Kunst og kultur i opplæringen - åpningen av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

Åpningen av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen

 

Ærede "kunst- og kulturelskere" hvis jeg får lov til å kalle dere det!

 

Det er en stor glede for meg å kunne være tilstede her i dag og kunne foreta den offisielle åpningen av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Jeg ser også frem til KulTURreisen senere i dag og festforestillingen i kveld.

 

La meg starte med et lite dikt av Roger Sivoll, en førskolelærer og dikter som dessverre ikke blant oss lenger. Sivoll hadde mange underfundige og morsomme dikt fra sitt virke i barnehagen. Jeg har lyst til å starte med et dikt uten tittel, men som jeg synes sier mye om den pedagogiske hverdagen til førskolelærere og lærere.

 

Gutten bar i seg

et helt gammeldansorkester –

seks to-radere

gitar og bass

i den vesle kroppen

 

Pedagogisk mål var da:

gradvis få noen

av to-radera

over til munnspill

og dempe bassen

 

Diktet sier også noe om hva slags potensiale som ligger latent i mange barn og unge. Barn og unge er nysgjerrige, åpne og har evner og talenter vi skal bygge videre på!

 

Barn og unge anno 2007 vokser opp i et sammensatt samfunn i stadig endring. Fordi verden nå oppleves så tett på, er den kanskje også langt mer flokete å håndtere enn tilfellet var for tidligere generasjoner. Jeg må likevel si at jeg fascineres over barn og unges grep på sin egen hverdag. Men med det mediebildet de vokser opp, er det ikke alltid lett å skille klinten fra hveten. Jevn tilgang på kunst og kultur forsyner barn og ungdom med viktige verktøy til å mestre tilværelsen. Det er vår oppgave å hjelpe dem disse verktøyene!

 

 

Kunsten og kulturens plass i Kunnskapsløftet

La meg starte med å si litt om kunsten og kulturens plass i barnehagen og skolen.

 

Som dere vet er Kunnskapsløftet innført denne høsten. Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

 

For at han lille karen som rommet et helt gammeldansorkester, seks to-radere, gitar og bass, skal lykkes i skolen og i fremtidig yrkesliv, må utdanningssystemet bygge på et bredt kunnskapsbegrep. Vi må anerkjenne den kompetansen han har og bygge videre på denne. Vi må anerkjenne at kunnskap er noe mer enn det man kan lese i en bok. Vi må anerkjenne og anvende et bredt kunnskapsbegrep – og vi må gi tilpasset opplæringen gjennom varierte undervisningsformer.

 

For å sikre at det nye læreplanverket for Kunnskapsløftet avspeilte et bredt kunnskapsbegrep, og virkelig innlemmet den basiskompetansen som dagens unge trenger, besluttet regjeringen våren 2006 å tilføre læreplanverket en ny del 2 – ”Prinsipper i opplæringen” – og vi innførte begrepet kulturell kompetanse.

 

Jeg vil gjerne få sitere litt fra denne for å vise dere hvor mye vekt vi faktisk legger på dette: 

”For å utvikle elevenes kulturelle kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. Opplæringen skal fremme kulturforståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt og identitet, respekt og toleranse. Elevene skal møte kunst og kulturformer som uttrykker både menneskers individualitet og fellesskap, og som stimulerer deres kreativitet og nyskapende evner. De skal også få mulighet til å bruke sine skapende evner gjennom ulike aktiviteter og uttrykksformer. Dette kan gi grunnlag for refleksjon, følelser og spontanitet.”

 

Det skapende mennesket

Også læreplanens generelle del legger stor vekt på kulturell kompetanse, blant annet kommer det til uttrykk i kapitlet som har overskriften ”Det skapende menneske”. Her snevres ikke inn skapende virksomhet til bare å gjelde det mange umiddelbart forbinder med kunst og kultur. Å ha skapende evner innvirker generelt på det å oppnå nye kreative løsninger på praktiske problemer, gjennom og gjennom å ta i bruk uprøvde grep og framgangsmåter. Skapende evner kommer faktisk også fram i noe så prosaisk som forbedring av maskiner, utvikling av redskaper og rutiner, evnen til dra nytte av resultater fra arbeid og forskning, i entreprenørskap i vid forstand og i noe så håndfast som konstruksjon av bygninger.

