Tale: Framtidig politikk og klimamelding

Kjære forsamling!

Innledning - bakgrunnen for behovet

Takk for invitasjonen hit til konferansen "Økonomiske trebygg for friske og produktive storfe" og for anledningen til å snakke om tre, landbruksbygg og miljø.

Det er ikke tvil om at dette temaet er dagsaktuelt, det viser dette oppslaget fra Nationen tidligere i vinter, hvor det antas at det fram til 2020 vil være behov for å investere mellom 25 og 30 milliarder kroner for å fornye driftsbygninger i landbruket. Dette viser tall fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk (Nilf) forskning. Beregningene er basert på tall fra Budsjettnemda i perioden fra 1997 til 2008”.

Næringen står som følge av forskriftsendring og endring i driftsform foran store investeringer i sin bygningsmasse. Fremtidens landbruksbygg skal ivareta krav til miljø, dyrevelferd, arkitektonisk uttrykk og økonomi. Dette vil også innebære at vi vil få en økende grad av eldre, tomme driftsbygninger, som gir utfordringer knyttet til anvendt bruk og vedlikehold.

Overordnet politikk

Ny trebruk i landbruksbygg står sentralt på dette seminaret, derfor ønsker jeg på et arrangement som dette å innledningsvis snakke litt generelt om regjeringens klimaarbeid. 

Klimameldingen og klimaforliket erkjenner skogens og skogproduktenes betydning for at Norge skal nå de oppsatte miljømål innen 2020. Skal dette lykkes må samfunnet øke bruken av fornybare, CO2-nøytrale produkter fra bl.a. skogen på bekostning av produkter basert på eller framstilt ved hjelp av fossile ressurser.

Klimameldingen slår fast at det er en målsetting å opprettholde og utvikle skogressursene for å øke opptaket av karbon i skog. Det skal tilrettelegges for økt skogplanting og aktiv skogkultur for økt skogproduksjon. Trebruken og bioenergibruken skal økes.

Skogens økonomiske verdier og bidrag i klimasammenheng tilsier at det er viktig å øke produksjonen av skog. Økt skogproduksjon vil gi mulighet for større CO2-binding og større energi- og miljøgevinster. Skog er således et viktig element i det nasjonale og internasjonale klimaarbeidet. Regjeringen legger til grunn at skogressursene representerer et potensial for økt verdiskaping. Den økte aktiviteten vil selvfølgelig skje innenfor miljøforsvarlige rammer.

Landbruks- og matdepartementet vil styrke sin rolle innen klima- og energipolitikken og legger frem en stortingsmelding om dette temaet våren 2009.

Satsing på nye landbruksbygg

Vi har de siste årene hatt et nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, og målet med programmet er å sikre ivaretakelse av landskaps- og miljøhensyn ved oppføring av nye store landbruksbygg og å stimulere til ny bruk av ledige bygninger.

Gjennom sin arealbruk bidrar landbruket til skjøtsel av kulturlandskapet. Landbrukets bygningsmasse er en del av dette landskapet, og en del av næringens ansikt ut mot samfunnet.

Utviklingsprogrammet skal framskaffe ny kunnskap, finne flaskehalser og mangler i regelverk samt se på og formidle erfaringer fra utviklingsprosjekter og gode byggetiltak. Arbeidet finansieres med 2 mill. kroner per år i 5 år fremover. Midlene er avsatt over jordbruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet (LMD) leder styringsgruppa og SLF har sekretariatsfunksjon.

Programmet skal dekke tre temaer:

• Nye landbruksbygg og kulturlandskap
• Ny bruk av ledige landbruksbygg
• Kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg

Regjeringen arbeider også for tiden med en handlingplan for arkitekturpolitikken, et arbeid som ledes av Kirke- og kulturdepartementet. Landbruket er i denne sammenheng og som produsent av tømmer, trelast og virke til bioenergi en viktig premissleverandør for valg og bruk av materialer til bygnings- og energiformål. Næringen forvalter store deler av Norges areal og står for et mangfold av aktiviteter. Disse aktivitetene og tilhørende bygningsmasse er en svært synlig del av mange menneskers omgivelser, og påkaller oppmerksomhet også mht. valg av arkitektoniske løsninger.

