Tale: Offisiell markering av FNs Potetår ved åpning av eget nettsted for poteter

Potetåret

Det er FN sin ”skyld” at vi står her nå. De pekte ut 2008 som potetens år på Den internasjonale matvaredagen sist høst.

For første gang i moderne historie er det nå større produksjon av potet i u-land enn i i-land. Som eksempel kan jeg nevne at India og Kina står for en tredjedel av verdens potetproduksjon.

Nå spiser vi i Europa likevel mye mer per person, men land i Asia og Afrika har også økende potetinntak. 

FAO ønsker å markere de store potensialer poteten har.  Den er tilpasningsdyktig dvs den kan dyrkes så mange steder. Den kan brukes til mye, og den har en nøytral smak slik at den passer sammen med mange andre matvarer.

Potet har hatt, og har fortsatt, stor betydning for matsikkerhet. Poteten kan gi mat til fattige uten for store investeringer, og kan dyrkes der det er lite tilgjengelig land men samtidig mye arbeidskraft. Det meste av poteten kan benyttes som mat (ca. 85 % mot 50 % for hvete). 

Landbruks og matdepartementet vil selvfølgelig være med å bidra til at poteten får den oppmerksomhet den fortjener. 

Overskrifter i tabloid aviser der uttrykket ”PottitNorge” brukes, blir ikke brukt for å beskrive Norge som nytenkende, spennende eller moderne. Det skal vi gjøre noe med i år. 

Markering av potetåret er en dugnadsoppgave. Mange aktører fra f eksempel miljøer knyttet til forskning, primærproduksjon og industri er med på feiringen. 

Ut fra programmet her i dag så ser jeg at det også skal være kultur innslag. Kanskje det er en ide også å få samlet inn sanger og dikt om poteten i år?

Året starter naturligvis ikke i april. Men det er om våren potetene settes i jorda.  Og det er nå jeg har gleden av å markere potetåret skikkelig. 

Selvfølgelig henger tidspunktet april også sammen med den utstillingen vi skal både få se og høre mer om etterpå.

Landbruks- og matdepartementet vil gjerne benytte anledningen til å informere om vårt nye nettstedet for potet. Der vil det være mulig å komme med kunngjøringer, nyheter, spennende oppskrifter, anekdoter og annet potetstoff.

Potetnettstedet ligger under Regjeringen.no. Den finnes lettest www.potet2008.no.

Potetpolitikk, like variert og mangfoldig som bruksområde for poteten selv

Landbruksmyndighetene har en betydningsfull rolle å spille for å få gode, holdbare, spennende poteter produsert i hele landet til et mer og mer kresent publikum. Vi sørger bl.a. for at forskning, tilsyn og regelverk og strategier er på plass. 

Det er endringer i poetproduksjon i Norge. Det produseres færre poteter i dag enn for 20-25 år siden. Og de som produserer dem er færre i antall og med større bruk. Men de som produserer har større avlinger pr areal.

Forbruket av potet i Norge er også redusert siden potetens storhetstid. Men ”en liten fugl” har sunget i mitt øre om at trenden er i ferd med å snu. Norske forbrukere spiser igjen mer potet. 

En svært stor del av poetproduksjonen er basert på avtaler mellom produsenter og grossist.

Vi i Landbruks og matdepartementet er stolte over å ha poteten i vår portefølje. Det følger mye moro med potet.

Jeg benytter gjerne anledningen til å orienter om de tiltak vi setter i verk som enten direkte eller indirekte handler om denne knollen.

Potetpolitikken er selvfølgelig en naturlig del av mat - og landbrukspolitikken.

De overordnete mål er knyttet til at maten skal være trygg, vi skal produsere mat i hele landet, vi skal ivareta en åpent kulturlandskap og produksjonen skal være bærekraftig.

Målet om trygg mat bygger på prinsippet om at det er næringsutøverne som har ansvaret for å sikre mattryggheten. Men det er myndighetene som fastsetter regelverk og det er myndighetsorganer som fører tilsyn og kontroll. 

