Høy beredskap i økonomisk urolige tider

Regjeringa har høy beredskap for uroen i finansmarkedene, også for hvordan fiskerinæringa rammes. Regjeringas budsjettforslag for 2009 fremmer økt aktivitet og lavere rente. Rentereduksjon vil lette situasjonen for bedrifter og husholdninger med gjeld. Norges Bank har satt ned styringsrenta med til sammen ett prosentpoeng de siste ukene, og det forventes ytterligere rentenedsettinger.

Regjeringas tiltakspakke gir lavere renter
Vi tar grep for å stimulere blodomløpet til kredittmarkedene. Regjeringas tiltakspakke for at penge- og kredittmarkedene skal fungere, har fått tilslutning av Stortinget og er blitt godt mottatt av banknæringa. Pakken bedrer bankenes mulighet for å tilby finansiering.

Regjeringa har også økt rammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 mrd. kroner, til 110 mrd. kroner. For små og mellomstore industribedrifter og bedrifter innenfor fiskeri, landbruk og reiseliv er låneordningene som Innovasjon Norge tilbyr, svært viktige. For at det skal bli enklere for denne typen bedrifter å få lån i en vanskelig tid, har regjeringa økt låneramma med 1 mrd. kroner til totalt 2,5 mrd. kroner. Regjeringa øker også egenkapitalen i Kommunalbanken, slik at kommunene kan få ytterligere 15 til 20 mrd. kroner i lån. Dessuten har vi nettopp inngått en avtale med Eksportfinans for å sikre arbeidsplasser i viktige norske eksportbedrifter.

Ansvarlig ressursforvaltning og høye stabile fiskekvoter
I disse tider er det betryggende å konstatere at bestandssituasjonen er god, og at vi har høye stabile fiskekvoter på en rekke viktige fiskearter. Særlig i Barentshavet er bestandstallene oppløftende, og dette kommer nå norske fiskere og kystsamfunn til gode. Kvotene på torsk og hyse øker, og blir i 2009 høyere enn på mange år. Vårt langsiktige samarbeid med Russland om ansvarlig forvaltning, forskning og kontroll gir store gevinster, særlig i nordområdene.

Torskekvoten i 2009 er på totalt 525 000 tonn, hysekvoten er på 194 000 tonn, og det åpnes for et loddefiske innenfor en kvote på 390 000 tonn. For Norge representerer denne kvoteøkningen en førstehåndsverdi på mellom 1 og 1,5 milliarder kroner. For norsk vårgytende sild er bare den norske andelen av totalkvoten i 2009 på imponerende 1 million tonn.

At vi nå kan høste av mange års ansvarlig ressursforvaltning, bidrar både direkte og gjennom ringvirkninger til stabil sysselsetting og verdiskaping i fiskerinæringen. Samtidig er kvotene trygt innenfor bærekraftige rammer. Vi har all grunn til å tro at den positive utviklinga for disse økonomisk viktige bestandene vil vedvare i årene som kommer.

Vekst i havbruket – vekst langs kysten
Havbruksnæringa er ei viktig næring for Norge, og mange kystsamfunn opplever en positiv utvikling på grunn av vekst i havbruksproduksjonen. Norge eksporterte i fjor sjømat til en verdi av 37 mrd. kroner, noe som gjør Norge til verdens nest største sjømateksportør. Havbruksnæringa står for over halvparten av den norske sjømateksporten.

Vi mener det er rom for videre vekst. Norge har en lang kyst som egner seg meget godt til oppdrett av laks, ørret og andre arter. Regjeringa vil i 2009 tildele 65 nye tillatelser for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret. De nye tillatelsene vil fordeles langs hele kysten fra Hordaland til Finnmark. Vi prioriterer i denne tildelingsrunden de tre nordligste fylkene fordi denne regionen har størst uutnyttet vekstpotensial. Når tillatelsene skal deles ut, vil vi prioritere mindre aktører og søkere som vil legge til rette for at mer av råstoffet blir bearbeidet i Norge.

Ved å legge en vesentlig del av de nye konsesjonene for laks og ørret til Nord-Norge, har Regjeringa gitt et klart signal om at den ønsker å styrke næringslivet og øke verdiskapinga i vår nordlige landsdel. Myndighetene setter samtidig strenge miljøkrav til havbruksnæringa for å sikre at veksten i havbruksproduksjonen ikke skader miljøet.

Fiskeri- og havbruk er viktige næringer i seg selv. De skaper også betydelige ringvirkninger til annet lokalt næringsliv langs kysten i form av verdiskaping og sysselsetting, både fra kunnskapsbaserte bedrifter og andre leverandører av varer og tjenester. Tidlig på nyåret legger vi fram nye tiltak over statsbudsjettet for å sikre norske arbeidsplasser. Finanskrisa fører med seg en usikkerhet for framtida, også for kysten. Regjeringa vil ha en tett dialog med næringslivet, og sette i verk tiltak der de trengs og når de trengs.