen. Men ut fra det vi i dag vet om krabbens vandringsmønster og områdets topografi, har vi valgt denne løsningen.

Hvilke tiltak skal så settes inn for å mer effektivt hindre spredning over grensene enn det vi hittil har vært vitne til?

Det skal fortsatt være fri fangst og forbud mot utkast av kongekrabbe utenfor det kommersielle området. En innsnevring av området som foreslått vil derfor innebære fri fangst av kongekrabbe også utenfor den nordlige grensen. Dette for å begrense spredningen nordover, og det er viktig at man er oppmerksom på at utkastforbudet vil gjelde i alle områder utenfor det kommersielle.
 
Mange har vært opptatt av at det burde settes inn økonomiske stimuli for å få fart på desimeringsfangsten. Vi vil utrede et forslag om å opprette et fond for desimeringsfangst av kongekrabbe, det vil vi kommer tilbake til i løpet av 2008.

Vi vil tilrettelegge for statlig støtte til produkt- og markedsutvikling slik at den krabben som i dag ikke blir utnyttet kommersielt kan gi verdiskaping. Dette kan gjøres gjennom Marint Verdiskapingsprogram og Innovasjon Norge.

For å unngå å øke potensialet for spredning, vil det ikke bli gitt tillatelser til oppdrett og oppfôring utenfor det avgrensede kommersielle området.

Effekten av spredningsbegrensende tiltak vil bli vurdert årlig. I tillegg foreslås en grundigere evaluering av kongekrabbeforvaltningen etter fem år.

Så tilbake til det kommersielle området.
 
Det er et mål for regjeringen å regulere bestanden av kongekrabbe innenfor det kommersielle området på en måte som legger grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting i dette området.

Vi skal fortsatt fange store hannkrabber, men vil nå også åpne for fangst av hunnkrabber. Undersøkelser viser at det først og fremst er voksne eggbærende hunnkrabber som sprer bestanden til nye områder. På bakgrunn av målet om å begrense spredningen har vi derfor foreslått å åpne for fangst av hunnkrabber i det kommersielle området.

Jeg er klar over at fangst av hunnkrabber er et tiltak som ikke vil bli møtt med jubel hos eksportørene, og at det pr. i dag ikke er opparbeidet et marked for denne typen krabbe. Jeg håper likevel mottakssiden vil ta utfordringen og gjøre sitt for at også fangst av hunnkrabber kan gi god verdiskaping. I tillegg til å oppnå en spredningsbegrensende effekt, vil fangst av hunnkrabber også kunne gi en bedre ressursutnyttelse.

Det har vært uttrykt stor skepsis til å tillate bifangst av kongekrabbe i andre fiskerier inne i det kommersielle området. Likevel er det et faktum at det tas store mengder uunngåelig bifangst. Noe går på havet og noe tas på land. Vi må få ryddet opp i dette og finne en løsning slik at vi ikke gjennom et regelverk skaper lovbrytere blant de som søker å opptre på ærlig vis. Bifangst av kongekrabbe vil først og fremst bli tillatt i de fiskeriene hvor krabben utgjør en stor plage, men detaljene knyttet til dette vil bli utredet nærmere.

Andelen skadet krabbe – krabbe som mangler gangbein eller klo – har vært økende år for år. For å oppnå en bedre ressursutnyttelse, har vi foreslått at en andel av kvoten settes av til fangst av skadet krabbe. Dette vil sikre at også denne delen av bestanden beskattes.

Vi vet foreløpig for lite om hvordan bestandsutviklingen i det kommersielle området vil bli påvirket av et forvaltningsregime som foreslått, og vi vet heller ikke hvor effektive spredningsbegrensende tiltak vil virke. Regjeringen har derfor foreslått at minstemål og beskatningsgrad vurderes og fastsettes årlig, i lys av målet om å begrense spredningen, samtidig som det legges opp til en lønnsom fangst i Øst-Finnmark.

Dette bringer meg over til forskning. Meldingen inneholder en gjennomgang av eksisterende forskning og kunnskap på området. Som mange vil oppdage gjøres det ganske mye allerede. Men det er heller ingen tvil om at vi i dag ikke vet nok om kongekrabbens innvirkninger i våre farvann. Mangelfull historisk kartlegging av bunnfauna i områdene før krabben kom, er det for sent å gjøre noe med nå - men vi må følge utviklingen nøye fremover.

Her ser dere hva regjeringen har pekt ut som prioriterte forskningsområder i årene som kommer:

Dette spenner bredt, fra spredningsproblematikk til samfunns- og næringsmessige forhold.

