Christopher Hammer og poteten - 240 år etter

Christopher Hammer og poteten - 240 år etter

av Per Harald Grue

Christopher Hammer er for alle norske akevittelskere først og fremst kjent som de norske akevittenes far. Mindre kjent er det at han i 1766 skrev en bok om poteten, dens dyrking og bruk. Det er ei lita bok på 61 sider som danner basis for et historisk tilbakeblikk og noen refleksjoner.

Afhandling om potatos
Hammer bok har en bombastisk tittel ”Afhandling om potatos. Med en del tanker i landhusholdningen. Meddelt af Christopher Hammer”. Han presenterer seg selvsagt som ”Kongel. Majestets Cansellie-Råd og General-Conducteur over Agershus Stift i Norge. Boka er trolig skrevet med basis i nødsåret 1765 med den dyrtid som fulgte etterpå. Formålet har sikkert vært å propagandere for en ny vekst i Norge. Her var det både snakk om å opplyse allmuen og de kondisjonerte kretser. Dette er trolig årsaken til at boka ble oversatt til fransk og trykt København i 1768 og 1770. Et mer imponerende språk enn dansk måtte tydeligvis tas i bruk for å påvirke meningsdannerne i Norge på denne tid. Den norske utgaven er trykt opp igjen i faksimile i 1995 av Steinhusets venner og Hadeland museum. Denne siste utgaven har forord av universitetsbibliotekar Harald Nissen i Trondheim og etterord av Gunnar Weiseth på Norges Landbrukshøgskole.

Både poteter og jordskokk
I boka omtaler Hammer både poteter og jordskokk. Begge vekster var kommet til Norge og Europa noen tiår tidligere. Poteten har i boka navn som potatos, tartuflen og jordpærer. Potetnavnet har ennå ikke kommet i bruk. Jordskokken kaller Hammer for jordæbler.

Poteten i kostholdet
Poteten var tydeligvis vanskelig å få introdusert i kostholdet. Mange var opptatt av at poteten var giftig. Den hører botanisk til søtvierfamilien der mange av slektningene til poteten er giftige. Hammer bruker derfor mye tid i boka for å argumentere for at den nye veksten ikke er giftig. Videre har poteten tydeligvis ikke blitt særlig populær hos arbeidsfolkene verken på Melbostad eller ellers. Hammer stiller derfor spørsmålet ”når arbeidsfolkene ikke vil spise den, hva skal de da brukes til”. Av Hammers omtale går det fram at kokte poteter ikke var populære. Han sier at de både lukter og smaker motbydelig. Noen tiår seinere kom jo poteten inn i det daglige kostholdet, og kokte poteter ble det som satte sitt preg på det norske kostholdet både til hverdag og fest. Men manglende aksept var årsaken til at Hammer anbefalte andre bruksmåter.

Hammer anbefaler først og fremst å bruke poteten til potetmjøl som blandes med like deler annet mjøl i flatbrød. På den måten kunne mjølet av korn bli drøyere og en produserte et produkt med lang lagringstid. Hammer propaganderer også med at slikt flatbrød gir kvite og vakre tenner. Han anbefaler også å bruke poteter i supper og få mjølet av korn til å vare lenger. Til sist anbefaler han å lage surdeig med en blanding av to deler rugmjøl og en del kokte poteter. Han lar det skinne igjennom at denne bruk av poteter kan redusere husbondens utgifter til mat for gårdsfolkene. Som en kuriositet nevner Hammer at poteter kan tørkes, brennes og males og brukes til kaffeerstatning.

Potet til brennevin i en bisetning
Noen få tiår seinere ble potet den viktigste råvare i Norden for produksjon av brennevin. Dette bruksområde blir knapt nok nevnt i Hammers bok. I en bisetning sies det likevel at ”når de blandes med malt kan deraf brændes brændevin”. Han nevner heller ikke Eva Ekeblads metode for å bruke poteter til brennevinsproduksjon. Denne metoden ble jo forbudt i Norge, noe som kan tenkes å være forklaringen på Hammers manglende oppmerksomhet for kvinnelig svensk innovasjon.

