Landbruk: Norsk landbruk og klimautfordringene

Landbruk: - Vi må produsere mer og slippe ut mindre. Vi må redusere utslipp i alle ledd der det er mulig, og ikke minst må vi redusere mengden matavfall, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. - Klimagassutslipp er en stor utfordring for jordbruket, men jordbruket kan også være en viktig del av løsningen, sier Brekk.

I dag holder han åpningsforedrag på Bioforsk-konferansen 2009 i Sandefjord. Landbrukets klimautfordringer er hovedpunkt på årets konferanse, som samler 500 av landets fremste eksperter innen planteproduksjon og miljøspørsmål knyttet til landbruk og matproduksjon. Les hele åpningsforedraget til landbruks- og matministeren Tre hovedområder I forhold til nasjonal matforsyning og i forhold til å bidra til global, levedyktig matvaresikkerhet framover, trekker landbruks- og matministeren fram tre hovedområder:  Vi må opprettholde og styrke norsk produksjon.  Vi må ha respekt for sårbarheten til ressursene.  Landbruk må bli en viktigere del av utviklingspolitikken, herunder også i bistandsarbeidet overfor u-land.

Landbruk: Lars Peder Brekk. Foto: Torbjørn Tandberg

En million flere nordmenn
- Verdens befolkning vokser raskt. Innen 2050 kan vi være ni milliarder. Da må den globale matproduksjonen fordobles.  Allerede i 2030 kan vi være en million flere nordmenn, påpeker Lars Peder Brekk. - Forutsatt samme gjennomsnittsforbruk som i dag, krever dette 20 prosent mer mat. Usikkerheten knyttet til klimaendringer og matvarekriser skal ikke besvares med nedlegging av jordbruksarealer og forvitring av kunnskapen om hvordan vi dyrker jorda, poengterer han.

Store deler av verdens land mangler vann. Norge er et av få land med rikelig med vann av god kvalitet. - Vi bør derfor utnytte de naturlige forutsetningene for grasproduksjon til beite og fôr her hvor vi har nok vann, og ikke la andre land, hvor vann blir en økende minimumsfaktor, produsere kjøttet for oss, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. 

Klimatiltak
Brekk peker på karbon i jord som et hovedområde i forhold til klimatiltak i jordbruket. - Jordbruksproduksjonen er i utgangspunktet en del av karbonkretsløpet, hvor det tas opp like mye karbon i planter gjennom fotosyntesen, som det slippes ut når vi fortærer maten. Dette er vurdert som et nullsumspill av FNs klimapanel, sier han. - FNs klimapanel sier videre at nærmere 90 prosent av potensialet for klimatiltak i jordbruket er knyttet til å redusere tap av karbon fra jord og øke bindingen av karbon i jord. Dette er et felt der vi trenger mer undersøkelser og data, som grunnlag for å sette inn de tiltakene som gjør at mengden karbon øker og ikke minsker, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Landbruk viktigere i utviklingspolitikken
- Landbruk må bli en viktigere del av utviklingspolitikken, herunder også i bistandsarbeidet overfor u-land, sier Brekk. - Verdensbanken har estimert at økonomisk vekst i landbrukssektoren eliminerer dobbelt så mye fattigdom som vekst i andre sektorer. Kun fire prosent av den norske bistanden til utviklingsland går til landbruksaktivitet, samtidig som halvparten av befolkningen i disse landene bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruket. Regjeringen ønsker derfor å styrke landbrukets plass i bistandsarbeidet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Landbruk: - Vi må produsere mer og slippe ut mindre. Vi må redusere utslipp i alle ledd der det er mulig, og ikke minst må vi redusere mengden matavfall, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.