Kompetanse og kvalitetsutvikling i barnehagen

Gratulerer med dagen!

Og takk for invitasjonen! Det er veldig hyggelig å kunne delta på et arrangement som markerer alt det flotte arbeidet som skjer rundt i barnehagene i Norge. All honnør til de tre største arbeidstakerorganisasjonene i barnehagesektoren som går sammen om en slik markering. Siden det er tredje året på rad at Barnehagedagen arrangeres, kan det vel kalles en tradisjon.

I tillegg til dette arrangementet er det også arrangementer rundt om i hele landet. Tall fra 15.12.2006 viser at det nå går 235 000 barn i barnehager i Norge. Rekordmange barn fikk plass i barnehage i 2006. Veksten var på over 11 500 barn. Jeg synes det er spesielt gledelig at tilveksten er klart størst for barn under tre år. I denne aldersgruppen har nesten

9 500 nye barn fått plass i barnehage. Dette utgjør 82% av tilveksten.

Jeg håper at alle 235 000 barn får en morsom og innholdsrik feiring av barnehagedagen!

Rammeplan for barnehagen
Dere har valgt slagordet ”Vi har en plan” og setter fokus på den nye rammeplanen for barnehagen. Den nye planen er tilpasset dagens situasjon i barnehagen og skal være et verktøy for utvikling av barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen skal sikre barn et likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet, den gir personalet en forpliktende ramme å arbeide ut fra og informasjon til foreldrene om hva de kan forvente av barnehagetilbudet.

Den nye rammeplanen bevarer barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Loven og rammeplanen gir likevel noen nye føringer og utfordringer for barnehagene:

• Barn har fått en lovfestet rett til medvirkning i barnehagens daglige virksomhet
• Barnehagen har fått et tydeligere samfunnsmandat
• Barnehagen har fått en ny og utvidet innholdsbestemmelse
• Det legges større vekt på sammenheng mellom barnehage og skole
• Hele personalets ansvar for barna presiseres i større grad enn før

Barnehagens egenart
Jeg er opptatt av at barnehagen skal beholde sin egenart. Barnehagen skal ikke bli skole. Barnehagen er først og fremst lek og læring i det daglige sammen med trygge omsorgspersoner og venner. Barnehagens egenart har en verdi i seg selv, ikke bare som et skoleforberedende tiltak.

Jeg leste i siste utgave av Utdanning at byråd Torgeir Ødegaard i Oslo kommune mener at barnehagene vil utvikle seg mer og mer i retning av førskoler, og at de tette barrierene mellom skole og barnehage vil bli brutt ned. Jeg deler byrådens ønske om å bryte ned barrierene, men jeg ønsker ikke at barnehagen skal bli en førskole. Barrierene må først og fremst brytes ned fordi skolen og barnehagen har mye å tjene på et tettere samarbeid, ikke fordi barnehagen skal bli mer lik skolen.

Personalets kompetanse
En avgjørende faktor for kvalitet, for godt pedagogisk arbeid og for omsorg og trygghet, er et kompetent personale. Det er i dag ca 70 000 som arbeider i barnehager i Norge, og la meg si det helt klart: De gjør en kjempejobb og er meget dyktige! Men de trenger faglig påfyll og utviklingsmuligheter.

I tråd med målsettingen om høy kvalitet i barnehagen, har regjeringen satt i gang et arbeid med et kompetanseløft i barnehagesektoren. Hensikten er å støtte og styrke kompetanseutviklingen lokalt i en periode med vesentlige endringer på barnehageområdet.

Satsingen startet i fjor med en bevilgning på 60 millioner kroner til kompetanseutvikling. Vi viderefører denne satsingen i år. Denne historiske satsingen skjer gjennom en egen kompetansestrategi for barnehagesektoren for perioden 2007-2010 som vi lanserer her og nå.

Staten bidrar altså med om lag 60 mill kroner til kompetanseutvikling av de ansatte i barnehagesektoren. Barnehageeierne, KS og PBL, burde ikke være noe dårligere! Jeg oppfordrer dere herved til å øke deres satsing på kompetanseutvikling i egne barnehager! Et slikt spleiselag vil virkelig være et løft for barnehagen!

Barnehagen – en lærende organisasjon
Kunnskapsdepartementet ønsker gjennom denne strategien å sette fokus på barnehagen som en lærende organisasjon. Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Det stilles stadig større krav til kvaliteten på barnehagetilbudet og dette krever en stadig utvikling av kompetansen til de ansatte i barnehagen.

Det er først og fremst barnehageeiers ansvar å sørge for kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagen. Det er derfor et viktig mål å styrke barnehageeier og kommunene i dette arbeidet.