 

Jeg vil i denne sammenheng anbefale dere å ta en titt på den nyreviderte strategiplanen «Se mulighetene og gjør noe med dem! – strategi for entreprenørskap i utdanningen». Det er etter min oppfatning ingen tette skott mellom kunstnerisk virksomhet og entreprenøriell tenkning.

 

For meg er det naturlig å tenke at skapende evner, slik de kommer til uttrykk i presentasjonen av tradisjonelle kunstarter som skulptur, malerkunst, musikk, bevegelse og ord, ikke har en isolert effekt på barn og ungdoms opplevelse av kunst, men i allmennhet innvirker på hvordan de senere utfolder seg i samfunnet. Kunsten og kulturen plass i skolen er slik å forstå ikke «til pynt».

 

La meg sitere videre fra dette kapitlet:

”I møtet med skapende kunst kan en rykkes ut av vaneforestillinger, utfordres i anskuelser og få opplevelser som sporer til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatninger og brudd med gamle former.” Sitat slutt. Sitatet presiserer kunsten og kulturens sentrale rolle i samfunnet som katalysator.

 

Jeg er opptatt av at vi skal se utdanningssystemet vårt som en helhet, og derfor er kultur- og kunnskapsformidling en viktig del av dette. 

 

Kunnskapsløftet stiller store krav til kunnskaper og ferdigheter hos elevene. Samtidig stilles skolene friere enn før med hensyn til arbeidsmåter og metoder. Jeg tror det ligger store muligheter for økt læring ved å satse på mer varierte undervisningsformer, og at kunst og kultur kan spille en viktig rolle. I denne sammenhengen har Den Kulturelle Skolesekken bidratt til mange spennende og nyttige prosjekter.

 

Skolen har i dag flere fag som rommer kompetansemål innen kunst, kultur og estetikk. Men også i barnehagen er dette forankret. I den nye reviderte barnehageloven fremheves viktigheten av barnet som aktivt og handlende i sin egen læringsprosess.

 

Strategiplanen for kunst og kultur i opplæringen

Det var egentlig meningen å lansere strategiplanen for kunst og kultur i opplæringen under åpningen av senteret i dag. Det kommer ikke til å skje. At jeg har bestemt meg for «å ruge på den» litt til, skyldes at jeg underveis i prosessen fikk øynene opp for at den kunne bli et enda bedre verktøy for å styrke kunstens og kulturens plass i skolen, om jeg lot den gå gjennom enda en runde i systemet.

 

De av tilhørerne her i dag som lever av kunstnerisk virksomhet, vet mye om det ikke å slippe av gårde et «hjertebarn» før alt er som det skal være. Ofte har politikere dårlig tid eller må inngå kompromisser med andre. I denne saken er jeg så heldig at jeg kan koste på meg å vente litt til. Jeg tror det vil komme alle brukerne av planen til gode.  Strategiplanen vil bli lagt fram i løpet av våren. Det er likevel ikke det samme som at jeg ikke kan si noe om innholdet i planen her i dag.

 

Planen er inndelt i 3 hovedkapitler.

Kapitel 1 er en situasjonsbeskrivelse av situasjonen for opplæring i kunst og kultur.

I kapitel 2 beskrives de enkelte tiltakene som skal bidra til å møte de utfordringene som er beskrevet i kapitel 1.

Kapitel 3 inneholder en omtale av hovedaktørene i arbeidet for å styrke kunst og kultur i opplæringen.

 

Strategiplan for kunst og kultur i opplæringen skal bidra til å realisere de politiske målene fra flere dokumenter

-           Soria Moria-erklæringen

-           St. meld. nr 39 "Ei blot til lyst – Om kunst og kultur i tilknytingen til grunnskolen"

-           Og vår siste St. meld. "Og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring."

 

Det er høye ambisjoner i disse dokumentene – og de skal vi forsøke å innfri.     

 

En sentral aktør i gjennomføringen av strategiplanen vil bli Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Vi har satt av 3-4 millioner til oppfølging av de ulike tiltakene og 2 millioner til demonstrasjonskulturskoler.

