Tale: Norsk sau og geit - Fagorganisasjonen for sau- og geiteholdere

Hva må til for å sikre god økonomi i det framtidige småfeholdet?
Hvor skal framtidige inntekter hentes fra: budsjett, marked eller struktur?
God økonomi i småfeholdet sikres gjennom dyktige produsenter som har en effektiv produksjon som er tilpasset det forbrukeren ønsker. Jeg vil understreke at bonden er selvstendig næringsdrivende, med selvstendig ansvar for drift og resultat. Bonden verken er, eller bør bli, en lønnsmottaker.

Bonden skal hente så store inntekter som mulig fra markedet, men samtidig vil myndighetene betale bøndene over budsjett for de tjenestene de leverer til samfunnet i form av for eksempel matproduksjon, biologisk mangfold og kulturlandskap.

Inntektsutviklingen under den rødgrønne regjeringen
Vi begynner nå å se resultatene av snart fire år med rødgrønn landbrukspolitikk. Utviklingen før den rødgrønne regjeringen tok over, var negativ. Vi har i løpet av tre år gjort mye, men det er fortsatt mye som gjenstår. Også årets jordbruksoppgjør gir grunnlag for nivåheving av inntektene i jordbruket. Den rødgrønne regjeringen har satset på en stor bedring av de økonomiske rammevilkårene for norsk jordbruk.

I perioden 2006 til 2010 er det lagt til rette for over 100.000 kroner per årsverk i inntektsøkning i sauenæringen. Et gjennomsnittlig sauebruk i driftsgranskingene er vel 1,2 årsverk. Økningen for bruket er dermed 125.000 kr. Vi må også huske på at dette skjer i en periode hvor kostnadene har økt kraftig. Kostnader som per definisjon er dekket inn.

I tillegg til at vi gjennom jordbruksavtalene bidrar til sikre en god inntektsutvikling, har de siste avtalene også en god distrikts- og strukturprofil. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at regjeringa har prioritert det grasbaserte husdyrholdet generelt. Ved årets jordbruksoppgjør la vi stor vekt på grovfôrbasert husdyrproduksjon, men større vekt på melkeproduksjonen enn produksjon av sau/lam. Dette ut fra de mange tiltaka vi har gjort for saueholdet de siste årene.

Markedet i dag og framover
Det er jordbrukets ansvar å oppnå de avtalte målprisene. For første gang på mange år viser nå prognosene fra Nortura et lite overskudd på 150 tonn av sau/lam i markedet. Salget av kjøtt har vært dårligere i år enn tidligere år, og her har nok finanskrisa påvirket markedet. Samtidig har regjeringens satsing på bedre økonomiske rammevilkår for denne produksjonen gitt stor optimisme og god produksjon. Vi har fått tilbakemeldinger som at 2008 var et ”Kjempeår for sauebonden!”, med en ”skikkelig framgang i økonomien i saueholdet”! Et lite overskudd kan være en utfordring i forhold til å ta ut målprisene for bonden.

SSB har gjennomført en framskriving av folketallet i Norge hvor konklusjonen er at befolkningsveksten fortsetter. Særlig med grunnlag i fortsatt høy innvandring vil folketallet i 2030 trolig ha økt med 1 million innbyggere i Norge.
Over tid vil forbruket øke og det gir et godt grunnlag for økt produksjon, også av sauekjøtt, i Norge.

Produksjonsstruktur og tilskuddsordningene
Andelen av totalinntekta i saueholdet som kommer fra tilskudd over Jordbruksavtalen er større enn for de andre store husdyrproduksjonene. Jeg vil understreke at dette er en innretning som regjeringen ønsker for å bevare et aktivt sauehold på mange bruk og over nær hele landet. Det å ha mange sauebruk ivaretar kulturlandskapet og bidrar til sysselsetting og bosetting.

Men dette gjør at utformingen av tilskuddsordningene er viktig ikke bare med hensyn på totalinntekten, men også på om produsentene får de rette signaler for sin produksjon.

Det er en relativt sterk småskalastruktur innen norsk sauenæring. Samtidig er det viktig at de etablerte produsentene øker sitt driftsomfang, for at vi kan øke produksjonen på sikt. Det er vanskeligere å oppnå en stor økning i samlet produksjon gjennom nye produsenter.

Den rødgrønne regjeringen har derfor økt antall sau (sau>1 år) som det gis tilskudd for (i 2007). Og vi har økt tilskuddssatsene vesentlig for alle driftsomfang, dvs. alle ”intervaller”, i tilskuddssystemet. Dette spesielt for ”intervallet” 76-100 sau, hvor vi kan oppnå mest effekt i form av produksjonsøkning.

Undersøkelser fra Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning viser at lønnsomheten er dårligst for produsenter med færre enn 100 vinterfôra sauer, og best for de med mer enn 200 vinterfôra sauer. Det kan være at produsentenes innsats i fjøset blir enda større når saueholdet har større betydning for familieinntekta.

Når det gjelder struktur i saueholdet, må det sies at det absolutt ikke er ulovlig at flere produsenter samarbeider. Men når de sparer investeringer gjennom felles fjøs, får stordriftsfordeler i produksjonen og frigjør arbeidstid til bruk i andre produksjoner, kan de ikke vente å få samme tilskudd per dyr som om de fortsatt hadde småskala-produksjon.