Det er ønskelig med økt bruk av poteter. Potet inngår i de matvarene som ernæringsmyndigheter mener vi skal spise mer av (men under forutsetning av at den ikke dyppes i fett). Det stod da noe i en avis her foreleden dag om at helseminister Brustad var spesielt glad for oppsving for økt potetinntak?

Et sunt kosthold og en langsiktig matforsyning er i tillegg til nyskapning, mangfold og verdiskapning viktige innsatsområder i matpolitikken. 

Forbrukerne viser stor interesse for hvordan maten blir produsert, foredlet og omsatt. Dette gir mulighet for mer tilpasset produksjon av poteter. 

Det er også spennende å se interessen for det genetiske mangfoldet av poteter her i Norden. 

Kan hende det finnes sorter som fenger nye forbrukergruppers interesser? 

Vi tror det er særlig stort verdiskapningspotensiale knyttet til potet det er noe spesielt spennende med, kall det gjerne potet med historie. Det kan være sorter med spesiell geografisk opprinnelse, smak eller utseende. Eller bruksmåte.

Her gjør Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker meget godt arbeid.

Vi har i dag systemet for Beskyttede betegnelse og for å merke spesialiteter. Dette driftes av KSL Matmerk. 

Det er i dag tre potetsorter som har fått Beskyttet betegnelse.

• Fjellmandel fra Oppdal 
• Gulløye fra Nord-Norge. 
• Ringerikspotet fra Ringerike.

Det er tydelig at dette er noe folk er interessert i.

For eksempel klarer ikke potetbøndene i Nord-Norge å dekke den økte etterspørselen etter Gulløye. Det til tross for at det i fjor ble produsert dobbelt så mye 2007 som for fem år siden.

Tromsø er et fylke hvor potetarealet generelt øker. Kan dette ha en sammenheng med den forskningsinnsats som har vært spesielt rettet mot poteter i Troms og Finnmark?

Departementet bruker årlig mange millioner kroner via Forskningsrådet for å stimulere til forskning og utvikling på landbrukssektoren. Dette får også potetdyrkere glede av. 

Jeg har lyst til å trekke frem et prosjekt der Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som det het for noen år siden, og Forskningsrådet bevilget 2,5 millioner kroner over fire år til et brukerstyrt prosjekt for å utvikle en settepotetnæring i Troms og Finnmark. 

Prosjektet hadde som første mål å fordoble produksjonen av friske statskontrollerte settepoteter, slik at man dekker mer av etterspørselen i Nord-Norge. 

Også fylkesmannen har her gjort en veldig god jobb. De har bl.a. utarbeidet handlingsplan for potetproduksjon med målsetning om å doble potetproduksjonen i fylket fra 2005 til 2008.

Matstrategi ”Smaken av Norge”

Det er få andre matvarer som har endret det norske kosthold og matkultur  så pass mye som poteten. Skal vi forstå vår samtid og lage visjoner for fremtiden må kunnskap om historie være levende.

Innføringen av poteten kom den til å bety noe radikalt nytt for kostholdet.

Poteten ble en stabil matkilde i Norge. Både potetprestene, og potetforbruket i hæren, hjalp til å bringe kunnskap om potetens ut til befolkningen.

Poteten kom til å bety mat for folk flest, den ble brukt til alt og av alle. Poteten var og er altså en sosial fellesnevner, alle spiser den.

Jeg vil være en ambassadør for poteten og arbeide for at den skal fortsette å ha sin rettmessige plass i vårt kosthold!

Poteten kan også veldig godt drikkes. Visste dere at poteten fra gammelt av ble omtalt som Nordens drue.

Og i den forbindelse arbeider departementet med kriterier for bruk av betegnelsen norsk akevitt. Spørsmål er om det kun skal være tillatt å bruke potetsprit. Klarer vi å produsere nok?

