Tale: Treff 2008

Kjære forsamling!

Takk for invitasjonen hit til TREFF-konferansen på Gardermoen og for anledningen til å snakke om tre og miljø. Å hoppe etter Wirkola er et kjent begrep, i dag skal jeg hoppe før.

Jeg ønsker å begynne med å snakke om regjeringens klimaarbeid, da dette er svært relevant for denne sektoren. 

Klimameldingen og klimaforliket erkjenner skogens og skogproduktenes betydning for at Norge skal nå de oppsatte miljømål innen 2020. Skal dette lykkes må samfunnet øke bruken av fornybare, CO2-nøytrale produkter fra bl.a. skogen på bekostning av produkter basert på eller framstilt ved hjelp av fossile ressurser.

Klimameldingen slår fast at det er en målsetting å opprettholde og utvikle skogressursene for å øke opptaket av karbon i skog. Det skal tilrettelegges for økt skogplanting og aktiv skogkultur for økt skogproduksjon. Trebruken og bioenergibruken skal økes.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt opp til å ta et medansvar for planting av skog. Regjeringen vil tilrettelegge for økt skogplanting og aktiv skogkultur for økt skogproduksjon med basis i eksisterende virkemidler og slik at det prioriteres tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av biologisk mangfold og andre miljøverdier.

Norge har et stort handlingsrom når det gjelder å ta i bruk skogressursene, og det er viktig at vi ikke reduserer dette handlingsrommet for våre etterkommere. Skogens økonomiske verdier og bidrag i klimasammenheng tilsier at det er viktig å øke produksjonen av skog. Økt skogproduksjon vil gi mulighet for større CO2-binding og større energi- og miljøgevinster. Skog er således et viktig element i det nasjonale og internasjonale klimaarbeidet. Som kjent har regjeringen besluttet å gi tre milliarder kroner årlig til kampen mot avskoging.
Landbruks- og matdepartementet vil styrke sin rolle innen klima- og energipolitikken og legger frem en stortingsmelding om dette temaet våren 2009.

Skogen i Norge
Skogen i Norge tar årlig opp rundt 30 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer mer enn halvparten av de totale norske utslippene av klimagasser (SFTs klimagassregnskap).
Rundt år 1900 var det totale tømmervolumet i Norge ca. 350 millioner m3. I dag er dette doblet til over 700 millioner m3. Dette er et resultat av en aktiv innsats over flere tiår for å bygge opp skogressursene. Tiltak for å øke produksjonen på eksisterende skogarealer (etablering av tettere og mer vekstkraftig skogbestand og valg av treslag), har ført til en betydelig økning i opptak av CO2 og lagring av karbon i norsk skog.

Det har i tillegg vært en bevisst satsing på å etablere skog på nye arealer i deler av landet. Klimaendringer (høyere temperatur), høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren og tilførsel av atmosfærisk nitrogen, er naturlige faktorer som også bidrar til økt skogvekst og dermed til økt karbonbinding.

Avvirkningen i Norge utgjør bare en tredjedel av tilveksten. Avvirkningen ligger i dag på 8–11 millioner m3. Vurderinger gjort ved Norsk institutt for skog og landskap viser at det er mulig å øke denne til 15 millioner m3 innenfor de rammer som er fastlagt i henhold til miljøbransjestandarden Levende Skog og skogloven med tilhørende forskrifter.

Gitt at en kun tar hensyn til framtidig produksjonspotensial, viser beregninger at man kan øke avvirkningen til 19 millioner m3 uten å måtte redusere avvirkningen i framtiden. Avvirkning med påfølgende aktiv skogskjøtsel for å sikre ny og veksterlig skog, medfører at man i framtiden kan øke avvirkningen ytterligere på de samme arealene som det i dag drives skogbruk. Ved lav avvirkning vil stående volum fortsatt øke, samtidig som mengden gammel skog vil øke. I gammel skog vil man sannsynligvis etter en tid, få en tilstand der den naturlige avgangen blir så stor at stående tømmervolum stabiliseres eller reduseres.

