Lansering av Forskningsstrategi 2011-2014

Sjekkes mot framføring.

 

Et av de viktigste fortrinnene vi har, ligger i kvaliteten på sjømaten fra våre kalde farvann.
Et annet stort fortrinn er kunnskapen vi har.

Den vekst og utvikling vi har opplevd i næringa hadde ikke vært mulig uten våre forskere og forskningsmiljøer.

Kunnskapen, og vår evne til å ta den i bruk, har gitt positive resultater. Kunnskap har vært avgjørende for utviklingen i havbruksnæringa og til at norske fiskebestander er i bedre forfatning enn de noen gang har vært.
 
Jeg er opptatt av at vi ikke skal hvile på laurbærene. Kunnskapsutvikling er langsiktig arbeid. Det er nå vi bygger den kompetansen vi trenger om 10 – 20 år.

Om kunnskap har vært viktig for at vi har kommet dit vi er i dag, så er det ikke noen grunn til å tro at det blir mindre viktig framover.

 - Kunnskap er avgjørende for at næringsliv i høykostlandet Norge skal kunne konkurrere med land som har lavere lønns – og kostnadsnivå.
- Økt volum i havbruksnæringa gjør at følgene av å trå feil blir større. Derfor må vi være trygge på at vi vet hva som er følgene av de valg vi tar.
-  Vi ser at forbrukere krever mer dokumentasjon om at maten de kjøper er trygg, sunn og bærekraftig forvaltet.
 
Kunnskapsutvikling er derfor prioriterte område for meg. Faktisk utgjør forskning og utvikling så mye som en tredjedel av departementets budsjett. Fiskeri- og kystdepartementet er derfor, i tillegg til å være et næringsdepartementet, også et betydelig forskningsdepartement.

Jeg er glad for å snakke om forskning nettopp her i Tromsø. Det marine forskningsmiljøet er i byen har utviklet seg betydelig de senere år: Tromsø er en viktig node i norsk marin forskning.
 Nofima er etablert med hovedkontor her i Tromsø
 Havforskningsinstituttet er etablert med egen avdeling med om lag 50 ansatte og de har ytterligere ambisjoner om vekst i Tromsø.
 Universitetet i Tromsø er ledende i Norge mht marin forskning
 Vi har Fiskerihøyskolen der jeg var tidligere i dag
 Framsenteret er etablert – åpning behørig markert med 3 statsråder og en statsminister i høst.
 Og ikke minst er det artig å se hvordan Tromsøregionen markerer seg innenfor marin bioprospektering.
 Det var nettopp dette miljøet som ble framhevet da Tromsøregionen kom på fjerdeplass på listen av de mest innovative regionene i Norge, og Tromsø var de mest innovative byregionen i Norge!

Norge trenger slike tunge marine kompetansemiljøer som tiltrekker seg de beste hodene. 

Vårt mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Dette innebærer at vi må ligge i front i kunnskap på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked.

Forskningsstrategien gir retning for forskningsprioriteringer som blir viktige for å sikre at marine ressurser, vårt havmiljø og vår kyst forvaltes til beste for næring, miljø og samfunn.
 
Forskninga skal gi grunnlag for verdiskaping og nye arbeidsplasser i fremtiden.

Vi skal ikke være best i alt, men vi skal være verdensledene på de områdene som er viktige for oss.

Hvilke utfordringer er det vi ser for oss framover?

Hovedutfordringene fremover kan grupperes under følgende tre hovedoverskrifter: Bærekraftig vekst, Klimaendringer, Samfunn, næring og marked

Hav- og kystområdenes bærekraft er ved siden av klima­endringene en av de største og mest aktuelle utfordringene vi møter. Dette er også en global utfordring. Over halvparten av verdens befolkning lever innenfor kystnære områder. 

Veksten i havbruksnæringa reiser mange problemstillinger, og næringen kan lett komme i konflikt med andre interesser langs kysten og miljøhensyn.

Offentlig og næring flere felles forskningsutfordringer. Dette handler i stor grad om næringens omdømme. Det er viktig å sikre at vi har nok kunnskap om hvordan næringen vår påvirker miljø, og vi må utvikle næringen slik at vi trygt kan si at næringen er miljømessig bærekraftig.

Klimautfordringen er den største utfordringen vi står ovenfor.
Konsekvensene av klimaendringene i havet er allerede synlige i form av stigende sjøtemperatur, surere hav, mindre sjøis i Arktis og mer ekstremvær. For marin sektor er det kunnskapsutfordringer på flere plan. Det handler om å få mer kunnskap for å forstå, redusere og møte konsekvenser i klimaendringer.

