Tale: Skog og klima til ministermøtets "TEMA Skov og klima"

Det norske klimaarbeidet i regjeringsregi har pågått i lang tid. Helt siden den første klimameldinga i 1994 har skogbrukets representanter framholdt skogens betydelige evne til å ta opp CO2 og lagre karbon i trevirke og jordsmonn. Igjen er det fotosyntesen som gjør jobben - vår oppgave er å passe på at disse prosessene utnyttes effektivt.

Denne Regjering har løftet skogen inn i klimapolitikken på en helt annen måte enn hva vi har sett tidligere - noe som også ble stadfestet gjennom Klimameldinga i 2007 og Klimaforliket på Stortinget tidlig i 2008.

Regjeringen la 29. mai i år fram en stortingsmelding om klima og landbruk. I denne beskriver vi skogens evne som CO2-støvsuger og CO2-bank og at det er avgjørende at skogen utnyttes aktivt. I vekstfasen har trærne støvsugerevnen, og deretter bør trevirket brukes i bygninger og konstruksjoner i stedet for mer energikrevende materialer. Samtidig bør vi bli vesentlig flinkere til å utnytte topper, greiner og annet hogstavfall - samt trevirke fra hus som rives - til energiformål.

Jeg vet noen hevder at vi burde lagre karbon i trevirke ved å la skogen stå, ja noen mener til og med at skogen skal stå som passivt karbonlager, mens vi fortsetter å brenne fossilt brensel - og at dette vil gi den beste klimaeffekten.

Dette er feil!

Den beste måten å bruke skogressursene som klimaredskap, på er å øke hogsten slik at vi kan erstatte mer fossilt brensel – og samtidig drive et aktivt skogbruk der vi bygger opp ny skog. I klimasammenheng er det faktisk slik at jo mer intenst vi utnytter skogen og bygger ny skog - jo større klimagevinst får vi.

Skogen er vårt viktigste økosystem på land og den har en rekke funksjoner for det biologiske mangfoldet som vi må ta vare på. Når vi skal vinne kampen mot klimaendringene er vi avhengige av et naturmangfold i balanse.

Derfor vil forslaget om en ny naturmangfoldlov som Regjeringen nettopp har lagt fram vil bli viktig for oss. Den blir et redskap for bedre avveiinger mellom bruk og vern og den får bedre bestemmelser om erstatning ved vern. Jeg mener likevel at den største gevinsten er at vi kan bruke denne loven som et fundament for å øke aktiviteten i skogbruket - utnytte ressursene mer aktivt og samtidig mer bærekraftig.

I meldinga har vi vurdert og utredet tiltak som til sammen vil gi økt CO2-opptak i størrelsesorden 10 mill tonn pr år etter hvert som tiltakene gir full effekt.

Om vi kommer til å makte så store tiltak vet vi ikke pr i dag - men det er altså fullt mulig å gjennomføre nye klimamotiverte tiltak i skogen i denne størrelsesorden - og for den del enda større omfang enn dette.

Dette er utfordringer både skognæringen og hele landet står overfor. For vår del har denne Regjeringa gjeninnført skogpolitikken og styrket de økonomiske virkemidlene rettet mot skogbruket. Og på skogeierhold har man utviklet aktivitetskampanjen ”Tid for skog” som innebærer klare ambisjoner om økt oppbygging av skog og økt bruk av skogressurser.

Skal vi nå våre mest ambisiøse mål må vi nok ta i enda kraftigere, og jeg vil invitere skognæringen til drøftinger om hvordan vi kan komme videre i dette arbeidet.

Landbruket kan også bidra til å kutte utslippene fra andre sektorer. Det største potensialet ligger i bioenergien som landbruket kan levere.

Det er et stort potensial for større produksjon av bioenergi enn i dag.

Regjeringens bioenergistrategi har som mål å skape 14 nye TWh innen 2020. Vi har rikelig med råstoff å ta av. Det er et mål å utnytte greiner og topper som ligger igjen etter hogst - det som nå kalles GROT - mer enn vi gjør i dag - ikke minst siden dette faktisk rapporteres som utslipp i klimasammenheng. Vi pådrar oss her et utslipp uten at energien utnyttes til å erstatte fossil energi. Dette vil vi forsøke å endre på ved å utforme virkemidler som gjør utnytting av GROT lønnsomt. Regjeringens nye flistilskudd vil gi et viktig bidrag i den retningen.

Landbruket er godt i gang med å utnytte bioenergien selv. Jeg anser det derfor ikke som et særlig strengt mål å fase ut all bruk av fyringsolje i landbruket innen 2020.

Videre må landbruket øke leveransene av miljøvennlig energi til andre sektorer. Det er et viktig satsingsområder for regjeringen. Etter at jeg ble landbruksminister har vi hatt fire muligheter til å øke satsingen på skogbruk og bioenergi. I budsjettet for 2009 ble bevilgningene økt. Dette ble fulgt opp med en ekstraordinær bevilgning i regjeringens tiltakspakke som ble presentert i januar. I forbindelse med årets jordbruksavtale styrket vi bevilgningen til bioenergi og skogbruk over Landbrukets utviklingsfond. I tillegg styrkes satsingen ytterligere i revidert nasjonalbudsjett. Til sammen gir dette en økning i midlene på 159 millioner kroner på mindre enn ett år.