Kompetansestrategien og de statlige midlene til kompetanseutvikling må sees i sammenheng med det arbeidet som allerede gjøres ute i barnehagene. Den viktigste læringen er den som skjer hver dag i barnehagen, gjennom samtaler og refleksjon sammen med gode kollegaer og i arbeidet med barna. I tillegg er det viktig med faglig påfyll og inspirasjon fra andre fagpersoner og fagmiljø. Her har blant andre høyskolene og forskningsmiljøene en viktig rolle.

For at satsingen skal bli vellykket, er vi avhengig av at alle aktører i barnehagesektoren tar ansvar og bidrar: Den enkelte barnehage, barnehageeier, kommunen som barnehagemyndighet, fylkesmannen, vi i Kunnskapsdepartementet, partene i arbeidslivet, høyskoler og andre kompetansemiljø.

Sentrale prioriteringer
Vi har valgt å prioritere noen spesielt viktige fagområder i denne strategien:

• språkmiljø og språkstimulering
• barns medvirkning
• samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole
• pedagogisk ledelse.

Områdene er valgt ut på bakgrunn av at de er sentrale områder i barnehageloven og rammeplanen og ut fra politiske prioriteringer.

Språk
I desember 2006 la jeg fram St.meld. nr. 16 om tidlig innsats for livslang læring. Meldingen har spesielt fokus på betydningen av tidlig innsats for å utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. I meldingen blir barnehagens rolle trukket fram som spesielt betydningsfull når det gjelder barns språkutvikling.

Barns språkutvikling er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Barna må få oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og de må få positive erfaringer med å bruke språket.

Ved å fokusere på språk i kompetansesatsingen, vil vi bidra til at de ansatte får mer kunnskap om barns språkutvikling og om hvordan de kan skape et språkstimulerende miljø for alle barn i barnehagen. Kunnskapen kan brukes til å vurdere om pedagogiske redskap, inklusive kartleggingsverktøy, er egnet og i tråd med føringene i lov og rammeplan for barnehagen.

Barns medvirkning
I den nye barnehageloven fikk barn en lovfestet rett til medvirkning. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har en rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Jeg er veldig stolt over at vi som det første landet i verden har sikret barnehagebarna retten til medvirkning.

Å jobbe med barns medvirkning, krever at de som jobber i barnehagen har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barns utrykk. Alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn må få oppleve at de er betydningsfulle mennesker i fellesskapet. For å få til dette, er det viktig at de ansatte i barnehagen får ta del i ny kunnskap for å få utviklet sin praksis, slik at tidligere ”vedtatte sannheter” blir vurdert og drøftet.

Sammenheng mellom barnehage og skole
Det å få til en bedre sammenheng mellom skole og barnehage var en viktig begrunnelse for å flytte ansvaret for barnehagene til Kunnskapsdepartementet. Jeg ønsker blant annet å skape helhet og sammenheng for barna i overgangen mellom barnehage og skole. Jeg tror både barnehagen og skolen kan gjøre mye mer for at barna får en god skolestart og dermed sikre at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal bygge på et likverdig partnerskap, og både barnehagen og skolen skal bevare sin egenart.

Mange kommuner melder om gode erfaringer med overføring av dokumentasjon fra barnehagen til skolen. Barnehagens dokumentasjon kan gi skolen opplysninger om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dette krever etisk bevissthet hos de som jobber i barnehagen, da både barn og foreldre kan reager dersom for mye av det de sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Personalet må ha kunnskap om hva barnehagen bør dokumentere, hvordan dokumentasjon om enkeltbarn skal håndteres og foreldrenes rett til samtykke i hvilken informasjon skolen skal få.

Pedagogisk ledelse
For at barnehagen skal videreutvikles som en lærende organisasjon, er den avhengig av godt lederskap. Godt lederskap skaper vilkår for at de ansatte kan ta i bruk sin kompetanse slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. De stadige endringen i barnehagesektoren stiller særlige krav om tydelige ledere som har evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. Styrer har et særlig ansvar og skal støtte og følge opp den enkelte ansatte og lede barnehagens samlede kompetanseutvikling. Derfor skal styrernes kompetanse innenfor pedagogisk ledelse prioriteres først i denne kompetansesatsingen.

Målgruppe
Kompetansesatsingen skal nå alle grupper ansatte i barnehagen, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Rammeplanen for barnehagen stiller store krav til hele personalet i barnehagen. Noe av kompetansen kan erverves felles, og noe kan spisses inn mot den enkelte yrkesgruppe.