Arkitekturen står overfor store utfordringer i forhold til å inkorporere miljøhensyn og bærekraft i økende grad. Tre som materiale har opp gjennom tidene vært med å forme og utvikle norsk arkitektur og byggeskikk, men har de siste 50 årene spilt en mer beskjeden rolle. Ny teknologi, nye løsninger og nye produkter har igjen gitt økende interesse for bruk av tre i store bygg og konstruksjoner. Med økende miljøfokus og ønske om en bærekraftig utvikling har tre blitt et enda mer sentralt materiale i forhold til å forme og bygge våre omgivelser i fremtiden.

Videre arbeider regjeringen med en ny miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren for perioden 2009 - 2012.

Handlingsplanen skal være konkret og gi en beskrivende omtale av viktige miljøutfordringer i bolig og byggsektoren. Den skal omtale tverrfaglige problemstillinger som for eksempel universell utforming, byggeskikk og drift og utvikling av bygninger.

Satsingsområdene i planen vil være klimautfordringer, energibruk, miljøvennlige materialer, byggavfall og inneklima. Vi i LMD tar aktivt del i arbeidet for å målbære utfordringer og løsninger knyttet til landbrukets egne byggerier.

Dyrehelse

Landbruket må tilpasse seg forbrukernes krav og ønsker også med hensyn til dyrevelferd.

Norske forbrukere har tradisjonelt stor tiltro til egne myndigheter. Likevel ser vi i dag at saker som angår sjukdom og dyrevelferd får stor mediaoppmerksomhet med én gang noe er galt fatt, det være seg at folk blir sjuke eller at dyretragedier avdekkes.  "Over natten" aktualiseres viktige matpolitiske spørsmål.

Den norske forbrukerbevisstheten er generelt økende, og dermed også bevisstheten rundt mat og matområdet. Norske forbrukere stiller etter hvert flere verdikrav.  I noen år så det ut som prisen på mat alene var det mest viktige. Samtidig har avstanden mellom bonden og forbrukeren økt. Det er viktig å redusere denne avstanden igjen. Dette er vi i ferd med å gjøre noe med.

Målsettingen er at norske forbrukere skal velge egne produkter, og på den måten opptre som ambassadører for norsk mat. For å oppnå dette er det helt vesentlig at forbrukerne tilføres kunnskap om, og styrkes i sin tillit til norsk mat og matproduksjon. God dyrevelferd gir grunnlag for god dyrehelse

Forslag til ny lov om dyrevelferd ble oversendt til Stortinget før jul. Etter flere års arbeid er vi nå i havn med et forslag til en ny og fremtidsrettet dyrevelferdslov. Lovforslaget gir i større grad overordnede rammer for god dyrevelferd, nødvendige forskriftshjemler og presiserer dyrs status og rettigheter

Vi vil gjøre en innsats for å motvirke dyretragediene som vi har lest og hørt om.

Området appellerer til følelser hos mange mennesker.  Det er viktig å ha en balansert tilnærming slik at forholdene for dyrene våre kan bli enda bedre samtidig som husdyrnæringene vernes

God dyrehelse er en viktig innsatsfaktor i husdyrholdet. Både nasjonalt og internasjonalt blir det i stadig sterkere grad erkjent som en grunnleggende forutsetning, bla for bærekraftig ressursforvaltning.

Vi vektlegger behovet for å avle fram robuste dyr med gode funksjonelle og helsemessige egenskaper. Vi må ha beredskap på å møte utfordringene hvis klimaendringer, matkrise og finanskrise slår inn for fullt.
Fremtidens husdyrhold vil være avhengig av at vi opprettholder den gode dyrehelsa og utvikler strukturer, systemer og fasiliteter som gjør det mulig.