Regjeringen legger til grunn at skogressursene representerer et potensial for økt verdiskaping. Den økte aktiviteten vil selvfølgelig skje innenfor miljøforsvarlige rammer.

Regjeringen har i sin virkeperiode oppnådd gode resultater som representerer en styrket satsing på skog og bioenergi:

• Økt skattefordel og bruksområde for skogfond - beregnet skattereduksjon på 50 mill. kroner
• Økte tilskudd til skogbruk og bioenergi gjennom Jordbruksavtalen 
• Videreføring av Trebasert innovasjonsprogram
• Åpning for tyngre tømmertransporter på utvalgte veistrekninger - inntil 56 tonn
• Endrede skatteregler for erstatninger ved frivillig vern av skog- generelt skattefritak for erstatningene

I budsjettforslaget for 2009 øker bevilgningene til skog- og energiformål med totalt 14 millioner kroner, til 246 millioner kroner. Pengene skal brukes på ordninger som blant annet skal stimulere til økt produksjon av skogsflis til energiformål og til skogkultur. Regjeringens politikk vil styrke lønnsomheten i hele verdikjeden.

Jeg får ikke sagt det ofte nok, denne regjeringen har gjeninnført skogpolitikken i Norge og vi legger opp til en videreføring av denne offensiven fremover.

Økt bruk av tre
Tiltak for innovasjon og produktutvikling når det gjelder trebruk er viktig for verdiskaping, men også for positiv utvikling på andre områder. Som leverandør av trevirke bidrar sektoren svært positivt i klimasammenheng, dels ved at bruk av varige treprodukter forlenger karbonbindingen som skjer i skogen, og dels ved at treprodukter erstatter andre produkter som har større klimagassutslipp i produksjon eller bruk. Bygningssektoren står for en betydelig del av klimagassutslippene i Norge. Dette er knyttet til bruks- og produksjonsrelaterte klimagassutslipp. Tre er et energieffektivt byggemateriale, økt trebruk gir reduserte klimautslipp dersom dette erstatter andre og mer belastende materialer. Undersøkelser viser at den klimamessige gevinsten ved overgang fra betong til massivtre grovt kan anslås til 0,4 kg CO2-ekvivalenter per kilo økt treforbruk. Ved en omlegging av den norske byggemåten til nivået middels økning i treforbruket i nye bygg, kan innsparingen bli på 0,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.

Det er gjennomført flere tiltak for å øke bruken av trevirke. Gjennom Landbruks- og matdepartementets Verdiskapningsprogrammet for tre (Treprogrammet) fra 2000, og senere Trebasert innovasjonsprogram fra 2006, stimuleres det til økt bruk av tre. Det gis gjennom programmet støtte til utviklingsprosjekter og kompetansetiltak for økt trebruk. I tillegg til å legge et bedre grunnlag for et robust primærskogbruk og opprettholde den verdiskapingen tremekanisk industri tilfører mange lokalsamfunn, gir økt bruk av tre mange positive miljøgevinster, som jeg allerede har vært innom. Tresatsingen bygger derfor opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsetninger. Budsjett for Trebasert innovasjonsprogram for 2009 er 27 millioner kroner. Dette er en reduksjon mot tidligere år, men med overføringer fra 2008, vil likevel ikke aktiviteten i programmet bli redusert. Jeg vil benytte anledningen til å nevne at det Trebaserte innovasjonsprogrammet ikke har blitt løpt ned av næringen og at omprioriteringene også er et resultat av tilbud og etterspørsel.

Skog- og trenæringen i Norge har i dag en målsetting om å øke bruken av trelast per innbygger fra 0,65 m3 til 0,75 m3 innen 2010. Landbruks- og matdepartementet støtter opp omkring denne målsettingen gjennom Trebasert innovasjonsprogram som administreres av Innovasjon Norge. Departementet har også lagt vekt på forskningsprogrammet TRE, og ikke minst samarbeidet mellom forskningen og det Trebaserte innovasjonsprogrammet. 

