Tale: Lansering av Villsau frå Norskekysten som en Beskytta geografisk nemning

Kjære villsauentusiaster!

Det er hyggelig å se at så mange har funnet veien til denne lanseringen av Villsau frå Norskekysten som en Beskyttet geografisk betegnelse. 

Villsau frå Norskekysten har nå blitt en del av den eksklusive familien av mat med lokal identitet, som nå har fått produktbetegnelsen beskyttet i Norge.

Nylig hadde jeg gleden av å dele ut hedersprisen i viltklassen under NM i kjøttprodukter. I den forbindelse kom jeg inn på den nye stortingsmeldingen vi arbeider med. Her vil vi signalisere et fortsatt aktivt og variert landbruk over hele landet, og fortsette slik denne regjeringen hittil har satset, blant annet ved å stimulere grovfôrbasert husdyrhold, som er viktig for distriktene. 

For vi har en rekke naturgitte fortrinn rundt om i landet som også setter sitt preg på husdyrfôret. Det gjelder fortrinn knyttet til klima, topografi, geologi og lysforhold. Planter får en annen fettsyresammensetning når plantene vokser for eksempel høyt til fjells. Ifølge forskningsdirektør Einar Risvik ved Nofima gir dette maten en spesiell kvalitet. Og kvalitet skal settes først.

Ta for eksempel Lofotlam, som har fått støtte fra ett av våre viktigste virkemidler – Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon. Kulturlandskapet i Lofoten byr på frodig beitegras og næringsrike urter. Havsalt overrisler beitene, preger plantesammensetningen og påvirker kvaliteten på lammekjøttet. Lofotlam er blitt en attraktiv merkevare med god kjøttfylde, mørt kjøtt med en særegen, naturlig aroma. I tillegg forteller det en god historie. 

I den videre kjøttproduksjonen ønsker vi derfor både å stimulere den ordinære volumproduksjonen og den mer småskala preget produksjonen som har denne type regionale konkurransefortrinn. Det vil bidra til enda større spenn og mer å velge mellom i kjøttdisken.

Slik er det på mange måter også med villsau; - det settes bestemte krav til fôret for å få Beskyttet betegnelse.

Om Beskyttede betegnelser
Jeg vil si litt om Beskyttede betegnelser. Landbruks- og matdepartementet etablerte merkeordningen i 2002. Hovedmålet er å bidra til økt næringsutvikling og verdiskapning i norsk matproduksjon og sikre forbrukere pålitelig informasjon om produktets geografiske tilhørighet, tradisjon og særegne kvaliteter.

Beskyttede betegnelser er lik tilsvarende ordning i EU og som har gitt produkter som Roquefort, Mozzarella, Parmaskinke m.fl. et juridisk vern mot etterligninger. Erfaringene fra EU har vist at opprinnelsesmerking som kombinerer kriterier for geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg, har ført til økt omsetning og økt lønnsomhet både hos primærprodusentene og næringsmiddel - produsentene. 

Norske produsenter som kan dokumentere at de produserer produkter med særpregede kvaliteter som er knyttet til et geografisk område, råvarebruk og produksjonsmetode kan søke om en Beskyttet betegnelse. Det omfatter både landmat og sjømat.

Villsau frå Norskekysten er det 18. produktet som oppnår en beskyttet betegnelse i Norge. Tørrfisk fra Lofoten, Sider frå Hardanger, Rakfisk fra Valdres og Gulløye(som er en potet) fra Nord-Norge er eksempler på andre matspesialiteter som har oppnådd en Beskyttet betegnelse. På søkerlisten står bl.a. Fenalår fra Norge og Høgfjellslam frå Nord-Gudbrandsdal.

Beskyttede betegnelser er en konkurransestrategi
Merkeordningen beskyttede betegnelser inngår i Regjeringens arbeid med å øke omfanget av og interessen for mat med særpreg. 