Næringen må og bidra til å redusere utslipp. ”Næringens karbonavtrykk” er viktig stikkord her.

Vi må kunne dokumentere at maten vi produserer er trygg og sunn.

Utviklingen i marine næringer og økt behov for å se utviklingen i sammenheng med utviklingen i andre næringer, og i samfunnet forøvrig, stiller krav om kunnskap om våre markeder og om sammenheng mellom næring og samfunn.

Verden matvaresikkerhet er en global utfordring, og for oss representerer dette samtidig en mulighet.

Jordas befolkning vil anslagsvis vokse til 9 milliarder i 2050, som illustrert med den blå prikkede linjen i denne figuren.
 
Sjømat vil bli viktig for å få nok mat. Dyrkbart areal på landjorda som kan utnyttes til matproduksjon er begrenset.
 
Det er til havet vi må snu oss for å få produsert nok mat. Som en betydelig sjømatnasjon har vi et globalt ansvar her. Vi kan neppe forvente økning i fangstvolumet av de nåværende kommersielle artene (peker på blå og lilla farge på stolpene), men vi kan tilrettelegge for mer oppdrett og høsting av nye arter slik at dette volumet øker som indikert med de gule stolpene. Det forutsetter en bærekraftig utvikling.

Når man i tillegg vet at klimaendringene vil påvirke vår evne til å produsere mat, møter vi fort komplekse valg som har normative dimensjoner. Vekst kontra vern, forbruk i dag kontra forbruk i morgen, og kvantumproduksjon kontra høyverdiprodukter - for å nevne noen av de spørsmål vi vil kunne møte. Vi trenger kunnskap for å kunne ta de riktige valgene.

 I forskningsstrategien peker vi på følgende forskningsområder framover, som vist i denne figuren:

Kunnskap for å sikre en miljømessig bærekraftig bruk av våre ressurser. Bærekraft er helt avgjørende for fremtidig verdiskaping i næringen.

Legge til rette for produksjon av trygg og sikker mat.

Vi må heller ikke glemme at Fiskeri- og kystdepartementet er et kystdepartement. Vi trenger kunnskap for å legge bedre til rette for sjøtransport, sikkerheten langs kysten vår, og ikke minst fremtidig oljevernberedskap.
 

I tillegg til disse tre hovedområdene ser vi behov for forskning på 5 tverrgående satsingsområde som berører alle disse tre hovedområdene.
• Klimautfordringa
• Teknologi og samfunnsforskning
• Ny næringsvirksomhet – vi må ha fokus på nye næringer. Marin bioprospektering er ett slikt område som jeg har forventninger til kan bidra til nye arbeidsplasser.

• Også må vi sikre at forskningen er relevant og har høy kvalitet.

• Internasjonalt samarbeid om forskning blir stadig viktigere, og jeg vil komme litt tilbake til det.
 
Jeg skal ikke gå nærmere inn på de enkelte områdene, men anbefaler dere å lese våre strategier for å bli godt kjent med hvilke utfordringer og muligheter vi fokuserer på.
 

Nå har jeg sagt noe om hovedtrekkene forskningsprioriteringene. Jeg vet at dere er minst like opptatt av finansieringa av forskninga. Jeg vil si litt om hvordan vi tenker her. La meg først si. Det ligger ingen nye løfter om penger til forskning i strategien. Budsjett og nødvendige prioriteringer får vi komme tilbake til til høsten.

Men, i år bevilger Fiskeri- og kystdepartementet én milliard kroner til forskning og innovasjon over statsbudsjettet. På fem år har disse bevilgningene økt med 17 prosent.

Fiskeri- og kystdepartementet bruker som jeg var innom innledningsvis ca en tredjedel av vårt budsjett på FoU. Det er særlig den såkalte forvaltningsrettede forskningen som er styrket de senere årene, både gjennom økte bevilgninger direkte til instituttene og gjennom de virkemidlene vil bevilger gjennom Forskningsrådet. FKD vil fortsatt prioritere forvaltningsrettet forskning.

Vi kan imidlertid ikke forvente at budsjettene vil øke opp i himmelen framover. Dvs. at det er viktig å sikre at vi bruker de pengene vi har på en god måte.

Det offentlige tar et stort ansvar for å finansiere marin forskning. Det store behovet for forvaltningsrettet forskning gjør at det er naturlig at det offentlige finansierer en stor del av den marine forskningen.