Forskning og innovasjon
Forskning og forskningsbasert innovasjon er særlig viktig for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbrukssektoren. Tilførsel av kunnskap fra forskning er viktig for å realisere næringenes muligheter i fremtiden. Ny kunnskap skal også sikre at den økonomiske veksten skjer innenfor naturens og miljøets tålegrense.

LMD publiserte i 2007 ”Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon”. Den skal gjelde for perioden 2007 - 2012, og gir overordnede føringer i forhold til LMDs forskningsbudsjett. Sammen med midler fra organisasjonene utgjør forskningsmidlene til landbruksforskningen, vel en halv milliard kroner i 2009. Det er lagt opp til en økning i midler til forskningsaktivitet innen landbruksforskningen på om lag 23 % fra 2008 til 2009.

Næringsstrategien og forskningsstrategien henger selvsagt sammen. Vi forutsetter et tett samarbeid mellom Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Samlet skal næringsaktørene stimuleres til å definere kunnskapsbehov og etablere samarbeid med kunnskapsmiljøer for å dekke disse. Og omvendt skal forskningsmiljøer stimuleres til å søke samarbeid med næringslivet.

En relativt ny rapport fra Norsk institutt for skog og landskap, hvor forskerne har studert miljøeffekter ved bruk av tre, konkluderer bl.a. med følgende:

• i 95 % av de gjennomgåtte studiene i denne undersøkelsen der tre ble sammenlignet med alternative materialer, har man kommet til at tre var like bra (35 %) eller bedre (60 %) enn disse
• mindre enn 3 % av den energien som tømmeret representerer går med til å fremskaffe dette tømmeret til industrien
• det er bruksfasen til boliger og kontorbygg som utgjør det største energiforbruket, ca. 85-93%
• for trekonstruksjoner er den energien som frigjøres ved forbrenning av rivingsvirke, minst like stor som den energien som kreves til fremstilling av trekonstruksjonene
• undersøkelser peker også i retning av at det mest kostnadseffektive tiltaket og den største samlede reduksjonen i CO2-utslipp til atmosfæren, oppnås ved å drive et intensivt skogbruk. Dette er basert på forutsetninger om at biomassen fra skogen benyttes til å substituere mer energikrevende produkter, samt til substitusjon av fossilt brensel
• Gode levetidsdata for tre og trekomponenter er helt avgjørende for gode livsløpsanalyser (LCA). Økt levetid på bygningsdeler i tre vil bidra til økt karbonbinding. Det er derfor av stor betydning å finne trebeskyttelsessytemer som bidrar til økt levetid
• Livsløpsanalyse kan bli et av de viktigste argumentene for økt bruk av tre i fremtiden

Jeg mener at treindustrien og skognæringen bør benytte seg av denne type forskningsresultater for å markedsføre tre som det unike materialet det er, samtidig som den hele tiden legger til rette for mer forskning innen dette området. Jeg kan nevne at det skjer mye innen forskningen på, og utviklingen av passivhus om dagen.

Byggebransjen går nå inn i en vanskeligere tid og jeg vil oppfordre næringen til å anvende all den kunnskapen som er produsert gjennom forskning til å profilere tre som miljøvinner!

Regjeringen har hele tiden satt klima høyt på den politiske dagsorden. Kunnskap ligger til grunn for de konkrete tiltakene regjeringen har innført for å handle målrettet i arbeidet for et bedre miljø. Satsingen på skog og tre, i inn- og utland, er et godt eksempel på dette.

Landbruks- og matdepartementet vil øke avvirkningen, plantingen, trebruken, verdiskapingen og klimaeffekten og kjører med fullt lass ut av skogen.

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre med seminaret.