Produksjon av poteter
Produksjon og dyrking av poteter er viet stor plass i boka. Beskrivelsene er her så detaljerte at det vitner om at Chr. Hammer dyrket poteter på gården sin, Melbostad på Gran. Han slår fast at potetene gir stor avling, og der en kan få 50 ganger settepotetmengden i avling (50 fold).  Som en del av den tids sparsomhet anbefaler han at settepotetene deles opp i 4-6 biter, med minst et ”øye” pr del for å sette skudd og vokse. Bare de minste potetene anbefaler han å sette hele. Han anbefaler videre en avstand mellom plantene på 45-60 cm, noe som er vesentlig mer enn det som brukes i dag. Settemønstret er basert på det han kaller en femtalls-rad. Her blir det lik avstand til nærmeste potet i alle retninger. Videre anbefaler han at potetene settes på en plantedybde på 2 ½-3 tommer.

Chr. Hammer understreker at potet kan dyrkes på de aller fleste typer jord. Han anbefaler god bearbeiding av jorda og at settingen skjer når jorda er temperert og tørr. Han mener likevel at ”sort sandig jord der ej er for fed, er den bæste og sikkerste”.  Når potetriset er minst 15 cm høyt anbefaler Hammer at potetene hyppes med spade eller grev opp omtrent slik en hypper kvitkål. Ellers trenger ikke potetene særlig tilsyn før de tas opp om høsten. Han understreker spesielt at potetene må tas opp før frosten kommer. Det anbefales at potetene tørker åtte dager etter opptaking, Deretter kan de lagres godt i et frostfritt rom.

Potet i Hammers kjøkken
Chr. Hammers Norsk kogebog ble publisert 25 år seinere, i 1793. Her er det med en del oppskrifter med bruk av potet, men hovedmønstret er det samme. Under overskriften ”Kartufler” har han tretten oppskrifter. Av disse kan nevnes stuede poteter i fløte, mel og smør med muskat og litt salt. Videre stuete poteter med kokte selleribiter. Dessertpoteter i panne og med ferskt smør nevnes spesielt. Her brukes enten små poteter eller kokte poteter som moses, bindes med egg og mel, formes som fiskekaker og stekes med smør og sukker.  Han har med kokte poteter med rørt smør, litt eddik og sukker. Han har med flere oppskrifter på potetsuppe, en med kirsebær og ripssaft. v finere retter har han oppskrift på potet-terte med kokte, revne poteter, sukker og egg slik at deigen holder sammen og hever seg.

Om Christopher Hammer
Christopher Hammer ble født 1720, døde 1804 på Gran, Hadeland. Han var sønn av Anders Christophersen Hammer, prest på Gran og Birgitte født Coldevin. Utdannet fra Universitetet i København i 1848 og som jurist fra Sorø akademi i 1748. Han ble i 1750 ansatt som karttegner for lensgreve Johan Ludvig von Holstein. I 1752 ansatt som by- og rådstueskriver i Kristiansand. Samme år ansatt som Generalkonduktør for landet og kjøpstedene i Akershus Stift (Sjef for landmålingsforretningene). I 1758 fikk han embetsstillingen virkelig kanselliråd og i 1778 den høyere embetstillingen virkelig justisråd. Hammer var en av eneveldets trofaste embetsmenn. Han bodde på sin gård Melbostad på Gran fram til sin død. Ved sin død testamenterte han det meste av formuen og sine samlinger til Det Kongelige Videnskabers Selskab i Trondheim. Dette innbrakte 20 000 riksdaler. Hans boksamling på 2000 bind og alle hans skrifter på 35 000 sider er samlet i Trondheim.

Hans viktigste publikasjoner er:

• Afhandling om potatos med en del Tanker i Land-Husholdningen 1766
• Norsk Huusholdnings-Kalender 1772-73
• Afhandling om norske Akevitter, Bærtinkturer og Bær-Safter 1776 og 1790
• Norsk Kogebog 1793