Hvorfor trenger vi mer heltid i kommune-Norge?

 

Jensen understreket at jo bedre mulighet for faglig utvikling, desto bedre kvalitet får vi. Mer heltid gir større faglighet, og gir ansatte mulighet til å styrke sin faglighet sammen med stabile kolleger over tid.

Heltid gir de ansatte en lønn å leve av, og forutsigbarhet i hverdagen, blant annet for å kunne planlegge familielivet.  Det å være standby på innkallingsvakt går kanskje greit i en periode i livet, men er mer utfordrende når man lever i en familie med barn og ektefelle.

Jensen viste til at vi vet at mye av årsaken til uønsket deltid ligger i det faktum at en del også ønsker deltid. Det er viktig at politisk ledelse også husker på at ansatte i perioder av livet kan trenge den fleksibilitet som ligger i ønsket deltid. Dette er også en rettighet som fagbevegelsen har kjempet for.

Det er viktig å avveie behovet for deltid mot ønsket om heltid. Målet er likevel å tilrettelegge for at flest mulig kan jobbe mest mulig, slik at vi kan få glede av deres arbeidskraft og kunne gi gode tjenester

Statssekretæren viste til at Drammen er en foregangskommune på feltet, men at også andre kommuner har oppnådd gode resultater. Kommunene greier å lage strukturer som både gir lederne bedre tid til faglig ledelse og reduserer tidsbruken til å administrere vikarbruk.

Regjeringen har et viktig prosjekt som handler om å forenkle og forbedre offentlig sektor. Ett av tiltakene der å frigjøre mer tid til kjerneoppgavene.  Ledere, særlig i helse- og omsorgssektoren har viktigere oppgaver enn å skaffe vikarer og sy sammen turnusplaner.

Bemanningskonsulentene i Drammen kommune ble trukket fram som et godt eksempel i denne sammenhengen. At man har klart å redusere administrasjonstiden fra mellom 30-50 prosent og ned til 10 prosent, har stor betydning for lederne.

Hva skal til for å lykkes?
Jensen viste til at vi nå er halvveis i Saman om programmet. Nå jobber fagressursene med å dykke ned i ulike kommuner for å høste erfaringer og vise resultater som andre kan lære av.

En av erfaringene er at samarbeidet mellom tillitsvalgte/ansatte, politikerne og lederne i kommunene er en nøkkel til å lykkes. Statssekretæren understreket at det er denne regjeringens generelle holdning at de tror på trepartssamarbeidet, og ønsker å videreutvikle trepartssamarbeidet. 

Holm Jensen uttrykte at vi får best resultater og bedre offentlige tjenester hvis vi samarbeider.  Så betyr ikke det at vi er enig om alt, men at vi i utgangspunktet ønsker å finne løsninger i fellesskap. 

Statssekretær Jensen stilte spørsmålet: Hva er det som gir resultater på heltidskultur i forhold til det vi har erfaring med så langt i programmet? Erfaringen har vist at det er de kommunene som bruker tid på å definere hva som er hensikten med prosjektet, som får resultater. For å lykkes må hensikten og formålet ikke bare være forankret hos ledelsen, men også hos de ansatte gjennom aktiv medvirkning helt fra starten. Ansattes erfaring, kunnskap og innsikt i tjenestene er viktige bidrag i utviklingsarbeid.

Statssekretæren trakk fram Songdalen kommune, som har forbedret gjennomsnittlig stillingsstørrelse med 10 prosentpoeng gjennom god kartlegging og tid på å forankre og ha gode tiltak.  Hun viste også til erfaringene fra Sørlandet Sykehus, hvor ansatte jobber på tvers av avdelinger og enheter noe de mener har styrket fagkompetansen og brukerforståelsen.

Alternative arbeidstidsordninger en noe av nøkkelen til å få til flere heltidsstillinger, noe vi blant har erfaringer med fra Bergen. De ansatte oppgir at de er fornøyd, og resultatene for beboerne er gode.  Statssekretæren uttrykte at hun er positiv til at fagforeningene vil samarbeide og er fleksible i forhold til å imøtekomme lokale behov. 

Jensen uttrykte håp om at man i framtiden også kan ha et konstruktivt samarbeid. Fleksibilitet må til for å finne bedre løsninger, og hun understreket at dette var ment som en vennlig og hyggelig oppfordring til tillitsvalgte om å fortsette det gode samarbeidet.