Tale på nasjonal konferanse om likestilling i barnehage og grunnopplæring

Det er flott å se at så mange har kunnet delta på denne konferansen. Jeg vil gjerne starte med å takke fylkesmannen i Hordaland som har gjort en stor jobb med dette arrangementet. Dere står foran to innholdsrike dager med et spennende program.

Det er kanskje ikke tilfeldig at likestillingskonferansen er lagt til Bergen. Bergen kommune mottok i 2007 Kunnskapsdepartementets likestillingspris for godt arbeid for å få flere menn i barnehagen. Bergen kommune var den kommunen som i perioden 2004-2007 hadde størst økning i andelen menn i barnehagen.

Bergen startet på 8 prosent menn i 2004 og økte til 15,4 prosent i 2006. I 2007 var det 465 menn i barnehagene i Bergen og det økte til 515 i 2008. Til tross for økningen er det nå i overkant av 12 prosent menn i barnehagene i Bergen, og nedgang i prosenten har sammenheng med den store utbyggingen av barnehager.

Bergen har også satt seg konkrete mål om at andelen menn i barnehagene skal økes. I økonomiplanen for kommunen for 2007-2010 er målet å øke andelen menn til 25 prosent. Dette er en veldig bra innsats. 

Tiltak for å rekruttere menn
Likestilling i barnehage og skole har ikke alltid vært et aktuelt tema. I lang tid ble barnehagen sett på som en arbeidsplass for kvinner. I budsjettet for 1983-1984 står det for eksempel at Barnehagene har stor betydning for lokal sysselsetting av både voksne og unge kvinner[1]. Først i 1988 bemerkes det at det er svært få menn sysselsatt i barnehagene[2]. I 1996 kan vi se at det begynte å skje noe for å få flere menn til barnehagen. En arbeidsgruppe nedsatt av Barne- og familiedepartementet foreslo en rekke tiltak for å øke andelen menn i barnehagene. Det ble et mål å øke andelen menn i barnehagene og departementets målsetting var 20 prosent menn innen 2000[3]. Siden den gang har det vært gjennomført mange tiltak for å rekruttere flere menn til barnehagen.  

Likeledes har departementet satset på økt rekruttering av menn til allmennlærerutdanningen. Blant annet arrangerte departementet i 2001 – 2002 en felleskampanje hvor målet var å øke rekrutteringen generelt – og menn til førskolelærer- og allmennlærerutdanningen spesielt. 

Likevel er ikke målet om 20 prosent menn nådd. Og vi kan lure på hvorfor.

En Representativ undersøkelse gjort av Infact på vegne av barnehagestiftelsen Kanvas i januar 2009[4] viser at holdninger til barnehagesektoren baserer seg på mange stereotype oppfatninger.   

·        62 % av befolkningen er enig i at det er fordi lønn og andre arbeidsbetingelser er for dårlige fordi det er et kvinneyrke

·        53 % av befolkningen er enig i at det er fordi de ansatte i barnehagene har for dårlige karrieremuligheter til at menn vil jobbe der

·        51 % av befolkningen er enig i at det er fordi lønn og andre arbeidsbetingelser er for dårlige fordi det har lav status å jobbe i barnehage

·        29 % av befolkningen er enig i at det er fordi menn er redd for å bli mistenkt for overgrep når de jobber med barn

·        29 % av befolkningen er enig i at det er fordi menn ikke vil jobbe steder hvor kvinner er i stort flertall 

Mange av ovennevnte svarene må nok sies å kunne være gjeldende for skolen også – særlig på de lavere årstrinn. Resultatene kan tyde på at arbeid i barnehagen oppfattes som et kvinneyrke som igjen gir få karrieremuligheter, lav status og dårlig lønn. Men det er likevel ikke sikkert. Andre yrker som for eksempel politi har også lav lønn, men har en stor mannsandel. Kanskje handler det om å skape et arbeidsmiljø der både kvinner og menn er likeverdige. Erfaring viser også at når man først har rekruttert menn til barnehagene, slik at også menn kan få et fellesskap, er det lettere å rekruttere flere. 

Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (kapittel 9 a i opplæringsloven). I forbindelse med loven som skal sikre elevers skolemiljø er det laget et opplysningshefte fra Utdanningsdirektoratet. ”Skolens psykososiale miljø” handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg mot hverandre på skolen. Alle som arbeider på skolen plikter å sørge for at elever ikke blir utsatt for krenkende handlinger.