 

Strategiplanens overordnede mål er å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage og grunnopplæring. Planen favner derfor både barnehage, grunnskole, kulturskole og videregående opplæring.  

 

Kulturformidling i opplæringen har både rent faglige siktemål og kulturpolitiske siktemål. Skoler og barnehager er fellesarenaer hvor alle kan få del i kulturopplevelser uavhengig av familiebakgrunn.

 

Selv om ikke strategien er ferdig, vil jeg likevel trekke fram noen av tiltakene i dag:

 

• Vi skal videreutvikle kulturskolen som lokalt ressurssenter – både for barnehage, grunnskole og videregående opplæring

 

I stortingsmeldingen "Ei blot til lyst" tas det til orde for at kommunen som eier av både kulturskolen og grunnskolen, har mulighet til å utvikle kulturskolen til ressurssenter for grunnskolen. Kulturskolen vil da endres fra i hovedsak å være et tilbud for relativt få elever, til også å kunne bli en kulturell drivkraft for alle grunnskolene i kommunen.

 

Det vil også være ønskelig at kulturskolen kan bistå barnehager og videregående skoler i deres arbeid med kunstfaglig opplæring. På denne måten veves kulturskolens virksomhet inn i opplæringen på måter som gjør at alle barn får tilgang på den kunstfaglige kompetansen som kulturskolen besitter.

 

Dette gir også retning for kulturskolens muligheter som aktiv aktør i utviklingen av Den kulturelle skolesekken på lokalt nivå, i samarbeid med det frivillige kulturlivet og organisasjoner som fremmer arbeid med kunst og kultur i opplæringen.

 

• Vi vil utnevne nye demonstrasjonskulturskoler

I perioden 2006-2008 er kulturskolene kommet inn under ordningen med demonstrasjonskulturskoler. Demonstrasjonskulturskolene skal være i kontinuerlig utvikling og kunne fremstå som gode eksempler for andre kulturskoler og sørge for erfaringsspredning til andre om lokalt utviklingsarbeid.

 

I 2006 ble kulturskolene i Trondheim og Larvik våre to første demonstrasjons- kulturskoler. De fikk 1 million hver for skoleåret 2006/2007 som de skal bruke til å videreutvikle sitt tilbud og sørge for erfaringsspredning til andre kulturskoler. Jeg ønsker denne våren å utnevne to nye demonstrasjonskulturskoler som også vil få 1 million hver. Kanskje er det noen av dere som er tilstede her i dag som blir utnevnt denne våren?

 

• Vi vil opprette en idébank som kan medvirke til å utvikle læreres og barnehagepersonells kunnskap og bevissthet om kunst og kultur som metode og som del av tverrfaglige emner

Idébanken vil stimulere til bruk av kunstfaglige aktiviteter i arbeidet med å realisere Kunnskapsløftets intensjon om å utvikle grunnleggende ferdigheter. Det er det nasjonale senteret for kunst og kultur i opplæringen som skal administrere idébanken, men jeg regner med mange kreative innspill fra dere!

 

• Vi skal ta initiativ til opprettelse av et nytt internasjonalt evalueringsprogram for kunst og kultur i barnehage og opplæring

På verdenskonferanse om kunstutdanning i Lisboa i mars 2006, var ett av hovedtemaene evaluering. I anbefalingene fra konferansen sto kartlegging og evaluering av kunstens og kulturens betydning i opplæring og utdanning sentralt.

 

Hvordan og i hvilken grad kvalitet og prestasjon på det kunstfaglige området innvirker på barns og elevers helhetlige læring og utvikling, er altså blitt et spørsmål flere enn vi er opptatt av. Vi vil derfor iverksette en internasjonalt evaluering der vi kan se hvordan dette blir fulgt opp i flere land.

 

De to siste tiltakene jeg vil røpe her i dag, gjelder begge midler vi har stilt til rådighet for et samarbeid mellom NRK og skole-Norge.