Samtidig vil jeg understreke at det er viktig at også de mindre bruka fortsetter sitt sauehold, ikke bare ut fra bidraget til produksjon av sauekjøtt, men de er også viktig for at vi skal klare å ivareta kulturlandskapet vårt.

Kvalitet - Matspesialiteter
Norsk landbruk har store muligheter til å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i å produsere matspesialiteter. Departementet har derfor tatt initiativ til et ”taktskifte” i vårt arbeid med å bidra til produksjon av matspesialiteter. I Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon er det etablert en egen vekstsatsing for å styrke bedrifter som ønsker å produsere matspesialiteter til et større marked.

I tillegg til økonomiske virkemidler har vi også juridiske virkemidler. Importvernet er en basis for norsk matindustri og jordbruk. Men i forhold til områder som bl.a. Mattrygghet, Rovvilt, Dyrehelse/dyrevelferd og mange andre tiltak kunne også nevnes som områder hvor vi bidrar både med økonomiske og juridiske tiltak. For å bevare det gode omdømme som norsk sau/lam har hos forbrukerne er det viktig å ha en god dyrehelse.

Norsk lammekjøtt fikk mye skryt på Bocuse d’ Or - kokkekonkurransen i Stavanger i fjor. Det norske lammekjøttet er et produkt norsk landbruk kan være svært stolt av! Kvalitet gir bedre pris til produsentene og sikrer avsetningen av kjøttet hos de norske forbrukerne.

Produksjon av matspesialiteter gir mulighet for å oppnå gode priser i markedet og til å ivareta norsk mattradisjon og matkultur! Det er de lokale produktene som gjør matstrategien ”Smaken av Norge” mulig! Både dagligvarekjedene og matindustrien har tatt tak i disse mulighetene med redusert satsing på bulk og billig, med overgang til nisjemat og spesialiteter.

Kan ”lam rett fra fjellet” regnes som et økologisk produkt? Er det mulig?
Skal vi klare målet om støtte og legitimitet i samfunnet, må vi ha et miljøvennlig norsk landbruk og produsere de varene som forbrukerne etterspør, ikke minst økologisk produserte matvarer.

Tidligere i år lanserte jeg handlingsplanen for å nå målsettingen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk: ”Økonomi, agronomi – økologi!”  Satsingen på økologisk produksjon er viktig. Økologisk produksjon spiller en sentral rolle som et korrektiv og en spydspiss i vårt arbeid for å gjøre norsk landbruk mer miljøvennlig.

Markedet for økologisk mat er nær fordoblet siden 2006. Volumene begynner derfor nå å bli betydelige. Dette representerer et marked vi i størst mulig grad må fylle med norske produkter. Økologisk mat skal være en inntektskilde for norske bønder.

For å følge etterspørselen må vi ha flere produsenter med økologisk drift. Vi ser at det er store forskjeller mellom fylker i omlagt areal. Også innad i fylkene er det store forskjeller.

Ser vi nærmere på de kommunene som har mye økologisk areal og de som ikke har det, klarer vi ikke å forklare disse variasjonene ved hjelp av de generelle rammevilkårene for økologisk drift. Mye tyder på at naboeffekten er svært viktig. Når den første, andre og tredje bonden i en bygd legger om til økologisk, så kommer også den fjerde, femte og sjette. Denne naboeffekten vil vi støtte opp under. Vi vil øke innsatsen i de områdene som får til og kan dokumentere økt økologisk produksjon.

Norsk lam og sau produseres i dag på en slik måte at steget over til økologisk produksjon ikke er så langt. Det er lettere å legge om saueproduksjonen enn produksjoner som er mer avhengig av kraftfôr. Vi har hatt en betydelig innsats for å øke økologisk saueproduksjon, blant annet gjennom gratis rådgivning og økte tilskudd til økologisk saueproduksjon. 

Jeg mener at det er grunnlag for en større satsing på økologisk produksjon av sau og lam i Norge. Det er viktig for meg å understreke at satsingen på økologisk saueproduksjon ikke alene er et tiltak for å nå målsettingene innenfor økologiområdet. Snarere er det slik at jeg mener dette er en god strategi for sauenæringa generelt. En økologisk saueproduksjon vil videreutvikle den positive og miljøvennlige profilen norsk sauenæring allerede har.
Jeg er klar over at økologisk sauehold kan gi redusert produksjonsomfang pga. krav til besetningstetthet og avlingsnedgang i grovfôrproduksjon. Det vil da være viktig å ta i bruk mulig ekstraareal til fôrproduksjon. Jeg vil også vise til at høyere pris og tilskuddene til økologisk vare, vil bidra til å gjøre omlegging til økologisk drift mer lønnsomt. Dessuten er det gjennom investeringsvirkemidlene en prioritering av økologiske produsenter som må gjennomføre nødvendige tilpasninger av husdyrbygningene.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at det fortsatt skal være legitimt å være konvensjonell sauebonde! Den økologiske satsingen må være en del av en strategi for en samlet sauenæring.
Skal vi lykkes med å øke økologisk produksjon enda mer, er det nødvendig med en dugnad mellom det offentlige, rådgivningsapparatet og hele verdikjeden fra produsent til butikk.