Tross lovreguleringer vet vi at det forekommer at barn og unge utsettes for kjønnsrelatert mobbing og trakassering.[5] Kjønnsrelatert mobbing har alvorlige konsekvenser og skaper et dårlig læringsmiljø og dårlige livsbetingelser.

Mobbing/trakassering på grunn av kjønn og seksuell orientering vil bli et viktig tema i det nye ressursmateriellet om samliv og seksualitet som kommer til skolestart til høsten. 

Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring

Som dere kjenner til har vi utarbeidet en handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring. Det overordede målet er et likestilt samfunn der alle får utnyttet sine evner og interesser uavhengig av kjønn. Videre skal likeverd og likestilling mellom kjønn ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæring. Planen har tre hovedmål, som jeg skal gå nærmere inn på. Senere i dag vil dere få en presentasjon av planens innhold og tiltak.

Hovedmål 1: Læringsmiljøet i barnehage og grunnopplæring skal fremme likestilling mellom gutter og jenter

Det første hovedmålet i handlingsplanen er at læringsmiljøet i barnehage og grunnopplæring skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. I dette ligger det at likestilling skal integreres i rammeplanen, i læreplaner og i lovverket. Videre skal personalets kompetanse om likestilling økes, og dette skal vektlegges i lærerutdanningene. Her har myndighetene en viktig oppgave i å legge gode rammer, men arbeidet som skjer i barnehage og skole kan bidra til en god likestilt praksis. 

Jenter har tradisjonelt blitt sett på som flinkere enn gutter på områder som empati, følelser og å uttrykke seg. Guttene har blitt sett på som flinkere enn jentene i fysiske ferdigheter. Likestillingsarbeid har til dels vært forbundet med at gutter skal delta i aktiviteter som er typisk for jenter og omvendt.

Må det være slik?

I temaheftet om likestiling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen fremheves det at likestilling handler om relasjoner og om å legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Dette er viktig. Likestilling handler om mer enn at gutter og jenter skal utfordres på nye områder. Det handler om å endre tradisjoner og holdninger knyttet til kjønn. 

Solveig Østrem har uttalt at ”Det er oppsiktsvekkende at likestilling i barnehagen bare handler om hvor mange menn som jobber der, og ikke om holdninger til barna”. Jeg er helt enig i dette poenget. Det handler ikke bare om å få flest mulig menn i barnehagen. Det handler om å skape et læringsmiljø hvor gutter og jenter opplever at de har de samme mulighetene, og hvor de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene ikke reproduseres. Og dette arbeidet må startes i barnehagen og videreføres i opplæringen.

Hovedmål 2: Bedre kjønnsbalanse i valg av utdanning og yrker med spesielt fokus på fag og yrkesopplæring og rekruttering av jenter til realfag

Det andre hovedmålet i handlingsplanen er bedret kjønnsbalanse i valg av utdanning og yrker med spesielt fokus på fag og yrkesopplæringen og rekruttering av jenter til realfag.

Gutter og jenter velger fortsatt tradisjonelt når de skal velge utdanningsprogram i videregående opplæring og senere i høyere utdanning. Tall fra 2007 over antall søkere til Vg 1 viste for eksempel at det er over 88 % jenter som er søkere til helse- og sosialfag. På bygg/anleggsteknikk var over 95 % av søkerne gutter.

En konsekvens av disse tradisjonelle utdanningsvalgene er at det norske arbeidslivet fortsatt er svært kjønnsdelt. Det kreves mot å velge utradisjonelt, å tørre å skille seg ut. Noen yrker sees på som maskuline eller feminine, og dette kan også overføres til eleven i utdannings- og yrkesrådgivningen.

En egen rapport som kartlegger utdannings- og yrkesrådgivernes holdninger til kjønnsroller og utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg skal leveres i desember 2009. Evalueringen av kartleggingen vil bli fulgt opp med veiledningsmateriell om kjønnsbevisste utdanningsvalg, rettet mot grunnopplæringen.

Hovedmål 3: Kjønnsbalansen blant ansatte i barnehagen og grunnopplæring skal bedres

Det tredje hovedmålet i handlingsplanen er at kjønnsbalansen blant ansatte i barnehagen og grunnopplæring skal bedres. Vi har i lang tid hatt et mål om 20 prosent menn i barnehagen. Det krever tid og tålmodighet å nå dette og derfor opprettholder Regjeringen sitt ambisiøse mål.