 

• Det første gjelder utvikling av nrk.no/skole

Det skal utvikles en løsning for pedagogisk tilrettelegging av lyd- og billedfiler fra NRKs arkiver. Løsningen har fått arbeidstittelen nrk.no/skole/ Løsningen skal bygges opp rundt læreplanens faginndeling – og vil kunne være et fantastisk verktøy for lærere og elever.

 

Det neste tiltaket er nært beslektet med dette:

 

• Tilrettelegging av klipp fra NRKs arkiver for skolebruk

NRK har landets største og mest interessante samlinger av lyd og bilde. Tenk på all den kulturhistorie og kulturformidling disse samlingene inneholder!

 

2/3 av radioarkivet er digitalisert i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, men bare ca 2% av fjernsynsarkivet er digitalisert. For at elevene skal kunne nyttiggjøre seg av denne ressursen, må klippene tilrettelegges for undervisningsformål. Innen 2009 skal etter planen 10.000 klipp være tilrettelagt for bruk i skolen.

 

Det var noen smakebiter fra strategiplanen. I tillegg må det påpekes at flere av tiltakene i strategiplanen er knyttet til videreutvikling av Den kulturelle skolesekken.

 

Evaluering av Den kulturelle skolesekken

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om Den kulturelle skulesekken ba Stortinget regjeringen om å foreta en evaluering av Den kulturelle skolesekken i løpet av våren 2006.

 

Dette har regjeringen fulgt opp. Kultur- og kirkedepartementet engasjerte NIFU STEP til å evaluere ordningen. Hensikten med evalueringen var å undersøke om ordningen fungerer ut fra målsetningene. Oppdraget til NIFU STEP omfattet både å avdekke eventuelle svakheter av innholdsmessig, organisatorisk, strukturell eller annen art, og å synliggjøre potensial for forbedringer.

 

NIFU STEP leverte sin evalueringsrapport i september 2006. Kultur- og kirkedepartementet sendte deretter rapporten på en bred høring for å få et bedre bilde av hvordan Den kulturelle skolesekken fungerer og hvordan ordningen best kan videreutvikles og styrkes. Høringsfristen gikk ut 1. februar.

 

Styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken, hvor de to statssekretærene i Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet sitter, vil nå oppsummere høringsuttalelsene, og deretter overlevere en rapport Stortinget med forslag til tiltak.

 

Det vi imidlertid allerede har bestemt, er at Den Kulturelle Skolesekken skal utvides til videregående skoler fra høsten 2007. Det er sendt ut brev til fylkeskommunene hvor de kan søke om pilotprosjekter. Søknadsfristen var for få dager siden, 15. februar. Vi har satt av 6 millioner utover de ordinære 161 millionene som allerede er avsatt til Den Kulturelle Skolesekken. Jeg regner med at det er flere søkere her i salen – og det burde være gode muligheter!

 

Senterets målgrupper og hovedoppgave

Så til den offisielle åpningen av nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

 

Som sikkert mange her kjenner til, har vi utarbeidet en skisse til mandat for det nye senteret. Den sier noe om hvilke høye ambisjoner vi har på vegne av senteret.

 

Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for kunst og kultur i opplæringen. Senteret må derfor favne vidt og bredt. Målgruppene for senteret er: barnehage, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, førskolelærere, lærere som underviser i kunst og kultur i grunnopplæringen og lærerutdanningen, skoleledere, studenter, forskere og læremiddelutviklere. «Smørbrødlisten» er lang, men den gjenspeiler også departementets ambisjoner på vegne av det nye senteret.

 

Hovedoppgaven for senteret er å bidra til kunstopplevelser og styrke kompetansen omkring kunst og kultur hos barn i barnehagen, elever, lærere og skoleledere. Det faglige arbeidet knyttet til senteret skal være basert på forsknings-, forsøks- og utviklingsprosjekter. En stor og viktig oppgave!

 

Senteret er organisert med hjemmel i lov om universiteter og høgskoler § 1-4, og er faglig underlagt departementets myndighet. Ansvaret for den faglige oppfølgingen av senteret er delegert til Utdanningsdirektoratet, som også har ansvar for godkjenning av årsplaner, budsjett og økonomi m.m., og årlige bevilgninger på 6 millioner.

