Historisk arkiv

Verksted 2: Økonomiske gevinster og kostnader ved heltid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Agenda Kaupang har i samarbeid med Drammen og Spydeberg kommune utviklet et Excel-verktøy for beregning av gevinster og kostnader ved heltid.

Deltagere på temaverksted i heltidskultur i Drammen 8.5.14.
Deltagere på temaverksted i dyp konsentrasjon (Foto: Camilla Bendixen, Fagforbundet).

 

Agenda Kaupang har i samarbeid med Drammen og Spydeberg kommune utviklet et Excel-verktøy for beregning av gevinster og kostnader ved heltid. Foruten Drammen og Spydeberg har også modellen blitt testet i Hamar og Time kommune.

 

Modellen tar utgangspunkt i fjorårets regnskap, og viser konsekvensen ved endringer i arbeidstidsordning. I modellen er det mulig å teste ulike alternativer for å få synliggjort hvilket handlingsrom den enkelte enhet har, og forventet effekt av endringer. Dette gir nyttige refleksjoner, og et bedre beslutningsgrunnlag for innføring av nye turnusordninger.

Noen av kommunene som har testet modellen har fått en aha-opplevelse når de sammenligner planlagt bemanning opp mot faktisk bemanning, fordi tallene viser at overtiden var mye høyere enn det som opprinnelig var satt opp i turnus. I slike tilfeller vil det svare seg å øke den faste bemanningen, noe som igjen kan åpne for økning av stillingsstørrelse.

Faktorer som ligger inne i modellen:

  • Direkte økonomiske konsekvenser (lønnsutgifter)
  • Indirekte økonomiske gevinster (Tiden ledere, sekretærer og medarbeidere bruker på å fylle opp turnus og følge opp ansatte)
  • Konsekvenser for medarbeidere (antall ansatte, stillingsandel, fordeling på stillingsandeler, andelen faglærte, sykefravær, innleie vikarer og overtid)
  • Konsekvenser for brukerne (Her benyttes variablene for medarbeidere som kvalitetsindikator)

På temaverkstedet fikk noen av kommunene testet regnemodellen. Dette genererte mange nyttige innspill og positive tilbakemeldinger.

- Modellen kan brukes for å belyse andre forhold enn bare heltid/deltidsproblematikken. Den vil for eksempel være svært nyttig for å få i gang en dialog mellom dem som til daglig arbeider med turnus, og dem som sitter med mer overordnet budsjettarbeid i kommunen. I mange kommuner opererer disse helt uavhengig av hverandre. Klarer man å synliggjøre potensialet som ligger i verktøyet, tror jeg det vil kunne bli et godt redskap for å løfte turnusplanleggingen inn i årsplanlegging og mer varierte turnuser, var tilbakemeldingen fra en entusiastisk deltager.

Modellen vil bli lansert i løpet av juni. Det skal utvikles en veileder for kommuner som ønsker å ta denne i bruk. Lenke til presentasjon av modellen (PDF).