20.12.2005
Fra fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag

Miljøverdiene i kulturlandskapet skal fram i lyset
Landbruket har en viktig oppgave som leverandør av fellesgoder til samfunnet, og natur- og kulturressursene i landskapet skal nå i større omfang tas i bruk for å utvikle lokalsamfunn og næringsvirksomhet. Skjøtsel av miljøverdier i kulturlandskapet og tilrettelegging for opplevelser stimuleres gjennom ulike former for miljøtilskudd. I Nord-Trøndelag disponeres i inneværende år gjennom SMIL-ordninga og Regionalt miljøprogram 35 millioner kroner til slike formål og til tiltak for å redusere forurensing. Dette er en direkte honorering av bønder og grunneiere som gjør en ekstra innsats for å ta vare på og synliggjøre miljøverdier på gården. Det dreier seg om kulturminner, biologisk mangfold og estetiske kvaliteter som er resultat av busetting og landbruk gjennom lang tid. Så langt har vi i for liten grad tatt dette i bruk som grunnlag for lokal identitet, verdiskaping og næringsutvikling, men gjennom målretta innsats ønsker vi å rette på det.

Bautastein på Skeifeltet i Steinkjer kommune. I bakgrunnen en tilgrodd gravhaug. Dette er fylkets største gravfelt med over 100 gravminner fra jernalder. Skjøtselstiltak er under planlegging.
Foto: Erik Stenvik

Kulturminner og biologisk mangfold
Nord-Trøndelag har et livskraftig landbruk med ei historie som går flere tusen år tilbake i tida. Dette gjør at vi i dag er omgitt av et levende kulturlandskap med en stor rikdom av kulturminner og biologisk mangfold. Gjennom miljøplanarbeidet er grunneierne i større grad blitt klar over de verdiene som allerede er registrert, og samtidig viser det seg at disse registreringene er mangelfulle, både når det gjelder freda kulturminner og biologisk mangfold av stor verdi. Det vil derfor være behov for supplerende registreringer framover.

En av de store gravhaugene i Hallemsmarka i nærheten av Stiklestad i Verdal kommune. Her er det gjennomført skilting, men skogen er i ferd med å ta overhånd og skjøtsel bør iverksettes.
Foto: Erik Stenvik

Både Innherred og Namdalen har freda kulturminner som ruver, ikke bare i norsk, men også nordisk sammenheng. Sjøl om disse er godt kjent blant arkeologer og spesielt interesserte, er mange av dem lite kjent og vanskelig tilgjengelig for allmennheten, og behovet for skjøtsel er stort. På tilsvarende vis er mange av lokalitetene der det er registrert biologisk mangfold av stor verdi lite kjent, og flere av dem er trua av forringelse på grunn av at manglende skjøtsel fører til gjengroing. Fylkesmannens landbruksavdeling har derfor initiert tre områdeprosjekter som har som hensikt nettopp å synliggjøre miljøverdiene i kulturlandskapet som grunnlag for trivsel, verdiskaping og næringsutvikling. Et viktig formål for disse prosjektene er å informere grunneierne om freda kulturminner og andre miljøverdier de rår over på sine eiendommer, opplyse om aktuelle tiltak og tilskuddsordninger, og inspirere til innsats.

Ugjødsla slåtteng i Storlia i Leksvik kommune. Slåtten gjennomføres etter blomstring. Ei registrering sist sommer konkluderer med at dette er et kulturlandskap med biologisk mangfold av nasjonal verdi.
Foto: Leksvik kommune

Bevaring og synliggjøring
For at vi skal lykkes med de oppgavene vi står overfor, er det viktig at alle gode krefter drar sammen. Første ledd er grunneieren, men han må ha hjelp av arkeologiske og landbruksfaglige miljøer og forvaltning på ulike nivå i godt innbyrdes samarbeid. Gjennom et nytt prosjekt med tittelen ”Fram i lyset – bevaring og synliggjøring av miljøverdiene i kulturlandskapet” ønsker Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune i fellesskap å bidra i denne prosessen. Prosjektet, som er under planlegging, skal støtte opp om og koordinere den innsatsen som allerede pågår mange steder i fylket, bistå i samband med planlegging og gjennomføring av aktuelle tiltak, og bidra til målretta bruk av tilgjengelige ressurser og virkemidler innen landbruk og kulturminneforvaltning. Resultatet skal være ei synliggjøring av miljøverdiene i kulturlandskapet i et større omfang. Dette skal bidra til verdiskaping i form av skjøtselsinnsats, opplevelser, trivsel, kunnskap og ny næringsvirksomhet.

Storlia i Leksvik kommune er et brattlendt bruk der drifta er basert på geit og sau. Utstrakt beiting og tradisjonell høsting av ugjødsla slåtteng inngår i driftsopplegget.
Foto: Erik Stenvik

Dels kan det forventes at grunneierne vil utvikle tilleggsnæringer basert på miljøverdier på egen gård, men det viktigste vil være summen av opplevelsesmuligheter som gjøres tilgjengelig gjennom koordinert innsats. Dette vil komme både det enkelte lokalsamfunn og hele fylket til gode når opplevelser i kulturlandskapet kobles med lokal mat, kulturtilbud og utmarksaktiviteter. Det skal bidra til å gjøre Nord-Trøndelag til et mer attraktivt bosted og reisemål, og føre til ringvirkninger som vil bidra vesentlig til å opprettholde bosetting og sysselsetting i bygdene våre.