I dag har vi et strenge krav og forskrifter som regulerer hold av husdyr.  På dyras vegne stiller vi krav til husdyrrom og innredninger. Husdyrrom skal være utformet og innredet slik at dyra ikke påføres eller påfører seg selv skade. Dette gjelder også materialene som brukes i husdyrrom og innredninger. I tillegg skal rom og innredning lett kunne rengjøres. Dette er et viktig poeng i det forebyggende smittevernet.

Fjøsbranner har vi hatt for mange av i landet. Mye gjøres og mye er gjort for å forhindre branner hvor dyreliv går tapt. Framtidige løsninger i tre må selvfølgelig ivareta hensynet til brannfaren, og samtidig tilby de gunstige egenskaper som bare trevirket har.

Det vært forbud mot å bygge nye båsfjøs i Norge siden 2004. Omtalte utkast til ny lov om dyrevelferd har fortsatt et forbud mot bruk av båsfjøs. Selv om Mattilsynet har utsatt forbudet mot bruk av båsfjøs i Norge til 2034, vil det fortsatt være forbud mot å bygge nye båsfjøs. Det er likevel grunn til å anta at det blir større investeringer i nye bygg enn det som ville vært tilfelle uten dette kravet til løsdrift.

Det er mange nå som har behov for omfattende fornying av fjøset sitt – eller de må bygge nytt.
Det er kostnadskrevende. Så kostnadskrevende at prosjektene skrinlegges fordi de ikke er lønnsomme.  Mange føler seg derfor TVUNGET inn i samdriftsløsninger. Løsninger på enkeltbruksnivå – eller familiebruksnivå – blir for kapitalkrevende og den økonomiske risikoen blir for stor.

Noen velger å investere for mye i bygninger og maskiner, med formål å gjøre egen arbeidskraft på bruket overflødig, så den kan settes inn i andre sektorer. Vi vil ha bønder som vil være bønder og ha gården som arbeidsplass. Som vil bruke sin energi og skaperkraft til å utvikle eiendommen sin til en bedre bedrift. En bedrift som i større grad bruker hele ressursgrunnlaget til å skape sysselsetting og inntekt.

Prosjekt Folkefjøset og lignende satsinger kan bidra til å forlenge brukstiden på eksisterende bygningsmasse og sikre gode forhold for dyr og røkter i mange år framover.

Hvorfor skal vi bruke mer tre?

Fordi:
Tre har sitt opphav i levende vekster og er et levende materiale. Skogen er i utgangspunkt en naturressurs som kan brukes i det uendelige så lenge man forvalter den på en bærekraftig måte.

Treprodukter fremstilles ressurseffektivt, med lavt forbruk av fossil energi og høy andel klimanøytral bioenergi i produksjonen. Dette gjør treindustrien til en ren og miljøeffektiv industri med lave klimagassutslipp. Treindustrien har begrensede utslipp av miljøfiendtlige stoffer og totalt sett liten negativ effekt på miljøet.

En av de viktigste ”byggesteinene” i trevirke er karbon (C). Oppbygging av trevirket skjer gjennom fotosyntesen ved at trærne benytter CO2 fra atmosfæren og binder karbonet i selve trevirket. Karbonet lagres i treproduktet inntil det frigis gjennom nedbrytning eller forbrenning.

Dagens anvendelse av treprodukter har en betydelig positiv effekt fordi treprodukters produksjonsprosess med høy andel klimavennlig energi gjør at alternative byggematerialer jevnt over innebærer mer bruk av fossile energibærere enn treprodukter. Lagring av karbon i bygninger er bedre enn å la skogen dø på rot. Dette bygger selvfølgelig på den forutsetning at vi ikke reduserer den samlede kubikkmassen som står på rot.

De siste hundre årene har det vært en omfattende oppbygging av skogsråstoff i Norge. Uttaket av trevirke til ulike formål har vært betydelig mindre enn tilveksten. Dette betyr at man gjerne kan bruke mer tre til energi og byggeri. Tilveksten er i dag mer enn dobbelt så stor som det totale uttaket av skogsvirke.