Norsk Spisefakta konkluderer med at interessen for norske matspesialiteter økte i perioden 2005 – 2009. Disse funnene underbygges også av undersøkelser AC Nielsen har gjennomført om etterspørselen etter norsk mat med særpreg i dagligvarehandelen. 

Undersøkelsen viste at kategorien lokalmat hadde størst etterspørselsvekst med vel 7 % det siste året, nesten dobbel så stor vekst som de andre kategoriene.

Også forbrukerpolitisk er dette viktig. Det handler om å synliggjøre produkter og skape tillit hos forbruker. Det handler om å utforme et profesjonelt merkebudskap som kommuniserer produktenes unike kvalitet, historie, symbolverdi og geografiske tilhørighet. Dette vil på sikt bidra til å bygge en kvalitetsimage for norsk mat som både assosieres med det tradisjonelle og det moderne.

Derfor er det laget en egen produktforskrift som spesifiserer krav til råvare, produksjonsmetode, geografisk produksjonsområde etc. 

Kun produsenter som oppfyller kravene i produktforskriften og er som godkjent, vil ha rett til å bruke den beskyttede betegnelsen. Forbrukerne vil dermed, ved å velge merkede produkter, være sikret at disse oppfyller visse krav om geografisk tilknytning, råvarebruk og produksjonsmåte, samtidig som produsentene av den beskyttede betegnelsen vil være beskyttet mot produktetterligninger. Mattilsynet følger opp og kontrollerer at produksjonskriteriene faktisk overholdes.

Regionalpolitisk er dette viktig fordi produkter med en beskyttet betegnelse kan bidra til et sterkt regionalt omdømme som igjen tjener fellesskapet og bidrar til nærings- og samfunnsutvikling gjennom flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Merkeordningen vil dessuten være en styrke for Norge som reiselivsmål og matland. 

For og lykkes er det viktig at produsentene organiserer seg i nettverk og produsentsammenslutninger. Videre vil jeg understreke betydningen av at aktørene spiller på lag; matprodusenter, handel, kokkemestere, forskning og forvaltning. 

Ikke minst er handelens bidrag gjennom å gi produsentenes matspesialiteter innpass i butikk vesentlig. Det er gledelig å registrere at det har blitt flere lokale og regionale produkter i butikkene de siste årene - og det er viktig at handelen følger opp dette videre.

Til produsentene av Villsau frå Norskekysten:
Vi er her for å markere at Villsau frå Norskekysten har oppnådd en Beskyttet betegnelse. 

Villsau frå Norskekysten kommer fra rasen Gammalnorsk sau som har beitet ute langs kysten hele året med god tilgang på kystlynghei. Denne driftsformen har en meget lang tradisjon - helt tilbake til vikingtiden. 

Det arbeidet som villsauentusiaster har lagt ned, både for å ivareta sauerasen som har vært utrydningstruet, og den tradisjonelle driftsformen, er i tillegg til å være en viktig ivaretakelse av norsk matkultur også en viktig innsats for å bevare det norske kulturlandskapet langs kysten.

Ved kjøp av Villsau frå Norskekysten får forbrukerne et produkt som har et særpreg som skyldes en kombinasjon mellom rase, driftsform og beiteforhold langs kysten av Norge – og i tillegg får de et produkt med en unik historie – dette er noe vi vet at forbrukerne gjerne vil ha.

Til dere produsenter har jeg en oppfordring: - bruk logoen med Beskytta geografisk nemning! Markedsføring av ordningen må nemlig skje i et samarbeid mellom produsenter og det offentlige. Hvis dere som merkebrukere ikke bruker logoen som bevis for beskyttelsen, vil LMDs midler til markedsføringen av ordningen uansett komme til kort.

Jeg har så gleden av å overrekke en plakett til representanten for Produsentorganisasjonen Villsau frå Norskekysten som et bevis på at Villsau frå Norskekysten har fått en Beskyttet geografisk betegnelse.

Gratulere med dagen og lykke til i det videre arbeidet!