Formålet med verkstedet var å definere brukerne i arbeidet med heltidskultur, og finne måter som skaffer større innsikt om behovet. Mange kommuner har foretatt kartlegging av ufrivillig deltid for å skaffe innsikt om behovet. Men gir dette et godt nok grunnlag for å endre arbeidstidsordninger? Må vi også ta i bruk andre metoder for å lykkes i arbeidet med å skape motivasjon for endring?

 

Se filmen Heltid på brukernes premisser, som Empo TV har laget for temaverkstedet.

 

Viktigste læring fra verksted: Behov handler om innsikt i brukernes liv, forstå holdninger og opplevelse av dagens tjenester, og hva som skal til for å innføre noe nytt. Brukerne er både tjenestemottakere og tjenesteytere. Når nye arbeidstidsordninger skal organiseres viktig at det er et organisatorisk fundament for endring. Det eksisterer et mangfold av metoder for å skaffe innsikt. Hvilke metode som egner seg defineres ut i fra utfordringer tjenesteytere og tjenestemottakere definerer. Viktige stikkord for brukere: Forutsigbarhet og kontinuitet

 

- Hvordan definere konkrete utfordringer og utvikle en metode for å skaffe innsikt?

Prosjektleder Astri Sjåvik, Kristiansund kommune.

Kristiansund kommune arbeider med temaene kompetanseutvikling og heltidskultur i programmet, og deltar i innovasjonsnettverket.

Et innsatsområde i prosjektet er Frei sykehjem. Prosjektet startet med en stor temadag, der ansatte og pårørende-representanter var invitert. Formålet med dagen var å definere utfordringer som det skal arbeides med i prosjektet.

Både pårørende og ansatte viste til tid som en utfordring. De ansatte opplevde at de hadde det travelt, og pårørende opplevde det som forstyrrende at det var mye løping i gangene. Det ble besluttet å foreta en tidskartlegging for å finne ut hvordan tiden ble benyttet av den enkelte faggruppe. Det ble også besluttet at det skulle arbeides med organisering, kompetanse og heltid.

Selve kartleggingsskjemaet til tidsregistreringen ble utviklet i samarbeid med de ansatte. Kartleggingen ble gjennomført over to uker. Det var stort engasjement rundt kartleggingen.

Etter at prosjektleder hadde foretatt en enkel analyse av resultatene, ble det invitert til ny temadag. Denne hadde stort besøk av pårørende. Fremmøte blant ansatte var noe mindre, noe som antakelig kan tilskrives stort omfang av deltidsansatte.

Resultatene viste at sammenhengen mellom arbeidsoppgavene og fagbakgrunn ikke var så stor som ønskelig. Pårørende fremhevet viktigheten av å ”se” pasienten og pårørende. Stoppe opp og være til stede, og gjøre pasientene trygge. Det virker betryggende på pårørende, og at det er kjente ansikter som kjenner pasientens historier. Ansatte vektla behovet for at arbeidsoppgavene i større grad skulle gjenspeile formell kompetanse.

På bakgrunn av resultatene er det utviklet en handlingsplan med langsiktige og kortsiktige tiltak.

På kort sikt:

• Faste team
• Primærkontakt
• Økt opp med 40% avdelings-sykepleierressurs. Tatt fra pleien.
• Stillingsinstruks
• Forbedre logistikken/ plassere ansvar
• Holdninger

På lengre sikt:

• Øke tilstedeværelsen på stua – økt grunnbemanning
• Tid til å utvikle gode system – økt grunnbemanning
• Større stillinger, alternativ turnus
• OU-prosess
• Velferdsteknologi

Lenke til Kristiansunds presentasjon (PDF).

 

Tjenestedesign i praksis

EGGs Design.

Sigrun og Henning fra EGGs design holdt workshop i tjenestedesign. I fellesskap fikk deltagerne utvikle ideer til hvordan man kan etablere et godt fundament for å endre arbeidstidsordninger.

I metoden de benytter starter man med å kartlegge tjenestene i kommunen, og hvem som er aktører og eiere. Deretter defineres en metode for å gå tettere inn på aktører/eiere (brukere/pårørende/ansatte). Gjennom denne metoden blir det stilt mer grunnleggende spørsmål enn dersom man kun går inn i en enhet med det formål å endre arbeidstids-ordningen. Eksempelvis vil det være lettere å oppdage sammenhenger eller eventuelt manglende sammenheng mellom tjenester.

Det finnes et mangfold av metoder for å gå tettere inn på aktører/eiere. Noen metoder har en ”breddetilnærming”, mens andre fokuserer på ”dybde”, og bruker mer tid på noen få brukere. Eggs anbefalte at man velger informanter (2-4) som representanter for ytterpunktene. 

De ulike metodene tilpasses også hvor i prosessen man befinner seg:  

Eksempel: Hente inn: Intervjuer med brukere/pårørende/ansatte til observasjoner av ”brukerreisen”. Systematisere: Oppsummere intervjuer/undersøkelser, sette opp idékasser til å etablere grupper som systematiserer og tematiserer. Benytte: LØFT metoder, ”Fail fast”, LEAN.

 

Lenke til oppsummering fra EGGs design (PDF).