Erfaringene fra Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) viser blant annet at det er de med minst udanning som kommer dårligst ut når det gjelder etterutdanning. Men det er nettopp denne gruppen som har størst utbytte når de først kommer i gang. Det er derfor en viktig målsetting at alle ansatte i barnehagen får like muligheter til å delta i kompetanseutviklingstiltak.

Tiltakene som igangsettes må bygge på en lokal vurdering og være i tråd med de faktiske kompetansebehovene i den enkelte barnehage og kommune. Jeg vet at barnehagesektoren i Norge er mangfoldig og preges av store lokale variasjoner. Det er derfor nødvendig at hver barnehage, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet, tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov når de planlegger kompetanseutvikling.

Sentrale tiltak
I tillegg til å bidra med egne statlige midler til lokale kompetansetiltak, finansierer også Kunnskapsdepartementet noen sentrale tiltak:

• Praksisrettet forskningsprogram for barnehagesektoren
• Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studiet)
• Flere temahefter som utdyper områder i rammeplanen og kompetansestrategien
• Årlige nasjonale barnehagekonferanser i strategiperioden.

Rekruttering
Ved å fokusere på kompetanseutvikling, vil barnehagen i større grad være en attraktiv arbeidsplass. Jeg vil i løpet av våren legge fram en egen tiltaksplan for å rekruttere flere førskolelærere til barnehagen. Helt ferske tall fra SSB viser at om lag 13 % av alle styrere og pedagogiske ledere i barnehagene ikke har førskolelærerutdanning. Dette er en økning på vel 2 % poeng.

Målet med planen er først og fremst å sikre at andelen pedagoger i barnehagene opprettholdes med den store veksten i antall barnehageplasser. Mange er opptatt av at vi må øke normen for pedagogtettheten i barnehagen. Men i første omgang må vi sikre at vi har nok førskolelærere til å sikre dagens norm, så får vi eventuelt deretter se på muligheten for å øke andelen pedagoger reelt.

I arbeidet med rekrutteringsplanen vil departementet vurdere kapasiteten i førskolelærerutdanningen, se på tiltak for å beholde og rekruttere nyutdannede førskolelærere og tiltak for å få allerede utdannede førskolelærere tilbake til barnehagen. Jeg kan ikke si noe konkret om tiltakene i planen ennå, men det er helt klart at også barnehageeiere må arbeide aktivt for å rekruttere førskolelærere til barnehagen. Både lønn, arbeidsmiljø og et stimulerende fagmiljø er viktig for å rekruttere og beholde førskolelærerne.

En viktig del av rekrutteringsarbeidet er videre å sørge for en bedre rekruttering av menn til barnehagen. Det er interessant å se at de kommunene og barnehagene som satser systematisk på rekruttering av menn, oppnår resultater. For eksempel leste jeg i Aftenposten for noen uker siden at Bjerkealleen barnehage i Oslo som har hatt 50% menn siden 2002. Her reklameres det for øvrig for jobben i barnehage på en måte som høres veldig fristende ut: Dette er en jobb hvor man blir møtt med gledesutbrudd og en klem når man kommer på jobb!

Avslutning
2006 var et viktig barnehageår, med ny lov, ny rammeplan og utbygging på høygear. 2007 blir ikke mindre viktig:

• Spørsmålet om rett til barnehageplass skal utredes og sendes på høring
• Vi har lagt fram en kompetansestrategi for barnehagepersonalet og skal legge fram en plan for rekruttering av førskolelærere
• Bostadutvalget, som utreder spørsmålet om formålet for barnehage og skole, skal komme med sin innstilling 1. juni
• Og, et punkt som kanskje ikke er så viktig i den store sammenhengen, men som viser hvor viktig vi tar arbeidet med barnehager internt; Barnehageområdet skal bli en egen avdeling i departementet

Barnehageløftet er et viktig oppvekst- og utdanningspolitisk løft. I tillegg er det også god familiepolitikk, likestillingspolitikk og næringspolitikk.

Jeg har brukt min tid i dag til å snakke om kvaliteten i barnehagen. Som dere alle vet, er målet om full barnehagedekning en viktig målsetting for denne regjeringen, og det er på høy tid vi når dette målet. Det er en stor jobb igjen å gjøre, men vi forventer at kommunene jobber på spreng for å nå målet. Vi kan ikke slakke av på grunnleggende kvalitetskrav i innspurten, selv om vi oppfordrer til kreativitet og fleksibilitet i utbyggingen. Vi bygger barnehager fordi de er bra for barn! Barna skal tilbringe viktige deler av barndommen sin der. Da må barnehagene være gode!

Takk for meg, og lykke til med Barnehagedagen!