Tale: Åpning av Toten eggpakkeri

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette arrangementet som markere to viktige milepæler for Toten eggpakkeri

1. Åpningen av dette nye bygget .
2. Oppstarten av økologisk eggproduksjon

Jeg vil gratulere Toten eggpakkeri med denne satsningen som er både fremsynte og helhetlig. Økologisk eggproduksjon i et bygg der energisparing står i fokus viser i disse klimatider evne til helhetlig tenkning med løsninger for fremtiden: 

• Jordvarme og vannbåren varme
• Til oppvarming, kjøleanlegg og vifte
• 70 -75 % reduksjon i energiforbruk

Det er viktig at landbruket - i hele verdikjeden - finner miljøvennlige produksjonsmetoder, og at det er positivt at Toten eggpakkeri nettopp har gjort det med sin satsing på jordvarme

Toten eggpakkeri har som slagord ”Skal du ha ferskere egg må du kjøpe ei høne”.
Dette viser vilje til å posisjonere seg på kvalitet i eggmarkedet. Vi ser at forbrukere i stadig større grad stiller stadig større krav til maten, både med tanke på kvalitet, presentasjon og hvordan den er produsert.

Når Toten eggpakkeri nå ikke bare satser på ferske egg, men økologiske ferske egg, posisjonere Toten eggpakkeri seg ytterligere innen markedet for egg. Dette tror jeg er lurt. Budskapet ut til forbrukerne blir enda tydeligere og Toten eggpakkeri melder seg på i et marked som har vist sterk vekst de siste årene.

Økologisk matproduksjon og forbruk er et satsningsområde for den rødgrønne regjeringen. Når den rødgrønne regjeringsperioden startet opp i 2005 sa vi at 15 % av matproduksjonen og forbruket skulle være økologisk i 2015. Dette er kanskje det mest konkrete målet vi har i landbrukspolitikken, og det har vist seg å være et framsynt mål.

Den rødgrønne regjeringen har vist at den satser på økologisk produksjon gjennom:

• Styrket de direkte tilskuddene
• Økt prisnedskrivningen på korn
• Lansert en kampanje for økologisk korn
• Spisset utviklingsarbeidet på økologisk matproduksjon og forbruk gjennom handlingsplanen ”agronomisk, økonomisk - økologisk!”

Økologisk produksjon skal ha en spydspissfunksjon og være et korrektiv i landbrukets miljøarbeidet. For å få til dette er kunnskap en nøkkelfaktor. Mange av de spørsmål som i dag debatteres rundt matproduksjon, det være seg helse, miljø og klima eller matsikkerhet, er viktige spørsmål næringen må ta på alvor. God agronomi og forståelsen av hvilken betydning ulike agronomiske metoder har for slike spørsmål, er og vil bli enda viktigere. Erfaringene viser også at nettopp agronomien er en av de faktorer mange dyktige bønder synes er spennende ved økologisk produksjon.

Norsk landbruk må ha som mål å dekke etterspørselen etter økologisk mat. I handlingsplanen legger vi vekt på at det skal være en balansert utvikling innen de ulike sektorene. Forbruksveksten fra 2006 til 2008 var større enn produksjonen, og kjedene utfordret oss på å øke den økologiske produksjonen. Vi må unngå en situasjon der tilgang på råvare er til hinder for ytterligere vekst av omsetningen av økologisk mat.

Derfor har vi blant annet startet en kampanje for å øke økologisk kornproduksjon. Den økologiske kornproduksjonen har vært og er en flaskehals for videre utvikling i Norge. Blant annet for utviklingen av økologisk fjørfè og svinehold. Det trengs mye mer økologisk fôrkorn. På mange måter representerer kornet derfor nøkkelen for å ta utviklingen av økologisk produksjon et steg videre. Alle kornprodusenter i Norge får nå tilbud om rådgivning og veiledning om økologisk kornproduksjon. I jordbruksoppgjøret har vi gjort vårt for at økologisk kornproduksjon skal være økonomisk gunstig (det gis 300 kr per daa). I tilegg vil de som legger om til økologisk produksjon i kampanjeperioden bli belønnet ytterligere med inntil 100 kroner per dekar.