 

Lokaliseringen av nasjonalt senter

Før jeg avslutter vil jeg si noen ord om hvorfor vi valgte nettopp Høgskolen i Bodø som vertskap for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

 

15. mai 2006 sendte vi ut invitasjon til samtlige universiteter og høyskoler om opprettelse av et nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Som dere kjenner til, var interessen veldig stor - hele 15 institusjoner søkte.

 

Vi var svært imponert over nivået på søknadene. Alle var gode. Intervjuene med samtlige høyskoler og universiteter i etterkant gjorde det ikke mindre vanskelig å velge ut én bestemt kandidat.

 

Følgende kriterier ble lagt til grunn for våre vurderinger:

• Faglig basis, inkludert bredde i grunnutdanninger innen kunstfag + mastergrader og forskning
• Tilknyting til praksisfeltet
• Kommunikativ kompetanse
• Samarbeid med andre virksomheter
• Virksomhetsplan og bruk av budsjett på 6 millioner.
• Den kulturelle skolesekken
• Søkernes egne tanker og ideer rundt det å drive et slikt senter

 

Med disse kriteriene forsøkte vi å ta hensyn til kunstfaglig og pedagogisk kompetanse og formidlingsevne, nærhet til praksisfeltet og ikke minst motivasjon for å drive senteret. Vi vektla også at  en i budsjettet ikke binder opp mer enn nødvendig til lønnsmidler, slik at senterets aktiviteter kunne prioriteres. Kreativitet i bruken av eksterne midler ble også ansett som et pluss.

 

Og nettopp med bakgrunn i disse kriteriene ble det Høgskolen i Bodø som valgt som vertskap for det nye senteret for kunst og kultur i skolen. Vi kom fram til at det i Bodø fantes:

 

• Bred og solid fagkompetanse i kunstfag
• God erfaring med samarbeid mellom høyskole, offentlige aktører, nærings- og kulturliv
• Stor støtte fra by og region for et forpliktende samarbeid
• En svært aktiv fylkeskommune når det gjelder utviklingen av kulturlivet, og som påtar seg ansvar for utvikling og drift av kunstproduserende enheter

 

Samlet sett ble dette avgjørende momenter for at vi nå er samlet her i Bodø i dag.

Før jeg avrunder vil jeg ta en liten «verbal avstikker»: Forfatteren og oversetteren André Bjerke var en ordkunstner av de sjeldne. Bjerkes riksmål står meg relativt fjernt, men alle behøver jo ikke å snakke og skrive trønderdialekt. - Heller ikke i byråkratene i Kunnskapsdepartementet er pålagt det.

 

Bjerkes dikt ”Kunstneren” (1950) hører absolutt hjemme ved en anledning som denne. I diktet gjør han seg en rekke tanker om «kunstens nytteverdi». Diktet er vel langt å framføre i sin helhet, men her noen velvalgte strofer:

 

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner,

er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

 

Hvis kunsten ble tatt fra et folk, ble dét som

å rane dets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.

 

Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre, en drift som vil skape et større av det som er mindre.

 

Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse, er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.

 

Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade,

 

og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge, og broer og byer og skib vil det ingengang bygge!

 

Driv kunstneren ut: all lek vil du derved

fordrive, og mister du evnen til lek, da mister du livet.

 

Mer nyttig enn all de dødsens fornuftige

”nytter” er formen som føler, er bildet som ser, er tonen som lytter…

 

De som skal arbeide ved senteret, står foran store utfordringer fremover i årene som kommer, men jeg er overbevist om at miljøet her i Bodø vil være seg tilliten verdig. Programmet for åpningen virker også spennende, og jeg gleder meg virkelig til å få del i dagens program. 

 

Vi som er her fra Kunnskapsdepartementet, vil som symbol på åpningen få lov til å overlevere dere en gave som minne om denne dagen. Vi har valgt en serigrafi av en lokal kunstner, Torgeir Schjølberg fra Bodø. Motivet er et "portrett" av gamle sjøbrygger i Nyksund i Vesterålen, i lav kveldssol. Jeg håper dette trykket kan være med på å gi dere inspirasjon til å gå løs på oppgaven.

 

Lykke til!