Men det er ikke bare det offentlige som skal ta ansvaret for å styrke marin forskning. I følge statistikk utarbeidet av Nifu utgjorde den private finansieringa av samlet marin forskning i Norge kun 32 % i 2007, sammenlignet med 56 % for andre områder.
 
Bildet er litt mer nyansert når det gjaldt havbruksforskninga, der private aktører finansierte 46 % av samlet FoU (også det 2007 tall). Tallene viser at næringsaktørene i marin sektor må sterkere på banen.

Nifu kommer med nye tall for samlet marin forskning i mars. Det blir spennende å se om dette bilde er endret noe.
 

Kompleksiteten i problemstillingene næringa møter, tilsier at forskninga ofte må skje på tvers av fag og sektorer. Naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig forskning må kombineres. Det er ikke tilstrekkelig å forstå fiskens biologi og ha kunnskap om teknologisk fremstilling, hvis markedskunnskapene ikke er på plass.
 
Norge er et lite land, og vi er tjent med å samarbeide for å få tilstrekkelig kritisk masse på de ulike kunnskapsområdene. Gjennom samarbeid kan vi også oppnå bedre utnyttelse av infrastrukturen.
 
Sammenslåinga av flere institutter innenfor blå og grønn sektor for å få etablert Nofima er eksempel på dette. Nofima er nå et stort næringsrettet institutt med fagområdene mat, marin, marked og ingredienser. Betydelig synergi mellom fagområdene er allerede identifisert.
Kompleksiteten i forsknings og innovasjonsproblematikken reiser også behov for internasjonalt samarbeid. Dette gjenspeiles også i at forskning er en selvsagt del av de samarbeidsavtalene vi har inngått med USA, Canada, Japan, Chile og Brasil for å nevne noen.
 
Internasjonalt samarbeid gir dessuten bedre tilgang til forskningsfronten og fremmer kvalitet.
 
For å være attraktiv som samarbeidspartner må man være god. Norske miljøer konkurrerer godt, og er med i over halvparten av marine og maritime prosjekter som EU finansierer.  Deltakelse i internasjonalt samarbeid gir også mulighet til å påvirke retninga på forskninga.
 
Jeg tror vi i årene som kommer må være innstilt på større grad av internasjonalisering for å få på plass den kunnskapen vi trenger. Budsjettsituasjonen fremover vil bli stram. Vi skal tilbake til handlingsregelen. Dette vil merkes for mange sektorer - også for forskning.
 

Derfor blir for eksempel etablering av større internasjonale fellesprogrammer innenfor EU-samarbeidet en mulighet til å oppnå kapasitet og en kritisk masse vi ellers ikke ville få. Norge har derfor sammen med Belgia og Spania tatt initiativ til et fellesprogram ”Healthy and productive seas and oceans” eller Ocean som er kortformen på engelsk.

Her er hjemmesiden til JPI Ocean. Jeg anbefaler dere til å følge med på den.

Målet med Oceans er å bidra til et rent og rikt hav som forsyner fremtidens generasjoner med mat og andre ressurser og tjenester.

Gjennom etablering av felles forskningsprogrammer kan bedre samarbeid, arbeidsdeling og strukturering oppnås og utbytte av forskningsinnsatsen øke.

Samtidig kan vårt initiativ bidra til å fremme Norge som betydelig havnasjon og ansvarlig forvalter av havets ressurser. 

Hvis jeg spør: Når har egentlig forskninga suksess?
Hva vil dere svare?
 
Kun når forskninga er fremragende?
Når den er grensesprengende og fører til paradigmeskifter?
Eller hjelper oss å løse problemer, som for eksempel med lakselus?
 
Forskning gir ny erkjennelse.
 
Ny erkjennelse gir kunnskap. Kunnskap som kan omsettes for å forstå og møte samfunnets behov nå og i fremtiden. Hvis vi klarer det, vil jeg si at forskninga har suksess.
 
Det å forstå en utvikling, forutsi utfordringer og se muligheter og innrette sin virksomhet deretter, vil gi konkurransefortrinn.
 
Det er klart at ingen kan se inn i framtida. I 1995 skal Bill Gates ha uttalt: ”Internet is just a fake”. Like etter kom internett for fullt. Han var selvfølgelig rask med å snu seg rundt.
 
Men gjennom forskning kan vi forbrede oss på framtida. Jeg vil tilrettelegge for at forskninga skal ha suksess.

Dere må følge opp.
 
Jeg vil gjerne gjenta - den vekst og utvikling vi har opplevd i næringa hadde ikke vært mulig uten våre forskere og forskningsmiljøer.

Kunnskapsutvikling er et prioritert område for regjeringa.

Takk for oppmerksomheten!