Historisk arkiv

Råfisk på første hånd i 70 år

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Kronikk

Det står respekt av Norge Råfisklags 70-årige virksomhet som talerør for fiskernes interesser og som en forvalter av fiskets grunnlov – råfiskloven. Når Norges Råfisklag runder 70 år i dag, er det som en høyst oppegående jubilant. Ved hjelp av grunntanken som ligger i Råfiskloven har 70-åringen vist evne til å møte stadig nye utfordringer fra en krevende og ofte turbulent næring.

Det står respekt av Norge Råfisklags 70-årige virksomhet som talerør for fiskernes interesser og som en forvalter av fiskets grunnlov – råfiskloven. Når Norges Råfisklag runder 70 år i dag, er det som en høyst oppegående jubilant. Ved hjelp av grunntanken som ligger i Råfiskloven har 70-åringen vist evne til å møte stadig nye utfordringer fra en krevende og ofte turbulent næring.  

Laget har skapt trygghet, ikke bare for fiskere, men for kystfolk og samfunn fra Nordmøre og nordover. Norges Råfisklag står derfor i første rekke blant dem som har sørget for lys i husan.  

Siden Råfisklaget ble dannet i 1938 har laget preget nærings – og samfunnsutviklinga. Ser vi på det som har skjedd i de siste 25 årene, ser vi at tallet på fiskere og fiskebåter i dag er blitt vesentlig redusert samtidig som gjennomsnittlig årlig fangst per fisker har økt betydelig. Næringa har vært gjennom en omfattende modernisering og rasjonalisering, både når det gjelder fartøy og utstyr.  

Viktigst framover - miljøhensyn og bærekraftig ressursforvaltning

Vi ser en voksende internasjonal oppmerksomhet om våre nordlige farvann. Knapphet på fisk og klimaendringer, illustrert ved stigende havtemperatur og isfrie polområder, preger dagens nyhetsbilde. Havdebatten i FN og EUs utarbeidelse av en overordnet maritim politikk viser med all tydelighet at det dreier seg både om globale miljøinteresser og om strategiske næringsinteresser. Her ligger også betydninga av vårt arbeid for å bekjempe det ulovlige, uregulerte og urapporterte fisket i Barentshavet. Her vil vår legitimitet være påvirket av hvor godt vi klarer å feie for egen dør og gripe fatt i overtredelser i vår egen næring.  

Fiskeri- og kystdepartementet er et miljødepartement med et særlig ansvar for miljøet i havet. Forvaltning av levende marine ressurser og deres leveområder, sjøtransport og sjøsikkerhet, samt oljevernberedskap, er sentrale oppgaver. Enkelte oppgaver har vi delegert til Fiskeridirektoratet, Kystverket og salgslagene – herunder Norges Råfisklag. 

Å virke for et sunt og godt miljø og en bærekraftig ressursforvaltning må, etter mitt syn, være næringas og fiskeriforvaltningas viktigste hensyn i årene fremover. Lokal verdiskaping, sysselsetting og bosetting må være sentrale og førende mål i fiskeripolitikken. Bedriftsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning for videre utvikling, men kan ikke alene være det målet fiskeripolitikken styres etter.  

Inn i et åpent samfunn

Fiskerinæringa oppholdt seg lenge i det lukkede rom. Med det mener jeg at næringa og myndighetene tidligere har hatt anledning til å utforme strategier for høsting av fellesskapets ressurser, uten innblanding fra andre miljøer og aktører. I noen år nå har vi sett stadig flere nye aktører trer inn på våre enemerker. Miljøorganisasjoner, lokalpolitikere og politiske ungdomsorganisasjoner, forbrukerinteresser, detaljister og supermarkedskjeder forlanger å bli hørt og å få være med i forvaltningsarbeidet.  

Bærekraftig forvaltning, kvalitet og et dynamisk og bredt varesortiment er fortsatt viktige og styrende premisser, men andre hensyn tvinger seg frem med økt kraft, så som krav om etisk produksjon og hensynet til dyrevelferd. Dette gjenspeiler en generell trend og forteller om betydninga av et åpent og gjennomsiktig samfunn der flest mulig berørte skal kunne bli hørt i saker av felles interesse.  

Med Råfisklaget inn i framtida

2007 ble et godt år for fiskerinæringa. Norges Råfisklag kunne notere hele 12 prosent økning i verdien av fangstene levert i lagets distrikt i forhold til året før. Den samlede verdien nådde rekordhøye 6,6 milliarder kroner hvorav norske fiskere sto for 5,1 milliarder kroner.  

Fiskerinæringa er dynamisk og konkurranseutsatt. Internasjonal politikk og globale økonomiske forhold bidrar til å skape rammevilkår som vi her i Norge i liten grad kan påvirke. Konkurranse i markedene er næringa vant til, i produsent- og detaljistsegmentene og etter hvert også i råvareleddet. Vi kan konstatere at det ikke er grunn til nevneverdige økninger i de norske hvitfiskkvotene i de nærmeste årene. Derfor er kampen mot det ulovlige fisket, fokus på kvalitet og etisk forsvarlig produksjon, samt innsatsen for å utnytte hvert kilo tilgjengelig råstoff optimalt, så utrolig viktig. Særlig for folk og samfunn langs kysten. 

Det er særlig er to trender som vil prege næringa i stadig økende grad: forbrukerkrav og miljøhensyn. Sammenhengen mellom disse to er åpenbar. Stadig flere forbrukere, i første omgang fra kjøpekraftige og modne markeder, krever at matvaretrygghet, bærekraftig forvaltning og krav til etisk fangst og produksjon skal være dokumentert. Disse trendene har Norges Råfisklag fanget opp. Laget har min fulle støtte når det satser på å utvikle en norsk miljøstandard for å kunne dokumentere at norsk fisk er sunn og god mat basert på lovlig og bærekraftig utnytting av en fornybar ressurs.  

Jeg gratulerer Norges Råfisklag hjerteligst med 70-årsjubileet!