Det finnes i dag ulike former for sertifisering av bærekraftig skogsdrift. De fleste sertifiseringsordningene er internasjonalt godkjent. Dette sikrer at kundene kjøper tømmer som er basert på miljøvennlig og bærekraftig skogbehandling. Flere og flere sluttkunder setter dette som et krav til treproduktene. Sertifiseringen innebærer at hele verdikjeden fra skog til bygg har miljøfokus. Praktisk talt alt tømmer fra norske skoger kommer fra skog som er sertifisert.

Råstoffet til produksjon av trelast og treprodukter er sagtømmer. Produksjonen innebærer tilvirking av råstoffet gjennom saging, høvling og ytterligere videreforedling. Alt som er av bark, sagflis, kutterspon og andre biprodukter blir enten brukt i intern energiproduksjon (bioenergi) eller solgt til energiformål eller til papir- eller plateproduksjon. Dette innebærer at tømmerstokken blir utnyttet fullt ut.

Bruk av treprodukter gir generelt sett lav miljøbelastning. Dette gjelder på områder som utslipp til jord, vann og luft samt i forhold til bruk av giftige kjemikalier og tilsetningsstoffer. Dette innebærer at treprodukter er et godt valg i forhold til produkter med høyere samlet miljøbelastning.

Bruk av tre har lange tradisjoner i Norge. De eldste trebygningene våre er rundt 1000 år gamle. Dette er bygg hvor det er lagt vekt på god formgivning, gode detaljløsninger, fokus på trekvalitet og vedlikehold av bygningene. Dette bidrar til at treproduktene får bedre holdbarhet, og dette er like aktuelt i moderne bygg og produkter som i de tradisjonelle og historiske.

Trevirke og treprodukter anvendes i en rekke ulike sammenhenger i byggeri og annen virksomhet. Treproduktene har ulik bruks- eller levetider i disse sammenhengene. Felles for de fleste trebaserte produkter er at de kan gjenbrukes eller gjenvinnes på ulike måter etter endt livsløp. Dette kan skje gjennom materialgjenvinning eller energigjenvinning.

Løsningen!
Det er tradisjonelt blitt benyttet mye stål og betong de siste tiårene i byggerier i landbruksnæringen. Jeg ønsker at tre skal benyttes i langt større grad, gjerne i kombinasjon med andre materialer. Skal vi lykkes med det, må vi få til industrielt repeterbare løsninger. Jeg utfordrer gjerne leverandørsiden til å bidra til en industrialisering og profesjonalisering av landbruksbygg.

Norsk klimafjøs i tre

(For) Hvorfor skal vi fylle landsbygda vår med store industrilignende kasser? Hva vil skje når forbrukerne i fremtiden endrer fokuset over til kortreist mat samtidig som de blir mer bevisst på produksjonsomgivelsene?

Større landbruksbygg i tre har de siste årene tapt store markedsandeler til stål/betong industrien. Samtidig vet vi at tre er et ettertraktet produkt blant bønder og eksempler viser at tre i bærekonstruksjon er konkurransedyktig på pris. Pr. i dag er ca. 25 % av melkeproduksjonen i Norge lausdrift. Flere og flere fjøs blir også bygd som kalde fjøs og da har tre enda større konkurransefortrinn.

Det har tradisjonelt vært mye egeninnsats i landbruket. Nå går det mer i retning av prefabrikasjon av elementer der kort byggetid er avgjørende for å holde prisen nede. Samtidig er det viktig at bonden har muligheten til å gjøre noe selv, dersom det er ønskelig med egeninnsats. Det er viktig at fremtidige industrielle løsninger muliggjør fortsatt egeninnsats for å holde kostnadene nede.

Dessverre for treindustrien i Norge blir ofte utenlandske totalleverandører valgt, med konsepter i stål/betong. Jeg håper at norske leverandører kan komme etter på dette markedet.

Jeg er kjent med og applauderer at Trefylket Hedmark og NHO Innlandet i 2007 initierte et prosjekt kalt ”Norsk klimafjøs i tre” sammen med Nortura, Tine, Gjensidige, DNB Nor og Helsetjenesten for storfe. Jeg håper dere lykkes i målsettingen om å lage konkurransedyktige, industrielle løsninger for et tilpasset norskprodusert landbruksbygg i tre.