Det har tatt tid å få de første mennene til å begynne å jobbe og bli i barnehagene. En ting er å rekruttere til barnehagen men en annen viktig sak er å beholde menn i barnehagen. Men vi er på rett vei! Godt over 800 barnehager har nådd målet om 20 prosent menn i barnehagene. Men fortsatt er det mange barnehager som ikke har nådd målet.

Fra 2003 til 2007 har menn som andel økt fra 8 til i underkant av 10 prosent. I dag jobber ca. 7000 menn i barnehagen. Med tanke på at arbeidet med å rekruttere menn til barnehagen først begynte på slutten av 90-tallet er dette ganske bra! Mannlige rollemodeller og studier tilrettelagt for menn har vist seg å være effektive når det gjelder rekruttering av menn til førskolelærerstudiet. Opptaket av menn til førskolelærerutdanninga har vært stabil de siste årene, men andelen menn som fullfører førskolelærerutdanningen har økt. OECD pekte i rapporten Starting Strong II på at Norge er ett av få land som tar utfordringen med å rekruttere også menn til barnehagene på alvor.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at også skolen har utfordringer med å rekruttere menn til arbeid. Kun 30 prosent av lærerne i grunnskolen er menn. 

I videregående opplæring er kjønnsbalansen jevnere med 53 prosent mannlige lærere. Andelen uteksaminerte menn fra allmennlærerutdanningen har holdt seg relativt stabil de siste årene – og andelen menn utgjør i overkant av 25 prosent. Dette innebærer at vi, i likhet med førskolelærerutdanningen, også har store utfordringer med rekruttering av menn til allmennlærerutdanningen. 

Regjeringen legger i St. mld. nr. 31 ” (2007-2008) ”Kvalitet i skolen og i St. mld. nr 11 (2008-2009)   ”Læreren - rollen og utdanningen” grunnlaget for en omfattende satsing på lærerutdanningen, og en styrket lærerutdanning og lærerprofesjon. Gjennom en rekke tiltak og betydelig økonomisk satsing, og på grunnlag av det allerede gjennomførte arbeidet i Kunnskapsløftet, er grunnen nå lagt for en slagkraftig satsing på læreren. Gjennom det femårige arbeidet med ”GNIST- partnerskap for en helhetlig lærersatsing” vil departementet og samarbeidspartnerne ytterligere målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket.  I arbeidet med GNIST, som ble lansert i midten av mars, vil det bli rettet et spesielt fokus mot rekruttering av menn til utdanningen og læreryrket.

Det er viktig å huske på at menn er en like sammensatt gruppe som kvinner. Det er viktig at barn og elever får møte ulike typer menn, på samme måte som de møter ulike typer kvinner.

Dette hovedmålet må ses i sammenheng med det første hovedmålet i handlingsplanen. Det oppnås ikke likestilling i barnehage og grunnopplæringen kun ved å rekruttere menn. Det er også nødvendig med holdningsskapende arbeid i personalgruppen. 

Kåring av likestillingspris til barnehage

Det viktigste arbeidet skjer lokalt i den enkelte barnehage, skole, kommune og fylke. Både barnehager, skoler, høgskoler, private eiere, fylkesmenn og kommuner har gjort et viktig arbeid, men det gjenstår ennå mye. 

Ett av tiltakene i handlingsplanen er å dele ut en likestillingspris til en barnehage som har satset på arbeidet med å øke andelen menn i barnehagen. Jeg har den glede av å få avrunde mitt innlegg med å dele ut denne prisen.

Likestillingsprisen for 2008 går til Dampsentralen barnehage. Dette er en kommunal barnehage i Drammen kommune. Jeg vil gjerne be en representant for barnehagen å komme frem til overrekkelsen av prisen.

 Dampsentralen barnehage

·        Har nådd målet om 20 prosent menn blant de ansatte.

·        Har siden oppstart hatt en klar målsetning om å ha god kjønnsbalanse.

·        Har jobbet målrettet og hatt tiltak knyttet til å rekruttere og beholde menn.

·        Har deltatt aktivt i MiB-nettverk for å bidra i kommunens langsiktige arbeid.

·        Har fokus på likestilling og kjønn i barnehagen.

 Prisen er ett bilde av Yngve Reidar Vold med tittel Motvind og 10 000 kroner