Derfor er et er gledelig å se at de nye tallene fra Debio viser at rekrutteringen innen økologisk produksjon er økende. Økningen i areal under omlegging fra 2007 til 2008 økte hele 35,6 %. Så langt i 2009 har 273 nye produsenter meldt seg inn i Debios kontrollordning for økologisk landbruk. Totalt finnes det nå 2863 økobønder i Norge. Det er en økning på 6 prosent i løpet av første halvår, og foreløpige tall viser at korn er blant de produksjonene som øker mest. Dette er en viktig utvikling for å sikre tilgang på økologisk fôr.

5,1 % av Norges jordbruksareal drives i dag økologisk. Det er fortsatt et stykke igjen til 15 %, men om vi bryter ned tallene på fylkesnivå og kommunenivå, finner vi store forskjeller. Når vi ser litt på disse forskjellene finner vi ingen god forklaring på hvorfor noen har en høy andel økologisk produksjon mens andre ikke har noe økologisk areal. Flere steder ser rammevilkårene for økologisk produksjon ut til å være like gode. Likevel er det altså noen områder som tydeligvis får til økologisk produksjon, mens sammenlignbare områder ikke gjør det.

Her tror vi at naboeffekten er svært viktig. Mye tyder på at når den første, andre og tredje bonden i en bygd legger om til økologisk, så kommer også den fjerde, femte og sjette. For å forsterke denne effekten har vi nylig opprettet økologiske foregangsfylker der noen utvalgte fylker gis et ansvar for å dra utviklingsarbeidet innen for egne ansvarsområder innen økologisk produksjon og forbruk. Dermed spisser vi det økologiske utviklingsarbeidet på regionalt nivå.

Økologisk mat har vært en raskt voksende internasjonal trend. I Europa har veksten i omsetning av økologisk mat vært på mellom 10 og 15 % årlig siden 2004. Omsetningen i det Europeiske markedet er beregnet til å ligge på 16 mrd euro i 2007.  Litt avhengig av kronekursen er dette mellom 1 og 1.5 ganger det totale norske dagligvaremarkedet.

Statistikken viser at verdien av den økologiske maten i Norge er nærmere 1 milliard kr på årsbasis. I fjor økte omsetningen med 25 %.

Vi kan ikke forvente like sterk vekst hvert år. Særlig finanskrisen har ført til større vekt på billig mat, og mye tyder på at dette har gått på bekostning av blant annet økologisk mat. Likevel tror jeg at veksten i omsetningen av økologisk mat vil ta seg opp og fortsette. Rett og slett fordi fremveksten av bevisst forbrukere ikke lar seg reversere. Samtidig er jo effekten av finanskrisen i Norge at svært mange har fått mer å rutte med som følge av lavere renter og et relativt stabilt arbeidsmarked, ikke mindre.

I dag er det ca 1.100 økologiske produkter til salgs i norsk dagligvare, men det er store variasjoner mellom kjedene og mellom butikker. Toten eggpakkeri skal levere til Norgesgruppen. Meny og Ultra er i dag kanskje de som best eksponerer og selger økologisk mat

Økologiske egg utgjør mellom 4, 5 og 5 % andel av alle eggene som blir solgt, og har hatt en kraftig vekst de siste årene. Økologiske egg er en av de varegruppene ved siden av økologisk barnemat og økologiske gulrøtter der volumene begynner å bli betydelige.

Det koster mer å produsere økologisk og forbrukerne må forvente å betale en merpris. Likevel er en videre vekst i omsetning avhengig av tilgjengelighet og pris. Priser som er to og tre ganger så høye som konvensjonelle varer r videre vekst i forbruket.
 
Dette har Rema 1000 fått erfare. De melder om en salgsøkning på økologiske egg på 200 % etter at de satte ned prisen.

I følge Debios oversikt er det 120 000 økologiske verpehøns. Jeg håper at Toten eggpakkeri er med på å gjøre utbudet av ferske økologiske egg enda bedre og at vi får enda flere økologiske eggprodusenter. Dermed slipper vi som vil ha ferske økologiske egg å kjøpe høna sjøl.