Og så til det som kanskje debatteres mest. Hvem skal få delta i fangsten innenfor kommersielt område?

Vi har vurdert mange ulike løsninger, men har endt opp med følgende:

Fartøy som i dag har adgang til å delta i fangsten skal fortsatt få delta uansett størrelse og hvor fartøyeierne er bosatt.

I tillegg vil vi opprette en egen områdeadgang for fartøy under 11 meter fra Øst-Finnmark, inkludert kommunene Nordkapp og Porsanger, altså en områdeadgang. Til dette vil vi etablere en særskilt lovhjemmel, som vi ikke har per i dag

Så har jeg sett i avisene at mange reagerer på dette. Men Øst-Finnmark står i en særstilling ved at det er her kongekrabben i dag har sin utbredelse. Alle vet at krabben ikke bare gir verdiskaping, men også skaper til dels store problemer for fiskerne. Og det er særlig de små og lite mobile båtene som lider under dette. Det er også derfor vi har valgt å begrense områdeadgangen til fartøy under 11 meter, selv om jeg vet at det er mange som mener at en slik områdeadgang også burde omfatte større fartøy, men de større fartøyene har altså bedre muligheter til å komme seg unna.

Antall fartøy som deltar i fangsten vil kunne bli doblet som følge av en slik områdeadgang, noe som vil gi reduserte kvoteandeler til de enkelte fartøy, forutsatt at totalkvoten er stabil. Vi har likevel funnet at hensynet til spesielt de minste fartøyene med få driftsalternativ må veie tyngre enn å opprettholde lønnsomheten for de som allerede er inne i fangsten.

Hvor store fartøykvoter det blir i det kommersielle området vil avhenge av totalkvoten, og neste års totalkvote er det ennå for tidlig å si noe om. Havforskningsinstituttet avsluttet ett tokt i forrige uke. Foreløpige resultater derfra viser kun små endringer i bestanden av fangstbare hanner (over minstemålet) i de fleste områdene, men det er registrert en betydelig bestandsøkning i Porsangerfjorden. Østhavet er ennå ikke undersøkt i år. Før vi får data fra alle områdene og datamaterialet er bearbeidet, kan jeg dessverre ikke si noe mer om bestandsutviklingen og heller ikke om kvoteutsiktene.

Jeg vil litt tilbake til det jeg innledningsvis var inne på; om hvorfor vi har valgt å fremdeles satse på en delt forvaltning. Noen hadde nok ønsket at vi bestemte oss for enten å satse fullt og helt på en kommersiell bestand av kongekrabbe langs hele kysten, eller å alternativt forsøke å bli kvitt krabben i alle norske områder.

Føre-var-prinsippet er som allerede nevnt årsaken til at vi ikke har valgt førstnevnte løsning. Vi må imidlertid også bøye oss for det faktum at kongekrabben er kommet for å bli i områder hvor den allerede er etablert.
Ingen har klart å gi oss noen kunnskap om metoder for å bli kvitt den. Husk at vi snakker om helt eller delvis åpne havområder.

Nedfangsting av kongekrabben i alle norske områder – helt inntil grensen mot Russland – har vært vurdert, men en slik løsning synes urealistisk:

• Hva skulle til for å få mottakssiden til å fortsette å satse på krabbe etter at den første ”klondyke-stemningen” i en fri fangst har gitt seg?
• Og hva med Finnmark når det som landsdelen sitter igjen med – etter at de store kommersielt interessante krabbene er tatt – er småkrabbe og plagen av disse i andre fiskerier?  Det ville heller ikke vært noen god løsning, spesielt for Bugøynes.

Avslutningsvis vil jeg si noen ord om Norges internasjonale forpliktelser i forhold til fremmede arter:
I tråd med folkeretten tilligger det den enkelte stat å vurdere hvilken risiko en fremmed art utgjør, og å eventuelt iverksette de nødvendige tiltak for å redusere denne risikoen. Den forvaltningsstrategi som presenteres i denne meldingen, det vil si tiltak for å begrense videre spredning av kongekrabbe, samtidig som det opprettholdes et område for kommersiell fangst er i tråd med regjeringens politikk om å ta nødvendige føre-var-hensyn og samsvarer med Norges internasjonale forpliktelser.

I fjor, her på Bugøynes, ble det sagt at hva angår kongekrabbe må den balanseres mellom krabben som plage og en ressurs. Det mener jeg vi har klart i de forslagene som nå foreligger i meldingen.

Takk for oppmerksomheten!