Intensjonen er at Norsk klimafjøs i tre skal blir en stor nasjonal satsing med forankring i Innlandets sterke trebearbeidende bedriftsmiljøer. Satsingen vil legge tilrette for en stegvis innovasjon med mulighet for flere bygg og flere konseptløsninger med stedstilpasset byggeskikk.

I denne salen er det samlet mye kompetanse og kreativitet, og dere skal vite at jeg støtter intensjonen om at norske klimafjøs skal bli en stor nasjonal satsing som legger til rette for en stegvis innovasjon med mulighet for flere bygg og flere konseptløsninger med stedstilpasset byggeskikk.

Virkemidler

Landbruks- og matdepartementet vil selvfølgelig bidra til at dere skal lykkes, og det gjør vi gjennom bla. følgende økonomiske løsninger:

Jordbruksforhandlingene og LUF

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler
De fylkesvise BU-midlene har to hovedmål. Målet med å støtte investeringer i det tradisjonelle landbruket er å opprettholde et variert landbruk i hele landet gjennom å bidra til oppgraderinger og moderniseringer av driftsapparatet. Slike investeringer er også påkrevet gjennom nye krav til dyrevelferd.

Målet med å støtte utvikling av nye næringer er å benytte alle landbrukseiendommens ressurser til lønnsom verdiskaping, for på denne måten å bidra til at landbrukseiendommene kan utgjøre hovedbidraget til bondens inntekt, og at inntekt fra nye næringer kan erstatte bortfall av inntekt fra det tradisjonelle landbruket.

Lån med rentestøtte
Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med 700 mill. kroner for 2009. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen.

Risikolån
Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

Trebasert Innovasjonsprogram

Visjonen for Trebasert Innovasjonsprogram som opereres av Innovasjon Norge er at Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke. Trebasert innovasjonsprogram er i stor grad rettet mot markedsdrevet innovasjon i bedrifter og har fokus på samarbeidsforhold mellom aktører i verdikjeden.

Hovedmål
Hovedmålet for programmet er økt bruk av tre og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. Dette målet ble formulert i Landbruks- og matdepartementets handlingsplaner for næringsutvikling ”Landbruk – mer enn landbruk” fra 2005 og ”Ta landet i bruk!” fra 2007.

Tiltaksområder 2009
- industrielt byggeri
- treprodukter og tradisjonstre
- innovasjonssystemer 

Trebasert Innovasjonsprogram ble styrket med 20 millioner kroner i den nylig framlagt krisepakken og er i 2009 på ca. 50 millioner kroner.

Bioenergiprogrammet

Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til.

Målgruppa for programmet er bønder og skogeiere. For enkelte deler av programmet kan andre aktører gis tilskudd dersom det fremmer programmets målsetting.
Innovasjon Norge vil prioritere de prosjekter som har høy eierandel innen landbruket.

Bioenergiprogrammet ble styrket med 50 millioner kroner i den nylig framlagt krisepakken og er i 2009 på ca. 80 millioner kroner.

Avrundning

Som jeg har vært inne på er landbrukets ansvar for bygningsmiljø og landskap forankret i rollen som produsent av kollektive goder til samfunnet. Dette er vektlagt i siste Stortingsmelding om landbrukspolitikken og i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjoner de siste årene.

Bruk av tre som et miljøvennlig og fornybart materiale som et substitutt til andre mer energikrevende materialer vil kombinere gode miljøløsninger med et spennende estetisk uttrykk. Årlig avvirkning i Norge utgjør omtrent en tredjedel av årlig tilvekst. Det er således et stort potensial, også innenfor de rammer som er fastlagt i henhold til miljøstandarder og skogloven, å øke denne avvirkningen vesentlig og dermed øke tilgangen på miljøvennlig trevirke til bl.a. bygnings- og energiformål.

I årene fremover er det min påstand at tre vil bli det viktigste byggemateriale bla. på grunn av sine miljøegenskaper – landbruksnæringen bør være den første næringen som bygger innovativt i tre!

Lykke til, LMD er med i satsingen!