I Strategien ”Smaken av Norge”, legger vi frem tiltak og strategier for bl.a. å gjøre befolkningen mer informert om maten, for å fremme norsk matkultur og stimulere til bevissthet og stolthet om det vi produserer. 

Eksempelvis ønsker regjeringen en nærmere kobling mellom mat og reiseliv. Her påstår jeg at både potetprodusenter og spisestedere kan gjøre en betydelig bedre jobb.

Det behøver ikke lukte frityrstekt potet når turistene kommer til Geiranger. En god lokal rotmos basert på potet, potetgrateng med norsk ost eller potetlompe med fyll kan jo serveres i stedet.

Skal det være rask mat kan en vel finne måter å utnytte de små potene som i dag sorteres bort.  

Vi vil stimulere til at forbrukere i hele landet skal bli mer nysgjerrig på smak av mat. Derfor har vi innført Smakens uke, der først og fremst barn skal bli bevisst de ulike grunnsmaker og konsistenser av maten.. Potet har både ulike farge, konsistens og smak.

Hva om den første uken i november, som er Smakens uke, i år fokusere på smaken av potet og potetretter?

Potet og helse

Potetens rykte i de siste årene om å være lite bra for folkehelsa, er uberettiget.

Poteten utgjør tradisjonelt karbohydratandelen av en norsk middag. Når innholdet av verdistoffer i porsjoner med samme energiinnhold av potet, pasta og ris sammenlignes kommer potet svært gunstig ut. 

Poteten er en bedre kilde for C-vitamin, jern, kalium og magnesium enn ris og pasta.

Debatten om potetens evne til å øke blodsukkeret og hva dette betyr får ernæringsekspertisen ta seg av. Jeg konstaterer at overspising trolig er en av årsakene til økning i antall tilfeller av aldersdiabetes. Dessuten inngår kokt/bakt  potet som en av ”fem om dagen”.  

I Landbruks og matdepartementet er vi mest opptatt av potetens helse.

Potetplanten utsatt for skadedyr og sykdom. Særlig kjent er potetpesten, en tørråte som spredte seg gjennom Europa i 1840-årene. 

I dag er plantehelsesituasjonen generelt sett god, men potetprodusentene møter likevel utfordringer i form av alvorlige potetsykdommer som potetkreft, potetcystenematode (potetål) og lys ringråte som forårsaker store problemer.

Tilpasningen av poteten til andre klimatiske enn der den opprinnelig kom fra hadde en pris, ettersom det genetiske mangfoldet ble innsnevret og kun et fåtall arter overlevde på nye marker.

Mange arter er tapt siden den første poteten ble dyrket i Andesfjellene, og klimaendringene utgjør en trussel mot poteten og biodiversitet mer generelt. 

Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, omfatter også potet, og får betydning for bevaring av det genetiske mangfoldet. 

I Andesfjellene er småbønder involvert i ulike prosjekter for å bevare mangfoldet for poteter. Vi er tilbake ved startpunktet, men med et annet utgangspunkt; et felles globalt anliggende for matsikkerhet nå og i fremtiden. 

Det handles langt mer over landegrensene, både i verdien og volumet, med bearbeidede potetprodukter enn med ferske potetknoller. Internasjonal handel med potetprodukter har blitt nesten firedoblet siden midten av 1980-tallet, og da spesielt handel med frosne, tørkede og andre bearbeidede potetprodukter. 

Denne handelen har hittil ikke kommet utviklingsland til gode, og disse er fortsatt nettoimportører. 

Vi ønsker ikke i Norge å skulle importere potetplanter og knoller som kan gi smitte i Norge. Det kan hende at det Norge kan bidra med i et globalt perspektiv på potetfronten, vil dreie seg om eksport av vår kompetanse og tenkemåte knyttet til potetseleksjon, dyrkning og lagring. 

Og dermed er ringen for mitt foredrag sluttet. Jeg håper dere har fått innblikk i litt av den variasjonen som arbeidet med potet innebærer for oss.

Takk for oppmerksomheten.